Tyskestranden skole

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tyskestranden med industraliseringen, skolen markert som Skøien skole omtrent midt på bildet.
Kart: Aker Oppmålingsvesen/Oslo byarkiv (1938).

Tyskestranden skole i daværende Aker herred ble oppført på Tyskestranden/Sjølyst/Karenslyst på en tomt som senere inngikk i Norges Varemesse på Sjølyst, og som i dag er Hoffselvpromenaden 2. Skolen het fra 1896 Bygdø skole, og fra 1920 til den ble lagt ned Skøien skole.

Bakgrunn

Frøen skole i Sørkedalsveien 35 åpnet samtidig og var også en typisk Akerskole som Tyskestranden og de andre. Lagt ned i 1904 og revet i 1962.
Foto: Rovnjev/Oslo Museum (1962).

I byutvidelsen av Kristiania i 1859 ble Bymarken og deler av Aker herred øst for Akerselva innlemmet i Christiania. Fram til 1840 hadde vært vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, kalt rodeskoler. Etter utvidelsen i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom.

I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, amt og kommuner.

Utdypende artikkel: Akerskole

Tyskestranden skole ble bygget en 11 dekar stor tomt på Karenslyst ved utløpet av Hoffselva i Bestumkilen. Arkitekt for den første bygningen var civilingeniør Oluf Nicolai Roll som ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene.

Den første skolebygningen

Grunnplan av den første skolebygningen, dette var tilsvarende for de andre Akerskolene.
Foto: Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år, bind 2 s. 127.

Den første skolebygningen var en laftet trebygning i sveitserstil i en etasje pluss loft og kjeller. Den har saltak med takstein, stående panel i fasaden og grunnmur i naturstein. Skolehuset hadde to skolerom, det ene var på 42 kvm og det andre på bare 28 kvm. I tillegg hadde huset to leiligheter, leiligheten i første etasje hadde stue, kammers og kjøkken, mens leiligheten i andre etasje hadde tre rom, hvorav to med skråtak. Nord for skolehuset ble det bygget uthus, fjøs med plass til kuer, låve og vedskjul. Skolen var klar til å ta imot elever i 1860.

Den andre skolebygningen

Skolebygningen ble med årene nedslitt og hadde fått vann- og råteskader. I 1896 ble det oppført en ny skole på samme tomt, og dette ble den første skolen i Aker i mur. Skolen hadde to fulle etasjer med fire klasseværelser i hver etasje. Det var også plass til sløyd, håndarbeid og skolekjøkken. Imidlertid var det ikke en heldig plassering å ligge nær sjøen med både fuktighet og vond lukt.

Elevgrunnlaget

Elevgrunnlaget var skolebarn fra Bygdøy, Skøyen, Hoff, deler av Smestad, Bestum og Lilleaker. I 1863 var det 79 elever ved skolen, og i 1877 hadde dette økt til 149 elever.

Elevene gikk i tre klasser etter alder, i nederste, mellomste og øverste avdeling, og gikk på skolen to dager i uken 27,5 uker i året. Læreren hadde undervisning seks dager i uken tilpasset de ulike avdelinger.

På timeplanen sto det bibelhistorie, lesing, skriving, regning, sang og lesing i bibelen. De eldste hadde også rettskriving, kirkehistorie, og noe historie, naturfag og geografi.

Nye skoler og -kretser

Skolekretsen ble noe redusert i forbindelse med byutvidelsen i 1878, da området øst for Frognerelva ble en del av Christiania kommune.

Skolekretsen ble delt i 1882 ved åpningen av Lilleaker skole i Lilleakerveien 31. I 1921 åpnet Bestum skole Holgerslystveien 18 og ble egen skolekrets, og dagens Bygdøy skole i Strømsborgveien 12 ble åpnet i 1926.

Nedleggelse

Byggingen av de nye skolene gjorde at Tyskestranden skole, nå med navnet Skøien skole , og som hadde ligget midt i en ganske stor skolekrets, ble ligget litt avsides i forhold til elevgrunnlaget. Samtidig hadde den en vanskelig beliggenhet med hensyn til fuktighet og lå tett opptil industrialiseringen av området. Oså den siste skolebygningen kom etter hvert i dårklig stand.

31. januar 1938 hadde ferdigstillingen av den nybygde Smestad skole kommet så langt at 148 elever og sju lærere kunne flytte dit, med den offisielle innvielsen var ikke før 8. november.

Skolebygningen ble revet etter krigen for å gi plass til den nye messehallen.

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.92106969170758° N 10.679644346237183° Ø