Jens Zetlitz Monrad Kielland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Jens Zetlitz Monrad Kielland
Foto: Studenterne fra 1884 : biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum, side 163

Jens Zetlitz Monrad Kielland (født 29. juli 1866 i Stavanger, død 8. august 1926 i Oslo) var arkitekt og professor i bygningskunst ved Norges tekniske høyskole i Trondheim 191218.

Familie

Han var sønn av sogneprest Jacob Kielland og mor Diderikke Jørgine Kielland. Han ble gift i Bergen i 1896 med Anna Magdalene Cathrine Christie og ble far til arkitekten Jacob Christie Kielland og kunstneren Else Christie Kielland.

Karriere

Han tok eksamen artium i 1884 og arbeidet deretter to år som murer og assistent på arkitektkontor, samtidig som han fulgte samtidig undervisning på Den kgl. Tegneskole, I årene 1887-1890 gikk han på Königlich Technische Hochschule i Charlottenburg, Berlin.

Kielland var i perioden 1890-1892 ansatt på forskjellige arkitektkontorer i Bayern, og i de følgende to år var han førstetegner/assistent hos arkitekt Hans Griesebach i Berlin. Her fikk han nok sin viktigste påvirkning da han her arbeidet både med arkitektonisk utforming, kalkstukkarbeider og hugging i stein.

Kiellands arkitektur var stilmessig ofte nasjonalt og regionalt forankret, selv om den internasjonale jugendstilen også er svært utpreget i mange av hans bygninger.

Bergen

Christian Michelsen i sitt arbeidsværelse på Gamlehaugen, og viser interiøret.

I 1894 flyttet han til Bergen og ble assistent for Schak Bull og startet eget kontor i Bergen i 1895. Han fikk tidlig i karrieren en rekke omfattende oppdrag som GamlehaugenHop til Christian Michelsen i 1899-1902 som er utført i en monumental stil påvirket av skotsk og engelsk slottsarkitektur. Dette regnes som et av hans viktigste arbeider, og han stod her også også for interiøret, som er preget av hans innsikt i norsk treskjæring.

I Balestrand tegnet han St. Olavs kyrkje fra 1897, etter modell av stavkirkene, og i 1902 arbeidet han med restaureringen av Urnes stavkirke.

I Bergen stod han også bak en rekke andre offentlige og private byggverk, deriblant fasadeutkast og reguleringsforslag for søndre del av Bryggen i årene 1901-1902, Det hvite hus, Foreningsgaten 1, Bergens Handelsgymnasium, Kalfarvn. 2 fra 1903 og jernbanestasjonen fra 1909.

Ålesund

Etter bybrannen i Ålesund i 1904 opprettet han et eget filialkontor i byen og tegnet en rekke av byens nye hus fram til 1907. Gjennom sitt virke i gjenreisningen av byen var han sterkt medvirkende til at byen fikk sitt unike preg, blant annet gjennom utstrakt bruk av blad- og blomsterornamentikk.

Blant hans kjente arbeider er Helsethgården, Keiser Wilhelms gate 61 fra 1904-1906 i jugend preget av en sammensatt senhistorisme, Hoffmannsgården, Kongens gate 11 fra 1905 i jugendstil, Kongens gate 12, 16 og 22, alle fra 1906 i jugend, Stafsethgården, Apotekergaten 9a-b og 10 fra 1907 i jugend, Hellegaten 3 fra 1907 i senhistorisme, Kongens gate 17 fra 1907 i jugend med nyromansk preg, sjøpakkhus og fiskeforretning, Moloveien 2-4 fra 1907, Storgaten 24 fra 1907, senere kraftig forandret og et pakkhus og transileri, Brunholmgaten 3 (1904-08).

Professor ved NTH

I 1912 tiltrådte han det nyopprettede professorat i bygningskunst ved Norges tekniske høgskole, og satt i denne stillingen til 1918. Mens han bodde i Trondheim tegnet han blant annet Øvre allé 8 (1913) og hus i Knausen villaområde; Tidemands gate 13-15, 31 og 35 i 1915 i en engelsk havebystil.

Oslo

I 1981 flyttet han til Kristiania hvor han åpnet et eget arkitektkontor. Her sto han bak en rekke bygg, blant annet Duehaugveien 5 og Hasselbakken 5 fra 1919, Hasselbakken 11, en nybarokk trevilla fra 1920 som sin egen bolig, de nyklassistiske villaene i Moltke Moes vei 18, 20, 22, 24 og Prestegårdsveien 12, 14, 16 og 18 fra 1921 og bygårdene i Mogens Thorsens gate 7 og 11 fra 1923-1926, også de i nyklassisisme, Fredriksborgveien 32 og 34 fra 1920, villa isammensatt nybarokk sveitserstil, samt Anton Schjøths gate 12, 14, 16 og 18 fra årene 1923-1924, barokkpreget nyklassisisme.

Han overtok også i 1918 det påbegynte byggeprosjektet Villa Grande i Huk aveny 56 etter arkitektene Morgenstierne & Eide i monumental nordisk nybarokk.

Arbeider (utvalg)

Kilder