Sogn hageby

Deler av Sogn hageby på Nordberg. I nedre høyre hjørne ligger Nordberg stasjon på Sognsvannsbanen, nedlagt i 1993 i forbindelse med at banen ble oppgradert til metrostandard. Kongleveien, Krokusveien og Damefallet i bakgrunnen.

Foto: Widerøes Flyveselskap/Oslo byarkiv (1962).

Fra Bregneveien

Foto: Leif-Harald Ruud (2014).

Fra Sogn hageby.

Foto: Nasjonalbiblioteket (1948).

Sogn hageby er et boligområde på Sogn, Nordberg og Berg i Bydel Nordre Aker i Oslo og omfatter et areal på nærmere 2500 dekar av gårdene Sogn, Nordberg, Haugerud, Berg og Tåsen i Aker herred.

Området sør for Ring 3 (Kaj Munks vei/Torgny Segerstedts vei) regnes nå ikke lenger med til området.

Historie

Utbyggingen ble mulig etter kommunale tomtekjøp og utparsellering ved Akersbanerne hadde kjøpt opp i 1917, samme år selskapet ble stiftet for å erverve, anlegge og drive forstadsbaner og kommunen var majoritetseier. Salget av tomter for utbygging skulle bidra til finansiering av byggingen av Sognsvannsbanen og bidra til å sikre framtidig trafikkgrunnlag.

Området ble regulert og bebygd på grunnlag av arkitekt Kristofer Langes vinnerutkast «Solgryten» fra 1920 etter konkurranse utlyst i 1919 av Aker herred og Akersbanerne. I dette forslaget var boliger og veier i stor grad tilpasset terrenget, og med parker og grøntdrag, særlig Damefallet.

Akersbanernes plan for Sogn hageby ble lagt fram i 1929. Resultatet, hvor flere ulike arkitekter står bak bygningene, er egentlig ikke en hageby, men et villaområde.

Utbygging

Gårdseiendommene ble utparsellert og bebygd under og etter utbygging av Sognsvannsbanen, særlig i åra 1935–1941. Kristofer Langes plan var basert på de gjeldende retningene i arkitektur, nærmere bestemt jugend og nybarokk. Sogn hageby skulle imidlertid i stedet bli en av Oslos største konsentrasjon av funkisvillaer.

I 1932 var den nye bebyggelsen i hovedsak konsentrert ved Berg. Kongleveien, Nordbergveien og til dels Bregneveien var ført fram, og det var en del ny bebyggelse langs disse veiene. I de neste 20 årene fortsatte vei- og boligutbyggingen slik at en stor del av området opp til Carl Kjelsens vei var utbygd.

Utbyggingen stoppet opp også etter at 65 dekar i området avgrenset av Konvallveien/Lersolveien/Store ringvei, vis a vis for Ullevaal stadion ble beslaglagt for oppføring av Ullevålleiren.

Etter 1945 ble området mellom Carl Kjelsens vei og Peder Ankers vei utbygd.

Adresser (utdrag)

• Almeveien

Hele veien ligger innenfor hensynssonen, på Gul liste som bevaringsverdige 1, 2, 5, 15, 19, 21, 22, 26, 28, 29 og 35.særlig viktig nr. 9, villa i funksjonalisme, arkitekter Sverre Aasland og Arne Korsmo.

• Asalveien

• Borgestadveien

På Gul liste som bevaringsverdige: Nr. 2a, 2b, 4, 6, 15 og 31.

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
15	1931	Villa Stousland I	Funksjonalisme, arkitekt Ove Bang

• Brattelia

• Bregneveien

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
5	1931	Villa	Funksjonalisme, arkitekt Einar Foss
14	1932	Villa	Funksjonalisme, arkitekt Einar Foss
27	1932	Villa	Oppført for professor Helga Eng (1875-1966), tegnet av Magnus Poulsson
35B	1999	Villa	Murvilla tegnet av arkitekt Ole Hankø

• Carl Kjelsens vei

• Dyrlandsveien

• Hamborgveien

• Havnehagan

• Holsteinveien

• Kongleveien

• Konvallveien

Nr. 7, 9, 10–20, 44–52 (nr. 48 revet) og 51 var blant de første husene som ble bygget i Sogn hageby i 1920-årene.

• Krokusveien

• Lersolveien

• Nils Bays vei

• Nypeveien

• Nordbergveien

• Odd Hassels vei

• Pilveien

• Rødbråtbakken

• Sognsveien

• Tirilveien

• Østhornveien

Vern

Området er kommunalt listeført som hensynssone bevaring, Bevaringsområde: SOGN HAGEBY - Miljø.

Kilder

• Elin Børrud: «Hagebyen som forsvant i funkisen : Historien om Sogn Haveby», Byminner, ss. 19-33. 1996/4. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Sogn hageby, Nordberg Tåsen Ullevål historielag
• Arkitekt Kristoffer Lange – Solgruten far, Nordberg Tåsen Ullevål historielag
• Sogn haveby. Utg. A/S Akersbanerne. 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sogn Haveby i Oslo byleksikon