Oslo Kinematografer
Oslo Kinematografer var et kommunalt selskap som eksisterte i perioden 1926 til 2013.
Selskpate hadde administrasjon i Stortingsgata 16 og hadde monopol på å drive kinoene i Oslo med hjemmel i Kinoloven av 1913 som slo fast at ingen offentlig framvisning av kinematografbilder måtte finne sted uten tillatelse av kommunestyret. Kristiania hadde på dette tidspunktet 22 kinoer, alle privat drevet i et helt uregulert marked.
Formålet var å gi publikum gode filmer i skikkelige lokaler, og overskuddet av kinodriften skulle brukes til gode formål. Blant disse var, foruten oppussings- og utbedringsarbeider i de gamle lokalene og bygging av nye kinoer, også støtte byggingen av Folketeaterbygningen (1932-1935), Vigelandsmuseet, Munchmuseet, Oslo Konserthus og Tåsen aldershjem (1937–1941).
Eldorado ble gjenåpnet i 1929 som landets første lydfilmkino, i tillegg etablerte selskapet en rekke nye kinoer rundt i byen: Frogner var påbegynt av private aktører og åpnet som den første nybygde kommunale kinoen i 1926. I 1928 kom Soria Moria og Casino, i 1934 Saga, Verdensteatret (1935) i Folketeaterbygningen, nye Rosenborg (1937), Scala (1937), Jarlen (1938), Klingenberg (1938), Gimle (1939) og Ringen (1939). Sentrum kino var klar til å åpnes i april 1940, men ble først tatt i bruk av i 1945.
Samtidig ble mange av de eldre, private kinoene lagt ned. Fram mot krigen var det bare Palassteatret, Parkteatret, Victoria og Eldorado av de eldre, opprinnelig privatetablerte kinoene som fortsatt var i bruk. Carl Johan Teatret fra 1913 fikk teaterdrift i 1931, mens kinodriften var tilbake i 1952 og varte fram til salen og gården ble revet i 1982.
Ved kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948, hadde Aker elleve private kinoer. De fleste ble drevet av lokale organisasjoner og idrettslag og spilte bare noen dager i uken. Disse fikk konsesjon til fortsatt drift, mens Nordstrand kino, Sinsen kino og Ullevål kino ble overtatt av Oslo kinematografer.
Men økt konkurranse fra nye medier, første fjernsyn på 1960-tallet, deretter var video fra 1980-tallet, DVD fra 1990-tallet og deretter strømming av film over internett, var det en lang utvijkling med nedleggelser av kinoer, særlig uten for Oslo sentrum, og de større kinoene ble ombygget til kinosentre hvor store kinosaler ble delt opp i mindre saler eller hvor mindre saler ble bygget i tilknytning til den opprinnelige salen. Den første kinoen som ble ombygget var Saga i 1981, dette var såpass vellykket at det ble en tilsvarende utbygging på Eldorado, mens Klingenberg, Colosseum og Soria Moria fikk mindre saler bygget til den opprinnelige.
Da Det Norske Teatret i 1985 flyttet ut av Stortingsgata 16, ble teatersalen bygget om til et av oslokinoens flaggskip, Filmteatret, som også ga navn til bygningen som hadde huset Oslo Kinematografers administrasjon siden opprettelsen, Filmteaterbygningen.
Ordningen med kommunale monopol på kinovisning kom under press, og ble endret. Selskapet ble i 1997 omgjort til et kommunalt eid aksjeselskap. Det skiftet navn til Oslo Kino AS i 2007 og ble solgt til Nordisk Film Kino i 2013.
Kinodirektører
- Jens Christian Gundersen 1926–1933
- Kristoffer Aamot 1934–1940
- Gustav Berg-Jæger 1940–1942
- Einar Schibbye 1942–1944
- Birger Ilseng 1944–1945
- Kristoffer Aamot 1945–1955
- Theodor Rosenquist 1955–1958
- Arnljot Engh 1958–1975
- Eivind Hjelmtveit 1975–1993
- Ingeborg Moræus Hanssen 1993–2005
- Cecilie Trøan (kst) 2005–2006
- Geir Bergkastet 2006–2013
Kilder
- Oslo Kinematografer i Oslo byleksikon
- Kinodrift i Oslo byleksikon
- Oslo Kinematografer 40 år. Utg. Oslo kinematografer. 1965. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo kinematografer hos Oslo byarkiv