Torolf Prytz

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Prytz ved en byste i bronse av seg selv, utført av Wilhelm Rasmussen i 1928.
Foto: Oslo Museum (1930–1935).

Torolf Prytz (født 26. desember 1858 i Alstahaug, død 16. juni 1938 i Vestre Aker) var arkitekt, gullsmed og designer. Han var en av de viktigste akttørene innenfor kunsthåndverk og design, og spesielt gullsmedkunst i siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet.

Han var også statsråd og første sjef for Industriforsyningsdepartementet i Gunnar Knudsens andre regjering i perioden fra 30. april 1917 til 5. juli 1918.

Bakgrunn

Prytz var sønn av fogd i Helgeland fogderi, Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900) og vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug til han var 12 år, da familien flyttet til Christiania. Her gikk han på Gjertsens skole før han tok grunnleggende arkitektutdannelse ved Christiania tekniske skole. Etter å ha fulgt Wilhelm von Hannos tegneskole og vært assistent hos arkitekt Henrik Thrap-Meyer i Kristiania, fullførte han sin arkitektutdannelse ved den polytekniske høyskolen i Hannover 1881–1882.

Han giftet seg 1. juli 1884 i Kristiania med Hilda Nicoline Marie Tostrup (14. juli 1861–14. februar 1947), datter av agronom Einar Tostrup (1840–1905) og Randi Dorthea Bergh (1840–1927) og barnebarn av juveler og gullsmed Jacob Tostrup. Prytz var far til blant andre gullsmed og rektor Jakob Tostrup Prytz (1886-1962), som var far til blant andre gullsmed og designer Grete Prytz Kittelsen (1917-2010), som en periode var gift med arkitekt Arne Korsmo (1900-1968). Han var videre onkel til offiser, foretningsmann, godseier og NS-politiker Frederik Prytz (1878–1945), kjemiker Milda Dorothea Prytz (1891–1977) og gullsmed Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963), sistnevnte ble medinnehaver av gullsmedfirmaet J. Tostrup.

Virke som gullsmed

«Sneklokkevasen» inngikk i gruppen som Prytz ble premiert med Grand Prix i Paris-utstillingen i 1900. Vasen er utført i forgylt sølv og vindusemalje

Gullsmedfirmaet J. Tostrup ble på denne tiden overtatt av Oluf Tostrup, sønnen til dets grunnlegger Jacob Tostrup. Oluf Tostrup ble kjent med Prytz og bad ham om å lage utkast til noen sølvgjenstander, et engasjementet som skulle bli retningsgivende for hans liv. Da Oluf Tostrup døde 1882, overtok den nesten 80 år gamle Jacob Tostrup igjen ledelsen og ansatte Prytz som kunstnerisk leder. For å lære mer om gullsmedkunst, dro Prytz ut på en lengre studiereise i Tyskland, Østerrike, Ungarn og Frankrike i årene 1883–1884.

Særlig i Ungarn ble han kjent med den rike emaljekunsten, særlig trådemaljeteknikken. Han utviklet selv utover på 1880- og 1890-tallet en avansert trådemaljekunst på sitt emaljeverksted. Rundt 1890 tok han også opp vindusemaljeteknikken.

Da han kom hjem i 1884 ble han Jacob Tostrups kompanjong og tok mesterbrevet som gullsmed 14. mai 1884. Alliansen ble ytterligere forsterket av at han samme år giftet seg med Jacob Tostrups barnebarn. Da Tostrup døde i 1890, kjøpte Prytz ut de andre arvingene og overtok firmaet alene og drev dette fram til sin død i 1938.

Prytz' hovedbeskjeftigelse skulle bli som gullsmed, og utviklet firmaet videre til å bli et av Norges viktigste gullsmedverksteder. Han bygde videre på Oluf Tostrups eksperimenter med såkalte filigransarbeider, gjenstander bygd opp av snodde sølvtråder, og utviklet bruken av emalje kombinert med filigran, med praktfulle vindusemaljegjenstander som toppunkt.

Han utmerket seg slik særlig innen kunsthåndverk. Hans største seier var ved Paris-utstillingen i 1900, hvor han som eneste nordiske gullsmed ble tildelt Grand Prix for en gruppe vaser og en lampe i vindusemalje i art nouveau-stil.

Virke som arkitekt

Tostrupgården, Karl Johans gate 25 (1898), sammen med Waldemar Hansteen og Christian Fürst.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Etter fullført arkitektutdannelse var Prytz arbeidet han en periode som assistent hos stadskonduktør Georg Andreas Bull i Kristiania, og han ble også engasjert av antikvar Nicolay Nicolaysen i Fortidsminneforeningen til oppmålingsarbeider, blant annet av Gol stavkirke vinteren 1882-1883.

Hans hovedverk som arkitekt er Tostrupgården, som han tegnet i årene 1893 til 1898 sammen med arkitektene Waldemar Hansteen og Christian Fürst. Den ble oppført for gullsmed- og juvelerfirmaet, og gjorde at Prytz kunne flyttet verkstedet dit fra den gamle gården i Kirkegata 20 og hvor firmaet hadde vært siden 1837.

Tostrupgården er en en monumental bygning som har dekor påvirket av nygotikk og nybarokk og en eksklusiv materialbruk, med polert larvikitt og fauskemarmor, og artikulerte pussornamenter. Gårdens dekorative utstyr gir grunn til å kalle den hovedverket i norsk filigransarkitektur.

Bygningen har svært godt utformede smijernsarbeider. Den var svært moderne og landets teknisk mest avanserte forretningsgård da den ble bygget, med heis og elektrisk lys.

Samfunnsmessige virke

Faksimile fra Aftenposten 28. mai 1884: annonse for firmaet J. Tostrup der det også annonseres at Prytz hadde gått inn i firmaet..

Prytz var varamann til Stortinget for Høire i perioden 1900 til 1903. Han ble utnevnt til statsråd og første sjef for det midlertidige Industriforsyningsdepartementet fra det ble opprettet 30. april 1917 til han gikk av 5. juli 1918.

Han hadde en lang rekke verv:

Priser m.m.

Han ble allerede i 1883 tildelt gullmedalje ved Kunst- og Industriutstilling i Kristiania, 1. premie ved Den nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i København 1888, Grand Prix ved Verdensutstillingen i Paris 1900. Han var æresmedlem i Kristiania Haandværks- og Industriforening, Den Norske Husflidsforening, Norsk Teknisk Museum og Norges Røde Kors.

Han ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden i 1895, fikk kommandørkorset i 1910 og med stjerne i 1914. Han var også ridder av den franske Æreslegionen.

Han ble i 1906 også tildelt Kroningsmedaljen, var Offiçier Académie Française, tildelt Norges Guldsmedforbunds hederstegn, samt hederstegnene til norske, svenske og tyske Røde Kors.

Han er gravlagt i en familiegrav på den vestre delen av Vår Frelsers gravlund.

Galleri

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Torolf_Prytz&oldid=2413615»