Birger Ilseng

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra Norges advokater og sakførere, 1932.

Birger Ilseng (født 18. mars 1898 i Porsgrunn, død 19. juli 1955 i Grungevatn) var advokat og NS-medlem.

Han var sønn av meieribestyrer Mathias Ilseng (1866–1917) og Marie f. Buer (1871–1911). Familien bodde i Storgaden 8 i Porsgrunn, men faren gikk konkurs og i 1910 bodde Birger sammen med faren Mathias i Hamar, samt med farens ugifte søster Marie Ilseng. Hun drev kafé i Torvgate 3. Moren og Birgers tre søsken bodde fortsatt i Porsgrunn.

Ilseng tok eksamen artium ved reallinja på Hamar katedralskole i 1917, deretter jusstudiet og juridikum ved universitetet i 1922. Han gjorde tjeneste som sakførerfullmektig i Svolvær fra 1923 til 1924, så dommerfullmektig i Salten sorenskriveri ett år. Han var kort tid i 1925 også sakførerfullmektig på Mysen før han selv fikk tittelen overrettssakfører, det vil si advokat. Han hadde eget kontor fra 1926 i Hamar. Her ble han gift med Annie Borrelly (1904–1995) i 1930, og hadde to døtre. Familien bodde i Høyensalgata 42. Interesser var politikk og «den hvite sporten», og Ilseng ble æresmedlem av tennisgruppa i Hamar Idrettslag i 1935.

Ilseng sto på 6. plass på Nasjonal Samlings liste ved kommunevalget i 1934. Under andre verdenskrig ble han blant annet satt til å forvalte eiendelene til Hamar Arbeiderblad da denne ble stoppet etter Josef Terbovens maktovertakelse. I 1944 ble han kommissarisk formann for Oslo Kinematografer etter Einar Schibbye. I løpet av krigen ble han bobestyrer for eiendeler etter omkring førti jødiske husstander. Etter krigen hevda han at han var motstander av jødeforfølgelsene, og at han derfor først nekta. Han tok allikevel oppdragene, ettersom boene uansett måtte bestyres. Han gjennomførte auskjoner, og i enkelte tilfeller ble boene overdratt helt eller delvis til frontkjempere. Ilseng tjente omtrent tusen kroner per bo.[1]

Etter frigjøringa ble han pågrepet, og den 30. juni er han nevnt i en lang liste med fengslingskjennelser.[2] Saken kom opp for Eidsivating lagmannsrett i januar 1946, og hovedpunktene var at han var leder for Nasjonal Samlings juridiske kontor og bestyrer for bo etter flyktninger.[3] Da rettssaken starta kom det fram en rekke forskjellige anklagepunkter: Medlemskap i Nasjonal Samling og NS Kamporganisasjon, rodeleder i Skarpsno NS, leder for NS' juridiske kontor, ansvar for 44 ulovlig inndratte jødiske bo, kinodirektør i Oslo med mer. Det var klart at han hadde tjent nokså mye på dette, men han oppga å være uten formue.[4]Det kom også fram at han selv hadde kjøpt gjenstander fra bo. Det samla salæret for arbeidet med jødiske bo var på kr 35 000. I noe som ser ut til å være et forsøk på å framstå mer sympatisk overfor retten erkjente han at han ikke hadde noen skrupler med å kjøpte fra jødiske bo, men at han syntes det var ille med flyktninger, altså med motstandsfolk som hadde rømt landet. Han påsto at han hadde kjøpt en del bøker på auksjon uten å vite at de var fra et flyktningbo.[5] Det virker helt usannsynlig, siden det ikke ble holdt hemmelig hvorfor auksjoner ble holdt, og siden han selv holdt på med slike.

Aktor i saken la ned påstand om fem års tvangsarbeid, inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Dommen ble strengere; sju års tvangsarbeid med fradrag av 217 dager for utholdt varetekt, inndragning av kr 40 000 og rettighetstap i ti år. Årsaken til at retten idømte lengre frihetsberøvelse enn påstanden var Ilsengs juridiske utdanning, som den mente var straffskjerpende.[6] Ilseng anka dommen til Høyesterett, der kjæremålsutvalget i juli 1946 henviste den til behandling.[7] I desember samme år ble saken avgjørt, og det endte med at straffen ble satt ned til fem år. Inndragning og rettighetstap ble som i lagmannsretten. Årsaken til at Høyesterett valgte å sette ned straffen, var at Ilseng som straffedømt automatisk mista retten til å drive som sakfører i ti år etter endt soning, og straffen ble dermed hardere enn for andre.[8]

Ilseng døde i en drukningsulykke i Grungevatn i Telemark i 1955, og ble begravet på Vår Frelsers gravlund. Dagbladet refererte: «Sammen med en kamerat fisket han med oter omkring 50 meter fra stranda. Øyenvitner som fulgte deres dramatiske kamp for livet forteller at ulykken skjedde da de to skulle bytte plass i prammen. Den ene mistet balansen, båten veltet og begge falt [i] vannet».

Referanser

  1. ↑ Artikkel i Aftenposten 1945-06-29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ «Fengslingskjennelse over landssvikere» i Nationen 1945-06-30. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ «Eidsivating lagmannsrett» i Morgenbladet 1945-01-11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ «'Kinodirektøren' har et langt synderegister» i Vårt Land 1946-01-17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ «Kinodirektør» Birger Ilseng for lagmannsrett idag i Norges Handels og Sjøfartstidende 1946-01-17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ «'Kinodirektør' Ilseng fikk 7 år» i Norges Handels og Sjøfartstidende 1946-01-18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ «'Minister' Fretheim, politimester August Pedersen og Birger Ilseng for Høyesterett» i Norges Handels og Sjøfartstidende 1946-07-22. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ «Ilseng fikk mindre straff» i Arbeiderbladet 1946-12-14. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder

  • Birger Ilseng i folketelling 1900 for Porsgrunn kjøpstad fra Digitalarkivet
  • Birger Ilseng i folketelling 1910 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet
  • Marie Ilseng i folketelling 1910 for Porsgrunn kjøpstad fra Digitalarkivet
  • Birger Ilseng i folketelling 1920 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet
  • Birger Ilseng i Historisk befolkningsregister.
  • Norsk Kundgjørelsestidende 22. november 1902
  • Norges advokater og sakførere, 1932, s. 238
  • Hedmark fylkes adressebok med skattelikninger 1939/40, s. 37
  • «NS-listen i Hamar», Nasjonal Samling 20. september 1934 s. 6
  • «Oslo-mann druknet på fisketur i Grungevann», Dagbladet 20. juli 1955 s. 9
  • Studentene fra 1917: biografiske opplysninger samlet til 30-års jubileet 1947, s. 129
  • Solbakken, Evald O. (1950). Hamar Arbeiderblad gjennom 25 år: trekk av Arbeiderpartiets pressehistorie i Hedmark fra 1909, s. 60
  • Evensmo, Sigurd (1967). Det store tivoli: film og kino i Norge gjennom 70 år, s. 234
  • Gaalaas-Berg, Nils (1983). Hamar idrettslag tennisgruppen 80 år: 1903–1983, s. 10
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Birger_Ilseng&oldid=2115946»