Gamlehaugen
Gamlehaugen ligger på en parkbehandlet høyde ved nordøstenden av Nordåsvannet på Paradis i Fana utenfor Bergen og er i dag en kongebolig.
Historie
Eiendommen var opprinnelig et gårdsbruk som ble ødegård etter Svartedauden. Gården skal ha blitt ryddet på nytt som en del av Fjøsanger hovedgård i 1665. Gården gikk under navnet «Haugen» (Hauen, Hoen, Hågen) fram til den fikk navnet Gamlehaugen som skilte den fra den nyryddede gården Nyhaugen (mellom Gamlehaugen og Fjøsanger hovedgård).
I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet i 1809 etter Danckert Krohn (1726-1795) som døde barnløs. Krohn hadde kjøpt gården av sin svoger John Mariager i 1774.
Det var hans brordatter Marie Krohn som da overtok Gamlehaugen, og hennes nevø Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen og for øvrig også Lungegården. Jordveien ble drevet videre av husmenn eller forpaktere. På begge steder ble det oppført nye våningshus med midtark og avvalmet mansardtak og omgjort til lystgårder. På Gamlehaugen ble dette senere ombygd i sveitserstil. Også Nyhaugen ble ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse.
Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg, og blant senere eiere var Ole Bulls sønn Alexander Bull i årene 1864 til 1866 da han solgte stedet til kobbersmed Ole Andreas Gundersen, som skal ha bodd på stedet. Fra 1878 ble stedet eid av konsul og kjøpmann Anton Mohr. Han tilbrakte mer tid der enn de tidligere eierne, og drev opp gården til et mønsterbruk. Det ble også gjennomført større ombygginger av huset.
Da Mohr døde i 1890, solgte hans enke Alethe eiendommen videre til murmester J.G.Nilsen og byggmester Arne Gullaksen, med klausler om at hun kunne disponere hovedhuset og alle omliggende bygninger, bortsett fra forpakterhuset og «tilstøtende terreng» for kr 800,- per år så lenge hun ønsket. Dette ga henne enerett på å bruke badehuset og rett til å ha båt i naustet eller et annet sted langs vannet.
Anlegget er ikke fredet, men hovedbygningen blir i tiden 2016 til 2021 restaurert og tilbakeført til slik det var som nytt.
Christian Michelsen
Eiendommen hadde fortsatt disse klausulene på seg da den ble solgt til Christian Michelsen i mai 1898. Imidlertid døde Alethe Mohr døde kort tid etter og dette ga Michelsen frihet til å utvikle og bruke eiendommen slik han ønsket. Michelsen la ned jordveien og opparbeidet park ned mot vannet. Parken er rundt 120 dekar, opparbeidet av gartneren Olav Moen i engelsk landskapsstil, med visse trekk av nyformalisme. Hovedhuset ble revet året etter, i 1899. Dette var en periode da Michelsen hadde et avbrekk fra sitt politiske virke og var mye til stede og kunne konsentrere seg om dette, bedriftsvirksomheten og privatlivet.
Hovedbygningen
Arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland tegnet dagens bygning i 1899 i en monumental stil påvirket av skotsk og engelsk slottsarkitektur. Dette regnes som et av hans viktigste arbeider, og han stod her også for interiøret, som er preget av hans innsikt i norsk treskjæring. Bygningen ble oppført i årene 1900-1902, og kombinerte borg og slott som har assosiasjoner og referanser til både Loiredalens slott fra 1500-tallet og de skotske borgene med tårn. Kielland benyttet prinsippene fra disse og ga dem enkelte moderne detaljer fra jugendstilen.
Interiørmessig er det imidlertid store kontraster til eksteriøret, som har tydeligere nasjonale referanser. Inngangen er til en storslagen trappehall over to etasjer og gir assosiasjoner til norske slott og borger i middelalderen. Interiøret og bygningens innredning har referanser til et aristokratiske slott, og har blant annet rokokko- og nyrenessansemøbler, hollansk barokk og nybarokk. Bygningen har både musikkværelse, bibliotek og hagestue.
Andre bygninger
Stallen
Stallen ligger ved ankomsten og er en rød bygning i en etasje og høyt loft. Utbyggingen av daværende Riksvei 14 (idag E 39), Fritz C. Riebers veg på 1980-tallet tok en del av eiendommen og fjernet store deler av fjellet bak stallen og forpakterboligen som lå like ved. Stallen er i dag i god stand og blir brukt til driftsformål og er derfor stengt for publikum.
