Forside:Aker

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Aker herred»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Aker
Detalj på veggen til Akers siste herredsbygning i Trondheimsveien 5 i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble slått sammen med Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere og med et areal på 436 km², dvs. 27 ganger så stort som Oslos areal. Aker var landets mest folkerike landkommune.Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Bildet viser 1878-grensestein nr. 31, som står på en fjellknaus nedenfor Baglerfaret 10. Bokstaven "A" for Aker kan ses, i tillegg til kronen og nummeret.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

81 nummererte grensesteiner ble satt opp mellom Kristiania kommune og Aker herred i forbindelse med utvidelsen av Kristiania i 1878, den siste store grenserevisjonen før sammenslåingen med Aker i 1948. Stein nr. 1 sto ved Kongshavn i øst, og nr. 81 sto ved Frognerkilen i vest. Steinene er merket med «A» for Aker på den ene siden, og «K» for Kristiania på den andre. I tillegg er det en krone på begge sider. Steinens nummer er også å finne på begge sider.

De fleste av steinene er laget av grorudgranitt, sannsynligvis framstilt ved steinverkene i Groruddalen. Noen av steinene med tidlige nummer, og som er plassert i bratt og nokså utilgjengelig terreng, er imidlertid av andre bergarter og har en noe annen utforming enn de med høyere numre. De kan derfor være laget av stein funnet lokalt. Den grafiske utformingen, med krone, bokstav og tall, er imidlertid tilnærmet den samme på alle steinene. På enkelte av steinene er det også plassert et rundt høydemerke av metall.   Les mer …

Verkseier Lauritz Benedictus Schibbye fotografert med sin hustru Antonette Vilhelmine 26 år senere, samme år som de begge døde.
(1906)
Schibbyeslaget var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på Ensjø i Aker/Kampen i Kristiania for høyere lønninger ved teglverkene i Aker. For at dette skulle skje, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene slik at de fikk de samme rammebetingelsene. Dette gikk eieren av Ensjø teglverk, Lauritz Benedictus Schibbye, sterkt imot, og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham. Schibbyes teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.   Les mer …

Smestad transformatorstasjon i Oslo ble bygget 1922/1928 for å motta og fordele kraft fra Rjukan og Nore I.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Smestad transformatorstasjon ligger i Noreveien 24-26 på Montebello i bydel Ullern i Oslo, like bak Radiumhospitalet.

Den ble satt i drift i 1922 for å ta imot strøm fra Vemork kraftverk ved Rjukan (overføringsstrekning 144 kilometer). I 1928 ble anlegget utvidet til også å ta i mot strøm fra kraftverket Nore I i Numedal (overføringsstrekning 110 kilometer).

Arkitekter for anlegget var Carl Berner og Jørgen Berner i arkitektfirmaet Berner & Berner. Bygningene er i nyklassisistisk stil. Anlegget fremstår i dag i stor grad slik det gjorde i 1928, selv om det har kommet noen tilbygg i ettertid.

I Husebybakken 28, ved siden av Noreveien 24-26, lå hovedkvarteret til Statnett fram til 2013, da det flyttet til Nydalen allé 33.   Les mer …

Det opprinnelig garnspinneriet fra 1914, ombygget i 1946 over Brynsfossen, etter rehabiliteringen i 2003.
(2007)

Joh. Petersen A/S Lin og Bomullsvarefabrikk produserte utstyrsvarer som håndklær og dekketøy i jacquard- og damaskmønster i hvit og kulørt lin, samt i bomull og silke. Etter krigen produserte fabrikken også blåtøysstoffer, skjortestoffer og lignende, samt også frottéhåndklær i bomull og andre bomullsprodukter.

Firmaet Joh. Petersen A/S ble grunnlagt i 1852 i Bergen av tekstilgründeren og manufakturhandleren Johan Petersen (1828-1906). Han kjøpte i 1857 en tomt i Skuteviken av Margrethe Marie Meyer, enken etter Otto Meyer, hvor han året etter startet et dampdrevet bomullsveveri. Dette hadde i 1865 41 ansatte, men stanset produksjonen 1867 da Petersen i stedet drev Bergens Dampmølle i fabrikkens kjeller. Veveriet ble flyttet til Brumunddal og deretter i 1889 til Bryn i daværende Aker herred hvor Petersen hadde kjøpt fallrettighetene til Brynsfossen i Alnaelva. Her ble det anlagt en demning og fikk ført vannet ned til en veveribygning på flaten nedenfor og ga kraft til produksjonen. I 1897 ble anlegget utvidet med en ny, stor bygning.   Les mer …

Fløysbonn (gnr. 249) er en gård som ligger nordøst i Nordre Follo kommune. Lokalhistorikeren Trygve Vik betegner den som en urgård. Gården ble første gang omtalt ca 1650 og tilhørte da Kronen med en skyld på 1 fj. tunge, og fra 1689 var Fløysbonn postgård. Hovedbygningen ble bygget rundt 1750. Gården har vært tilknyttet Ljansbruket siden 1780-tallet. I tidligere tider har navnet blitt skrevet som Fløgspann, Flogspaan, Fløgspaaen (1723). Inntil 10. oktober 1946 hørte gården til Aker kommune og hadde der gårdsnummer 192. Etter grenseendring ble den del av Oppegård kommune som gårdsnummer 49. Ved sammenslåing av Ski og Oppegård kommuner i 2020 ble gårdsnumrene justert ved at det ble lagt til 200 på Oppegårds numre.   Les mer …

Jørgen Meinich
Jørgen Henrik Meinich (født 24. mars 1820 i Søndre Land, død 8. september 1911Bjølsen i Kristiania) var utdannet cand.jur., brukseier og direktør i Hypothekbanken og er særlig kjent fordi han spilte en sentral rolle som gründer i treforedlingsindustrien. Meinich giftet seg 19. november 1847 med Claudine Birgitte Gulbranson, datter av forretningsmannen, skogeieren og skipsrederen Hans Gulbranson (1787-1868). Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i desember 1845 tjenestegjorde Meinich som sorenskriverfullmektig på Ringerike. Deretter var han en tid ansatt i Finansdepartementet, før han i 1853 trakk seg tilbake og bosatte seg på sin eiendom Bjølsen ved Akerselva. Der anla han i 1865 et lite tresliperi, Bjørsheim Træsliiberie, som hovedsakelig levert til Bentse Brug (Drewsen & Søn) som to år tidligere hadde brakt denne teknologien til Norge. Meinich var også medeier i Bentse Brug og flere andre industriforetak, blant annet Nydalens Compagnie, og han var styreformann i Akerselvens Brugseierforening 1867-91.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Aker
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler