Anna Backer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Backer.

Anna Backer, født Anne Sofie Fredrikke Friis Giebelhausen (født 5. oktober 1868 i Fredrikstad, død 6. desember 1942 samme sted) var kvinnesaksforkjemper og sosialpolitiker. Hun var grunnlegger av Norges Katolske Kvinneforbund (NKKF) og Fredrikstad Krets av Norges Røde Kors, og hun sto bak en rekke sosiale tiltak retta mot kvinner og barn.

I Fredrikstad bys historie skildrer Martin Dehli henne slik: «Den mest særpregede av disse kvinneskikkelser i det politiske liv var vel fru Anna Backer, dr. Giebelhausens datter. Hennes interesser spente over et vidt felt fra kvinnesak til humanitære og sosiale spørsmål og idrett, og hennes engasjerte samfunnssyn førte henne inn i politikken. Under valgkampen til Stortinget i 1909 [...] holdt hun en mengde politiske foredrag. Hun regnet seg til Frisinnede Venstre, og uttalte at hun mht arbeiderspørsmålenes løsning stilte seg på «Frisinnede venstres ytterste fløy».»[1]

Slekt og familie

Hun var datter av lege Fredrik Waldemar Giebelhausen (1837–1910) og Marie Elisabeth Friis (1841–1906). Faren var kommunelege i Fredrikstad, og var en vel ansett mann som blant annet grunnla Fredrikstad legeforening og Fredrikstad Arbeiderforening og som var ordfører i Fredrikstad, mens mora var ei danskfødt prestedatter. Anne Sofie Fredrikke var nest eldste i en søskenflokk på åtte. Et av barna døde før ettårsdagen, men de sju andre levde opp. En av hennes søsken var fotografen Fredrik Friis Giebelhausen.

Den 10. september 1893 ble hun gift med trelastagent Zacharias Backer (1867–1940), sønn av trelasthandler i Drammen Lars Zacharias Backer av slekta Backer. Paret fikk fem barn:

  • Finn Backer (1894–1963).
  • Gudrun Backer (1895–1905).
  • Kjell Backer (1897–1917).
  • Marie Elisabeth Backer (f. 1900).
  • Zacharias Backer (1902–1955), gift med Dorris Olsen 23. april 1937.

Liv

Anna Giebelhausen vokste opp i et godt hjem i Nygaardsgata i Fredrikstad. Faren hadde flytta til Fredrikstad tre år før hun ble født, året etter at han hadde tatt medisinsk embetseksamen og vært frivillig i andre slesvigske krig. Han hadde et sterkt sosial engasjement, blant annet som leder av sunnhetskommisjonen og som kommunelege i Fredrikstad. Fra 1889 til 1904 var han ordfører i byen; han satt i bystyret som representant for Høyre.

I 1896 hører vi for første gang om Anna Giebelhausen som organisasjonsmenneske. Hun stilte til valg i Fredrikstad Skiklubb, og fikk flest stemmer da det første styret skulle velges. Hun fikk 77 stemmer og ble viseformann, mens en mann som fikk 76 stemmer ble formann. Vi kjenner ikke til hva hun tenkte om dette, men kan vel ane at hun ikke ble mindre sikker på at det var på tide å gjøre noe for kvinners stilling i samfunnet.

I 1898 konverterte Anna Backer til katolisismen. Hennes mann fulgte henne ikke, men han motsatte seg ikke at de tre barna som var født da fulgte med, og de to som ble født etter konversjonen ble døpt katolsk. Det er ikke mye som er kjent omkring dette, så en vet ikke hvordan hennes vei til Den katolske kirke gikk. St. Birgitta menighet i Fredrikstad hadde blitt oppretta i 1879, og St. Josephssøstrene etablerte seg i byen med St. Josephs hospital. Med det sosiale engasjement hun viste senere er det ikke vanskelig å tenke seg at søstrene kan ha vært en viktig inspirasjonskilde. Det vi vet er at Den katolske kirke ble et anker for henne. Hennes sønnesønn Finn Backer kunne forteller at da et av hennes barnebarn skulle døpes var hun gudmor. Han skulle hete Tor, men da hun fikk spørsmålet om hva barnet skulle hete svarte hun resolutt «Tor Olav».[2] En norrøn gud var ikke nok, det fikk være et helgennavn også.

Det første sosiale engasjementet vi kjenner til kom i 1903, da hun fikk i gang en ordning med gratis melk til barn. Man var klar over hvor viktig melk var for å fylle barns ernæringsbehov, og i byene var melk ofte mangelvare blant de dårligere stilte.

I 1911 ble hun valgt inn i bystyret for Frisinnede Venstre. hun ble sittende i seks år, men meldte etter første periode overgang til Høyre, som hadde vært farens parti. hun hadde da også klart stått på høyresida i Frisinnede Venstre, så dette var ikke noe stort ideologisk skifte. Som politiker var hun opptatt av sosiale spørsmål, avholdssak og kvinnesak. Hun var også medlem av skolestyret i seks år og av fabrikktilsynet i seks år. Det siste, at ei høyrekvinne fra de høyere klasser satt i arbeidertilsynet, falt ikke i god jord i arbeiderbevegelsen. Hennes sosiale engasjement redda henne nok fra en større strid om dette.

