Forside:Samferdsel og transport

SAMFERDSEL OG TRANSPORT Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT Om Samferdsel og transport Dette er inngangssida til wikiens artikler om samferdsel og kommunikasjon.   Smakebiter Drøye viadukt. Maleri av Kristin Skjevik. Drøye viadukt på Rørosbanen sto ferdig i 1877, og var da Nord-Europas høyeste trebru. Den ble bygd for å kunne forsere den bratte Drøydalen og elva Drøya i Haltdalen under byggingen av Størenbanen. Da den nye linja ble koblet inn på den gamle i 1925, ble Drøye viadukt revet, så bare fundamentene og deler av brukarene står igjen. Drøye viadukt var 130 meter lang, 40 meter høy og gikk i en sving i nordenden. Brua besto av 8 bruspenn, der det lengste målte over 30 meter og raget ca. 43 meter over dalbunnen. Spennene var utført som fagverks-konstruksjoner, med trykkdeler i tre og strekkdeler i metall og de var understøttet av 7 pæleåk som ble oppført på fundamenter av store steinblokker. En massiv og solid byggemåte. Det største fundamentet var 4 meter bredt, 4 meter høyt og 11 meter langt. Et imponerende arbeide med datidens redskaper.     Les mer … Kongevegen, Vindhella, Lærdal kommune. Foto: Ukjent NEG 231 Vei som kulturminne er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2009 med tittel Vei som kulturminne. Utsendarar var Anne-Sofie Hjemdahl, Anne Moestue, Ann Helene Bolstad Skjelbred. Spørjelista vart sendt ut i samband med bygging av ny E18 til Sørlandet. Same året sendte Ane-Sofie Hjemdahl saman med Liv Marit Rui ut ei spesifikk spørjeliste (særemne) NEG S59 E18 - Veghistorie i Larvik.   Les mer … «Fakstind» frå Ibestad ved hamn i Kristiansund under storsildfisket i 1921. Andre person frå venstre er Thomas Fugelsnes; lengst til høgre (over personen i luka) ser vi Hans T. Gimnes. «Fakstind» var ein motorkutter som vart bygd i Rosendal i 1917 og levert til partsrederiet Alfred Espejord i Hamnvik i Ibestad. I løpet av åra vart «Fakstind» vidareselt tre gonger. I 1941 vart han forlenga til 84,3 engelske fot. Den 8. desember 1962 sprang «Fakstind» lekk etter eit kraftig uvêr, og han sokk på Tromsøflaket. Motorkutteren «Fakstind» vart kravellbygd i tre av Gjert Eidsvik i Rosendal i Sunnhordland i 1917. «Fakstind» hadde ein tosylinders Avance PM motor på 60 bHK frå J.V. Svenssons Motorfabrik i Stockholm, og han var bygd og takla som kutter. Kjenningsmåla i engelske fot var 65,5 (lengd), 18,5 (breidd) og 7,5 (djupn). Drektigheita var 46 brutto registertonn] og 16 netto. Kjenningsbokstavane var L.F.X.Q. og registreringsnummeret var T-46-D (endra til T-88-TD i 1928).   Les mer … Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898. Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Johannes Ditlef Fürst (1855–1926) var formann i direksjonen (styret) fram til 1902. Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til Sørumsand på Kongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.   Les mer … Blindleia kystlag ble stiftet i 1990, og holder til i Lillesand kommune i Agder. Laget har 75 medlemmer (2013), og er et lokallag i Forbundet KYSTEN. Aktiviteten er i store trekk sentrert rundt skøyta Havørn, roing og seiling med småbåter, samt maritime aktiviteter på sjøbua Verven på Kokkenes.   Les mer … Hokksund stasjon i 2006. Foto: Bent Ek Hokksund stasjon ligger på Randsfjordbanen (Drammen-Hønefoss-Randsfjord), 8,0 moh. ved km 70,22, og har NSBs stasjonsnummer 1605. Stasjonen har gitt navn til Stasjonsgata, som ligger på østsida av stasjonsområdet. Stasjonen ble anlagt ved byggingen av Randsfjordsbanen og tatt i bruk i 1866. Den opprinnelige stasjonsbygningen var en laftet, panelt tømmerbygning i sveitserstil, tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull. Denne bygningen brant i 1895. Den nåværende stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Paul Due og sto ferdig i 1897. Det er en bygning i «historistisk» stil, og beskrives av Riksantikvaren som «et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen». En del mindre bygningsmessige endringer er gjort. Blant annet er hovedinngangen stengt og erstattet med vinduer, og vinduet til høyre for inngangen omgjort til dør, mens døren i sidefløyen ved siden av er murt igjen. Stasjonsbygningen ble fredet som kulturminne i 2002. Det opprinnelige navnet var Hougsund stasjon, men 1. februar 1920 ble dette endret til Hokksund stasjon, samtidig som stedsnavnet ble forandret fra Haugsund til Hokksund.   Les mer …		Kategorier for Samferdsel og transport Samferdsel og transport Jernbane Kulturminner fra samferdsel Luftfart Reiseliv Reiseskildringer Rutetabeller Sjøfart Skyssvesen Sporveg T-bane Trafikkskole Trafikkulykker Transportanlegg Transportarbeidere Transportmiddel Transportselskap Vegtrafikk   Andre artikler Rikke Cecilie Foss (1851–1904) Bilsakkyndige i Harstad Norges Automobil-Forbund Uteliggjarbru Fjellhamar bru Mjøndalsbrua Nye Øybrua Steanhvelven bru Skjellbekken (Sør-Varanger) Vippa bro (Arendal) Gyssestad båtforening Drosjer i Harstad Ekebergbanen (foretak) Ekebergparken holdeplass MB «Joffre» M 13 VA MB «Færdig» M 60 VA Nidaros (vengbåt 1997) Arnefjord (agentbåt 1917) Gamle Kragerø (ferje 1960) Kyrkjebåt (Hardanger, 1800-åra) Einar II (motorkrysser 1934) Luno (sjark 1952) RS 2 «Langesund» (1893) Ørnen (slepefartøy 1902) Ørnfløy (fiskefartøy 1967) Tyr (sjark 1965) Abraham (nordfjordbåt 1975) Solbris (fiskefartøy 1961) Heggvin (Fembøring 1998) Kiby 1 (treroring)