Rauøy fort
Rauøy fort er et kystfort som inngår i Ytre Oslofjord festning. Det ligger på Rauøy, vest i tidligere Onsøy kommune (nå Fredrikstad kommune), og er fortsatt i militær bruk selv om dets verdi som forsvarsverk for Oslofjorden er begrenset.
En kombinasjon av artilleri og miner skulle danne en ytre sperre av Oslofjorden mellom Rauøy og Bolærne fort på vestsiden av fjorden. Disse skulle beskytte både Marinens hovedbase på Karljohansvern i Horten og hovedstaden.
Etableringa av fortet ble påbegynt av Festningsartilleriet i 1913. I 1916 og 1918 kjøpte Forsvaret deler av øya, og det ble bygd et provisorisk anlegg som inngikk i nøytralitetsvernet under første verdenskrig. Det ble utstyrt med seks kanoner. Fire av disse var 12 cm kanoner henta fra «Kong Sverre».
I 1930-åra ble fortet modernisert. Det fikk i 1934 to 15 batterier som hver hadde to HKL/50 15 cm Bofors-kanoner. Disse hadde en rekkevidde på 19,5 km. Det ble også montert et luftvernbatteri og lyskastere. I 1939, da det igjen var nøytralitetsvakt i Norge, var mannskapet på hele 200 mann og rundt 20 offiserer, som gjorde tjeneste der i tre måneder av gangen.
Den 8. april 1940 ble Rauøy det første kystfortet som ble varsla om den tyske invasjonsstyrken som var på vei innover fjorden. Rundt kl. 2300 kom bevoktningsfartøyet «Pol III» i kontakt med tyskerne og ble beskutt, og kl. 2310 skjøt mannskapet der opp varselraketter, en hvit og to røde, som signal til Rauøy om fremmede skip i fjorden. Da den tyske flåtestyrken kom lenger inn avfyrte fortets batterier fem skudd, men på grunn av mørke og dis traff ingen av dem. Det ble sendt melding videre, hvilket bidro til økt beredskap lenger inn i fjorden, og da ikke minst av Oscarsborg var klargjort til kamp da flåtestyrken nådde Drøbaksundet.
Fortet ble besatt av tyske styrker 9. april 1940. I 1942 ble kanonen skiftet ut med tyske stykker, og det ble anlagt et tredje batteri med 10,5 cm kanoner. Fra april 1944 brukte okkupasjonsmakten øya til internering av mer enn 500 russiske krigsfanger.
Etter frigjøringa tok Forsvaret igjen anlegget i besittelse, og i 1948 ble resten av øya ekspropriert. Det ble drevet rekruttskole der fra 1947 til 1958, og Forsvarets hundeskole holdt til der fra 1953 til 1959.
I 1960-åra ble det anlagt et batteri med 15 cm kanoner, og i 1974 et med 7,5 cm kanoner. Behovet for mannskap økte kraftig, og på det meste skal det ha vært over tusen mann på øya. På det meste var det rundt hundre bygninger der, omkring halvparten av dem brakker. Et tyvetalls hus står fortsatt, de fleste av dem reist i 1930-åra eller under krigen.
Siden 1980-åra har fortets viktigste funksjon vært trening og øvelse for Forsvarets skoler, Heimevernet og jegerstyrkene. I 1998–1999 ble 10,5 cm-batteriet og to av de fire 15 cm-batteriene demontert, mens de andre 15 cm-batteriene er klassifisert som museumsgjenstander. To moniermagasin fra 1930-åra har blitt freda, mens resten av de militære anleggene er underlagt vernebestemmelser. Pr. 2004 var bare 7,5 cm-batteriet fra 1974 operativt. Det året kom det ut rykter om at øya muligens skulle selges til Smiths venner, men Forsvarsdepartementet benektet dette.
I 2007 ble øya stilt til disposisjon for Hærens jegerkommando. På nordspissen har det blitt åpna for en viss allmenn ferdsel, mens resten av øya fortsatt er militært område uten allmenn ferdselsrett.
Galleri
- Singelfjellet
15 cm kanon i Singelfjellet.Foto: Tommy Gildseth (2013).
Den overbygde inngangen til Singelfjellet.Foto: Tommy Gildseth (2013).
Den overbygde inngangen til Singelfjellet.Foto: Tommy Gildseth (2013).
15cm kanon i Singelfjellet fra innsiden.Foto: Tommy Gildseth (2013).
15cm-kanonen i Singelfjellet sett innenfra.Foto: Tommy Gildseth (2013).
- 75mm-batteriet
75mm tårnkanon.Foto: Tommy Gildseth (2013).
Målestasjon for 75mm-batteriet.Foto: Tommy Gildseth (2013).
Karipanel til 75mm-batteriets tårnkanon.Foto: Tommy Gildseth (2013).
Panserdøren til 75mm-batteriet.Foto: Tommy Gildseth (2013).
- Diverse
Peilestasjon.Foto: Tommy Gildseth (2013).
Utsikt østover fra observasjonsbunker.Foto: Tommy Gildseth (2013).![Minnesmerket over Harald Simon Johansen og Ragnar Kongsgaard som falt 9. april 1940.[1]. Foto: Tommy Gildseth (2013).](/thumb.php?f=Rauoy_minnebauta.jpg&width=150)
Minnesmerket over Harald Simon Johansen og Ragnar Kongsgaard som falt 9. april 1940.[1].Foto: Tommy Gildseth (2013).
![Minnesmerket over Harald Simon Johansen og Ragnar Kongsgaard som falt 9. april 1940.[1]. Foto: Tommy Gildseth (2013).](/wiki/Fil:Rauoy_minnebauta.jpg)
Referanser
- ↑ Våre falne: 537, 731