 Eivind Johnsrud, Johan Krydsby og Gunder Krydsby foran den første Lommedalsbussen, 1920. Utlånt av Bærum bibliotek. : Den første organiserte kollektivtransporten gjennom Asker og Bærum var sannsynligvis diligencerutene Christiania– Bragernes som ble åpnet på 1700-tallet. De fikk fra 1830-årene konkurranse fra dampskipene, som snart fikk større betydning. I 1872 åpnet Drammenbanen, som ble den viktigste kommunikasjonsåren gjennom Asker og Bærum. Etter den første verdenskrig begynte veibyggingen for alvor, og bussrutene begynte å etablere seg. I dag er bussrutene sammen med tog- og forstadsbanetrafikken viktige for transporten fra Asker og Bærum til Oslo.
De første bussrutene gjennom Asker og Bærum startet allerede 1. mai 1914, da Carl Simonsen gjennom selskapet AS Rutebilerne startet en sommerrute fra Oslo til Drammen. Samme dag startet Ths. Rud Foss og Chr. Michaelsen fra Kongsberg en rute fra Oslo til Notodden. Men de to rutene fikk kort levetid. Den første verdenskrig førte til at det ble vanskelig å starte flere nye bussruter, men ikke minst den teknologiske utviklingen under krigen la grunnlaget for en sterk vekst i bussdriften i årene som fulgte. Les mer …
 Holmen Fjordhotell i 2012. , Slemmestadveien 64 på Holmen i Asker, åpnet i nyoppført bygning i 1986 av firmaet Siv.ing. R. Brusletto A/S; overtatt i 1987 av forlegger og investor Trygve Hegnar, betydelig utvidet i løpet av 1990-årene og i 2001, da det ble åpnet en velværeavdeling (SPA), som omfatter treningsstudio og badeanlegg med bl.a. motstrømsbasseng, tørr- og dampbadstu og boblebad. Hotellet, som har 157 rom med i alt 252 senger (2008), drives i hovedsak som kurs- og konferansehotell. Les mer …
«Dagmar» ble bygd i 1900 av båtbygger Nils Eriksen i Narviken ved Søndeled, Risør. Den 36 fot lange skøyta var byggenummer 47. Den var originalt bygd som losskøyte til los Martin Nilsen, Rauane ved Kragerø. I 1908 ble det installert motor, en Grei på 10 hk. Den ble solgt til Flekkerøy loslag da Nilsen døde i 1912. Dagmar gikk på Flekkerøya som losskøyte til 1934. Etter dette overtok los Thor Christiansen den og brukte den til fiske til 1954. Videre gikk den til Gøteborg i 1954, da los Harald Palmqvist kjøpte henne. Palmqvist restaurerte henne og holdt henne etter svenske forbilder slik en svensk losbåt kunne ha vært på 1920-tallet. Denne innredningen er fortsatt om bord. Dagmar ble på 80-tallet kjøpt tilbake til Norge av Ingeborg og Sigurd Bjørnstad i Oslo.
Flere interessenter, blant annet Kristiansand Havnevesen, kjøpte henne hjem til Kristiansand i 1993. I dag eies og drives Dagmar av Bragdøya kystlag. Dagmar los har fast båtplass på Bragdøya. Dagmargruppa i Bragdøya Kystlag har det daglige ansvaret for vedlikehold og drift båten. Seilsesongen starter om våren så fort temperaturen tillater det og avsluttes med Vet seil seilasen i september. Det arrangeres dagsturer, helgeturer, lengre seiltokter som for eksempel til Danmark og langs Svenskekysten, og selvsagt også langs Sørlandskysten. Les mer …
 Brygga til Tromsø Maskin-forretning, ca. 1958. Aune-småttet går opp til venstre. Vi ser at bryggene er i ferd med å bygges inn av kaier. Sjøgata 41 i Tromsø var ei av de mange bryggene som forsvant i bybrannen i 1969.Dette var opprinnelig en del av sjøgrunnen som kjøpmann C.A. Valentiner i Storgata 52 eide utenfor brygga Sjøgata 39a. Han hadde fått målebrev i 1829 og i 1834 solgte han den til Robert Figenschou i Sjøgata 16. I 1839 tinglyses en erklæring om at pakkhuset Sjøgata 41 er oppført av Figenschou.
Da pakkhuset gikk på auksjon i 1860 var det svigerfamilien som kjøpte; P. Hanssen & Co i Sjøgata 8. Etter århundreskiftet avvikles P. Hanssen & Co gradvis og da kjøpte Fritz Dreyer brygga i 1909. Da Dreyer trappet ned solgte han forretningen til sin nestkommanderende, Alex. Andreassen, i 1917. Han drev videre som «Fritz Dreyers Eftf.» til 1924. Se også Sjøgata 37. Les mer …
 Tegning av oppmålt saltdalspisse fra 1930-tallet. Utført av Kai Linde, Rognan er en spissgattet robåt fra Saltdal som tradisjonelt er bygget av furu. Spissa kjennetegnes ved relativt kort kjøl, med bruk av avrundet lot mellom kjøl og stevn. Den kortere kjølen gjør spissa letthåndterlig i farvann med strøm og i havn mellom andre fartøy. Stevner, lot og kjøl er bladskjøtt med vertikal lask. Saltdalsspissa er rund i formene. På spissene som ble bygget ved båtbyggerlinja på Rognan, ble i senere år kjøl, lot og stevn laminert i et stykke. Eldre båter kan være bygget med 5 omfar, senere ble det vanlig med 6 bord. Bordene er felt mot kjøl og stevn uten spunning. Ripekonstruksjonen er enkel og solid. Det ligger en kraftig innvendig tollegang mot ripbordet, over eller felt mot banda og mot halskluter ved stevnene. Halskluten er felt mot stevn og ripebord. På utsiden ligger ei fenderlist/ langise. Over det hele ligger et vaterbord med tolleklosser. Utviklingen av denne solide ripekonstruksjonen kan ha sammenheng med bruken av saltdalspisser som lettbåt på større fartøy. Les mer …
Inger og Solveigs sykkeltur i 1959: Sommeren 1959 hadde Solveig og jeg bestemt oss for å dra på skikkelig ferietur. Vi hadde spart litt av den beskjedne lønna vi fikk utbetalt som butikkmedarbeidere, slik at vi fikk råd til å betale det første avdraget på sykler. Vi gikk til Alb. Amundsens Sportsforretning i Storgata i Gjøvik, og spaserte ut med hver vår flunkende nye DBS-sykkel, Solveig med rød halvballongsykkel og jeg med blå. Vi hadde flere måneder foran oss med avbetalingskrav, men det skulle vi klare!
Turen startet 28. juli og målet var Stavern. Oppakningen var tung, tunge gammeldagse soveposer og hvitt pyramidetelt og klær for både sol og regn, pluss litt mat.
Turen gikk først opp den tunge Vardalsåsen og over til Randsfjorden. Ferja tok oss over til Vestsida og vi syklet vestsidevegen sørover. Første natta camperte vi ved Randsfjorden.
Neste natt var vi på en campingplass ved Tyrifjorden, Sundvollen, og tredje dag gikk ferden langs Tyrifjorden. Etter hvert nådde vi Drammen, her foreviget vi Bragernes kirke. Les mer …
| 
