Frederik Prytz (1853–1937)
Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (født 6. oktober 1853 i Alstahaug, død 5. februar 1937 i Oslo) var prest og forfatter. Etter blant annet å ha vært sjømannsprest i Leith og sogneprest i Gloppen, avsluttet han karrieren som sogneprest i Porsgrunn fra 1912 til han gikk av med pensjon i 1923. Han ga også ut en rekke bøker, i hovedsakelig religiøse.
Familie
Frederik Prytz var sønn av sønn av fogd i Helgeland fogderi, Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900), og var bror av blant andre arkitekt, gullsmed og statsråd Torolf Prytz (1858–1938). Han ble gift i 1877 i Kristiania med Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937), datter av prest Ole Tobias Olsen (1830–1924), kjent som "Nordlandsbanens far".
Prytz var far til blant andre offiser, forretningsmann, godseier og senere NS-politiker Frederik Prytz (1878-1945), gullsmed Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963), sogneprest Johan Prytz (1889-1980) og kjemiker og forsker Milda Dorothea Prytz (1891–1977).
Liv og virke
Frederik Prytz vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug til han var rundt 17 år, da familien flyttet til Christiania. Han tok examen artium i 1873 og anneneksamen i 1874. Han ble cand. theol. i 1882 og tok praktikum i 1883. Parallelt med studiene var han kopist i Kirkedepartementet 1876-1883.
Prytz var fra 1883 til 1886 lærer og klokker ved straffeanstalten for kvinner i Kristiania, samtidig som han ga timer som lærer ved private skoler. 1884-1886 var han også bestyrer ved Lutherseminaret på Hauges Minde. I 1886 ble Prytz utnevnt til personellkapellan hos sogneprest Wisløff i Nord-Aurdal. Her var han kun ett års tid, fordi han i 1887 ble utnevnt til sjømannsprest i Leith i Skottland. Denne stillingen innehadde han til 1893.
I 1893 ble Prytz beskikket til prest i Bergen, med virke ved Bergen bys arbeidsanstalt, sinnsykeasyl, fattighus og sykehus. Han tok også timer som lærer. Prytz var i Bergen til 1904, da han ble utnevnt til sogneprest i Gloppen, et embete han satt i til 1912. Fra 1907 var han også prost i Nordfjord.
I 1912 ble Prytz utnevnt til sogneprest i Porsgrunn, et embete han innehadde til han gikk av med pensjon i 1923. Han fikk tilbud om å fortsette, men takket nei. Etter avgangen i 1923 flyttet Prytz og kona til hovedstaden, der flere av barna bodde.
Prytz ga også ut en rekke bøker, i hovedsakelig religiøse. Han var også bidragsyter til flere kristelige blader, som Bud og Hilsen og For fattig og rik. I sin tid i Porsgrunn var han medlem av bystyret 1917-1920.
Ettermæle
I boka Far var prest (1964), der barn av prester skrev om sine fedre, gir sønnen Johan Prytz, som selv var sogneprest, denne beskrivelsen av faren Frederik Prytz (utdrag):
| Ellers vil jeg nettopp si, at far var en praktisk prest: han disponerte sin tid, hadde oversikt og holdt en mønstergyldig orden, og var alltid á jour. Han hadde en mengde å gjøre, fikk gjort en mengde – og det var heller aldri noe mas. Det var aldri noe av dette vanlige prestegårdstullet: far arbeider – far sover – far må ikke forstyrres osv. – med osv. tenker jeg særlig på lørdagskvelden, hvor "han far" har det som en verpesyk høne med prekenen. Det hang dels sammen med min fars store hensynsfullhet mot andre, dels med god trening fra vel befolkede hjem, både hans barndomshjem og hans eget – men fremfor alt med hans ualminnelige konsentrasjonsevne. Vi "småene" hadde vår lekestue i hans rummelige kontor. Det måtte vi gjerne og behøvde slett ikke å være lydløse. | ||
Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen prost er benyttet på gravminnet (etter hans tid som prost i Nordfjord). Merk at han og kona døde med kun tre dagers mellomrom.
Kilder
- Studenterne fra 1873. Kristiania. 1898. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1873. Kristiania. 1923. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norges gejstlighet i 1914. Utg. Hanche. Christiania. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Min far var prest. Red. Magne C. Krohn. Utg. Lutherstiftelsen. Oslo. 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket. Med omtale av Prytz av sønnen Johan Prytz s. 9-20.