Naustet
Naustet er en rødmalt bygning med stående panel, og grønmalte dører og er antakelig bygget rundt 1900. Det har vært naust der tidligere, på et bilde fra 1861 er det et synlig naust på akkurat samme sted, men da noe mindre og med valmet tak. Dagens naust er i bra stand.
Veksthus og redskapshus
Det er et veksthus og et redskapshus i parken, som begge er små og av relativt ny dato, men plasseringen vitner om kontinuitet fra eldre tider. Også da Michelsen bodde på Gamlehaugen var dette en økonomiavdeling, men med et langt større drivhus.
Potetkjelleren
Potetkjelleren ligger langs veien mellom stallen og hovedbygningen. Denne er restaurert og står i dag tom.
Michelsens bruk
Da Michelsen 22. oktober 1903 ble statsråd i Francis Hagerups andre regjering, medførte dette mye fravær gjennom reising til hovedstaden og til Stockholm. Etter at han ble statsminister i sin egen regjering 11. mars 1905 måtte han bosette seg i Kristiania. 28. oktober 1907 trakk han seg som statsminister av helsemessige årsaker og vendte tilbake til Bergen og Gamlehaugen. Han ble da boende på Gamlehaugen resten av sitt liv og var vertskap for de fleste av samtidens kjente og fremstående personer, som Edvard Grieg, Frithjof Nansen, Bjørnstjerne Bjørnson, keiser Vilhelm II av Tyskland, kong Haakon VII og dronning Maud av Norge.
Michelsen selv ønsket ikke å reise utenlands, men han holdt middager for rederiets skipsførere. Han fikk disse ofte til å handle inn kunstverker for seg i utlandet, og det er særlig mange asiatiske gjenstander på Gamlehaugen. Han fikk også en rekke kunstgjenstander som gaver fra både norske og utenlandske besøkende.
Etter sin død, er urnene etter Johanne Benedicte (død 1910) og Christian Michelsen (død 1925) innsatt i fjellet sørøst for bygningen. Michelsens bisettelse var i nærvær av kong Haakon, stortingspresident Ivar Lykke og statsminister Johan Ludwig Mowinckel, samt de tre gjenlevende medlemmer av Michelsens såkalte 7. juni-regjering: Edvard Hagerup Bull, Gunnar Knudsen og Kristofer Lehmkuhl (1855–1949)Kristofer Lehmkuhl.
Kongebolig
Etter Michelsens død i 1925 ble det tatt initiativ fra hans nærmeste krets, ledet av tidligere statsråd Kristofer Lehmkuhl til en landsomfattende innsamling til et driftsfond med formål å bevare Gamlehaugen som nasjonaleiendom, kongebolig og museum. Det ble gitt store enkeltbeløp, blant annet ga hans datter avkall på arven til alt inventaret. Staten godtok å overta av eiendommen med betingelse om at det ble samlet inn nok penger til å skape et fond som kunne betjene drift og vedlikehold i fremtiden, noe innsamlingen lyktes med. Eiendommen ble da overtatt av staten, og har siden blitt benyttet av kongehuset under besøk i Bergen. Det ble foretatt et større ominnredningsarbeid som ble fullført 1991. Annen og tredje etasje, med 13 værelser, disponeres privat av kongefamilien. Når kongehuset ikke benytter eiendommen, er første etasje åpen for publikum som museum. Av særlig interesse her er Christian Michelsens kontor, med en sjelden samling av minner fra 1905.
En bronsebyste av kong Haakon VII, utført av Carl Edvard Paulsen, på en sokkel av kleberstein, står i parken sør for huset. Denne ble avduket 25. november 1955, på 50-årsdagen for kongens ankomst til Norge 1905.
Anders verdenskrig
Den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig fant eiendommen til å være altfor utsatt som bombemål til at de ville nyttegjøre seg den. Etter Statsakten på Akershus anså NS-myndighetene Gamlehaugen som mulig bolig for fylkesmannen i Bergen og Hordaland og fylkesføreren. Justisdepartementet mente imidlertid at dette ikke var juridisk forsvarlig og ønsket ble dermed avslått. I juni samme år oppfordret ministerpresident Vidkun Quisling at saken ble behandlet på nytt og henviste til bolignød, men saken ble igjen avslått. I januar 1943 ble derimot statseiendommene Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen overført til Kanselliet og fylkesmannen erstattet styret for Gamlehaugen. I mars ble styret gjenopprettet, men da med NS-fylkesmannen som medlem.