Hans Gerhard Stub (1855–1946)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hans Gerhard Stub, født 13. august 1855 i Alstahaug, død 6. april 1946 i Aker) var ingeniør og industrileder. Han var en av pionerene innen vannkraftutbyggingen gjennom sin rolle i utvikling og produksjon av vannturbiner og var i årene 1892 til 1900 bestyrer ved Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted, og deretter direktør for Kværner Brug i 24 år, landets ledende turbinprodusent.

Familie

Stub var sønn av daværende personellkapellan, senere sogneprest i Strandebarm Henning Junghans Bugge Stub (1821–1907) og Marie Elise Berner (1819–1881). Han ble gift i Strandebarm 27. mai 1890 med Marie Ovidia Johannessen (1855–1932). De fikk to døtre, Elisabeth Marie (1891–1980), gift Knudsen, og Aasta (1893–1967), gift Schiøtz.

Han var fetter til sin navnbror, den norskamerikanske teologen og kirkelederen Hans Gerhard Stub (1849–1931).

Utdanning

Stub studerte i åra 1871 til 1874 ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt og gikk etter å ha blitt uteksaminert fra maskinlinjen, jobb ved Bergens Mekaniske Verksted.

I studieåret 1876/1877 tok han videre utdanning ved Berliner Gewerbeinstitut, som to år senere ble slått sammen med Berliner Bauakademie til Königliche Technische Hochschule Charlottenburg. Da han kom tilbake til Norge, ble han bare 22 år gammel overlærer i mekanisk teknologi og maskinlære ved Bergen tekniske skole, opprettet i 1875.

Med permisjon fra skolen, tok han videre utdanning også i USA i tiden 1883-1884.

Virke

På Verdensutstillingen i Paris i 1900 fikk Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted sølvmedalje for Stubs francisturbin med nyutviklete dreibare skovler fra 1898.
Foto: Norsk Teknisk Museum (1889).

Da han kom hjem fra USA i 1885, ble han ansatt som ingeniør ved Akers mekaniske verksted i Kristiania, hvor han arbeidet med konstruksjon av skipsmaskiner.

I 1892 ble han ansatt som overingeniør og bestyrer ved Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted, som han moderniserte og sørget for en satsning på å levere til den voksende vannkraftutbyggingen, særlig vannturbiner og turbinregulatorer. Stub hadde allerede som lærer i Bergen sett det store potensial som vannkraften utgjorde i Norge, og han skaffet nye erfaringer på dette området i USA.

Han sto for satsingen fra 1893 på utvikling og konstruksjon av moderne turbiner med hydrauliske regulator. Bedriften lanserte i 1898 en francisturbin med dreibare skovler, og denne fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i år 1900. I løpet av sin tid i Drammen, satt han også i formannskapet en periode.

Stub begynte samme år som direktør hos Kværner Brug og var med på å befeste Kværners posisjon som landets fremste turbinverksted og leverandør. Han bidro også til å styrke Kværners stilling som leverandør av maskiner til treforedlingsindustrien, blant annet ved utviklingen av en såkalt sentrifugalsorterer.

Kværner slet økonomisk da Stub overtok, men han bedret styringen med forbedrede kalkyler, mer spesifisert regnskap og driften ble byråkratisering og formalisert og dette sikret bedre oversikt, analyser og anbudsberegninger. Bedriften fikk også hjelp av bedrede konjunkturer og ikke minst sin egen teknologiutvikling.

Stub gikk av som direktør i 1924, like før han fylte 70 år.

Verv og samfunnsnyttig virke

Helt fra han som ung og nyutdannet arbeidet med den tekniske yrkesopplæringen, var ham opptatt av å forbedre denne. Han så sammenhengen mellom teknisk kompetanse og industriell utvikling. Han var redaktør av Teknisk Ukeblad i åra 1887 til 1889.

Han ble i 1914 den første formann for den departementale fagskolekomité (forløperen for Statens Yrkesopplæringsråd) og var komiteens nestformann 1919–1930. 1931 ble han medlem av en departementskomité for å lage en ny normalplan for lærlingskoler. Sammen med Henrik Bjelke gav han som 80-åring i 1935 ut boken Yrkesøkonomi, som tok sikte på å styrke yrkesskoleelevenes forståelse av bedriftsøkonomi. Han ytet også bidrag til lærebøker for maskinarbeidere.

Stub deltok aktivt i det faglige foreningslivet. I Bergen var han med på å opprette Bergens tekniske forening, hvor han ble medlem av det første styret 1882 til 1883. I Kristiania ble han aktiv i Den norske Ingeniørforening og i Mekaniske Verksteders Landsforening hvor han var formann i åra 1910 til 1914. Han var også styremedlem i Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri og formann i industriavdelingen i åra 1912 til 1916.

Ettermæle

Stub ble en representant og eksponent for den tekniske og industrielle utvikling i landet mellom 1870 og 1920, og han hørte til de aller første som fikk sin utdanning ved norske tekniske skoler, supplert med tilleggsutdanning i Tyskland. Stub var også blant de framgangsrike ingeniørene som skaffet seg økte kunnskaper og utenlandserfaring i Nord-Amerika.

Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1930, og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull og kommandør av den svenske Vasaorden.

Stub levde sine siste år i Kirkeveien 78A, hjørnet til Trudvangveien, og på den siden av Kirkeveien som lå i Aker. Han er gravlagt i en familiegrav på Vestre gravlund sammen med blant andre sine døtre.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Gerhard_Stub_(1855–1946)&oldid=2387023»