Da de castbergske barnelover var oppe til debatt i 1914 holdt Anna Backer et innlegg på et møte arrangert av Fredrikstad og Omegns Kvindesaksforening. Hun var tilhenger av den delen av loven som sa noe om forsorg for barn født utenfor ekteskap. At fedrene skulle tvinges til å betale mente hun at alle kvinner nok var tilhengere av. Men retten til farens slektsnavn og arv var hun mot, for dette ville utviske den kristelige moral. Her var hun på linje med Høyre og med både det protestantiske og det katolske kristen-Norge, men hun kom på kant med kvinnebevegelsen. Hun leste opp en resolusjon mot barnelovene, og ba de som ikke støtta den om å forlate salen. Et sted mellom 200 og 300 forlot møtet, mens omkring 500 ble igjen - men det er nok tvilsomt om alle de som ble igjen egentlig støtta resolusjonen. Da Fredrikstad Arbeiderpartis Kvinneforening hadde et møte to dager senere var det 700 til stede, og de vedtok en resolusjon til støtte for hele lovforslaget.

Under første verdenskrig var Anna Backer leder for Kvinders Arbeide i Krigstid, som jobba for beredskap i tilfelle Norge skulle bli trukket inn i krigen. Blant annet sydde de 1000 sett undertøy og strikka 300 par strømper. Det var en reell fare for at Norge skulle komme med i krigen, spesielt med tanke på vår store handelsflåte, men heldigvis gikk det ikke slik. Organisasjonen overlevde uansett, og ble omdanna til en hjelpeorganisasjon for fattige. I 1922 drev den et suppekjøkken for arbeidsløse, i den vanskelige tida som fulgte etter krigen.

Da spanskesyken kom rett etter første verdenskrig ble sykehusenes kapasitet raskt sprengt. Anna Backer var med på å opprette et kvinnelasarett i samarbeid med Fredrikstads Sanitetsforening og legene i byen. Her kunne hun åpenbart trekke veksler på slektskapet til den da avdøde kommunelege Giebelhausen. Hun mottok Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats under epidemien.

I 1920-åra var hun engasjert i opprettelsen av et barselshjem i Fredrikstad. Det hadde blitt forelått å opprette et slikt i formannskapet i byen i mars 1917, og Anna Backer var med i en komite som skulle jobbe med saken. Men det skjedde lite inntil 1920, da Katti Anker Møller holdt et foredrag om behovet for barselshjem. Backer hadde da blitt fungerende leder i Fredrikstad og Omegn Kvinnesaksforening, og hun fikk av gårde et brev til formannskapet der foreninga anmoda om å snarets mulig få på plass et barselshjem. Det hjalp tydeligvis, for i 1921 ble det kjøpt inn tomt. Det tok tid før det faktisk ble åpna, for det var en vanskelig tid for byen økonomisk, så det drøyde til slutten av 1920-åra før hjemmet var i drift. I mellomtida hadde Backer, i 1923, grunnlagt Fredrikstad Krets av Norges Røde Kors. Backer skulle senere komme i konflikt med Katti Anker Møller, som var tilhenger av avkriminalisering av abort.

I 1920-åra sank for øvrig kvinneandelen i bystyret i Fredrikstad, noe Anna Backer mente var beklagelig. Den hadde tidligere, fra lokal stemmerett for kvinner ble innført i 1901, vært uvanlig høy i Fredrikstad.

Anne Backer var en tid kasserer i Norske Kvinners Nasjonalråd og styremedlem i International Council of Women. Gjennom sitt internasjonale arbeid kom hun i kontakt blant annet med katolske kvinneorganisasjoner i Frankrike, Tyskland og Storbritannia. I 1910 ble det danna en internasjonal katolsk kvinneorganisasjon, Union Internationale del Ligues Féminines Catholiques. Backer hadde var klar over hvor viktige grasrotorganisasjoner er for å kunne fremme saker, og hun ville gjerne slutte seg til den internasjonale organisasjonen. Men det var bare mulig for organiasjoner å bli medlem, ikke enkeltpersoner. En driftig person som Anna Backer løser greit det dilemmaet; i 1924 grunnla hun Norske Kvinders Katolske Forbund, senere Norges Katolske Kvinneforbund (NKKF). På stiftelsesmøtet i oktober 1924 hadde biskop Johannes Olav Smit gitt sin tilslutning ved å sende sokneprest Olaf Offerdahl som sin representant. Han kjente, som eneste mann i rommet, sin besøkelsestid og nøyde seg med å velsigne forsamligna før han ga ordet videre til Anna Backer. Hun ble valgt til forbundets første leder, og det vervet hadde hun til 1934. For sin innsats for Den katolske kirke mottok hun den pavelige fortjenstmedaljen Pro Ecclesia et Pontifice («For kirken og paven»).

I 1930-åra møtte familien Backer vanskeligere tider. Zacharias Backer gikk konkurs, og de måtte selge sitt herskapelige hus «Villa Zachna» med adresse Kongens gate 2 på Cicignon. Han døde i 1940, og etter hans død ble det enda trangere økonomisk for Anna. I oktober 1940 måtte hun søke om midler fra Ths. W. Schwartz og Frues Familielegat, og hun fortalte da at den eneste inntekt hun hadde var en månedlig gave fra slektninger.

Den 6. desember 1942 gikk hun som vanlig i St. Birgitta kirke om morgenen og mottok nattverden. Hun døde så senere på dagen, og dette hadde vært hennes høyeste ønske: At hun skulle få motta nattverden, som for katolikker er spesielt viktig fordi katolske lære sier at det virkelig er Kristi legeme og blod, på sin dødsdag.

Referanser

  1. ↑ Dehli, Martin (1973): Bind 3, side 462.
  2. ↑ Andresen 2016: 34.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anna_Backer&oldid=2535586»