Haldenvassdraget
| Haldenvassdraget | |
|---|---|
| |
| Kart over Haldenvassdraget med omkringliggende vannveier | |
| Basisopplysninger | |
| Lengde: | 149,5 km |
| Samlet fall: | 268 m |
| Middelvannføring: | 698 m³/s |
| Nedslagsfelt: | 1584,24 km² |
| Kilde: | Dragsjøhanken 7 km sør for Årnes og kilder nord for Flolangen |
| Høyde ved kilde | 268 moh. |
| Utløp: | Iddefjorden ved Halden |
| Høyde ved utløp: | 0 moh. |
| Renner gjennom: | Akershus, Østfold |
| Sideelver: | Haretonelva, Lierelva, Korselva, Mjerma |
Haldenvassdraget strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved Dragsjøhanken i Nes på Romerike på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes og kilder nord for Flolangen og til det siste stykket til Halden som er elva Tista til den renner ut i Iddefjorden.
Kjennetegn
Det er et typisk lavlandsvassdrag som består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i Akershus og Østfold. Den totale lengden er 149,5 km, hvorav rundt 90 km er elveløp og resten gjennom innsjøer. Nedbørfeltet er på 1584,24 km². Det er opptil 25 % fordampning av nedbøren i nedslagsfeltet, noe som er uvanlig mye. Dette skyldes blant annet de mange og til dels grunne sjøene.
Vannkvalitet
De store sjøene i vassdraget har vært overvåket systematisk siden 1975 og det finnes også resultater tilbake til 1965. Det spesielle med Haldenvassdraget er at det er til dels store problemer med vannkvaliteten øverst i vassdraget og at vannkvaliteten gradvis blir bedre mot utløpet.
De øvre delene er særlig utsatt for landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler som påvirker vannkvaliteten, i tillegg er det også sanitæravløp fra befolkningen. Det er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i Bjørkelangen, fra tid til annen også i nedenforliggende innsjøer. Vannkvaliteten blir bedre nedover i vassdraget, og Femsjøen benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune.
Deler av området er påvirket av langtransportert forurensning og forsuret. Det pågår utstrakt kalking i vassdraget.
Vannveier
Øverste kilder ligger ved Dragsjøhanken på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes i Akershus. Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag som karakteriseres ved store, forholdsvis grunne innsjøer (Bjørkelangen, Øgderen, Rødnessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Asperen og Femsjøen) med korte elvestrekninger mellom.
De viktigste elvene i vassdraget er Haretonelva, Lierelva, Hølandselva, Ørjeelva, Strømselva, Skotsbergelva, Stenselva og Tista.
Innsjøene i vassdraget er, sortert fra nord til sør:
| Navn | Kommune | Areal | Meter over havet | Tilløp | Avløp | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Flolangen | Nes | 0,34 km² | 190 moh | 
| ||
| Øysjøen | Nes/Aurskog-Høland | 0,20 km² | 187 moh | |||
| Floen (Ulviksjøen) | Aurskog-Høland | 2,30 km² | 179 moh | Haretonelva | 
| |
| Bjørkelangen | Aurskog-Høland | 3,03 km² | 124 moh | Lierelva | Henger sammen | |
| Botnersjøen (Åklangen) | Aurskog-Høland | 0,35 km² | Henger sammen | Foss | 
| |
| Fossersjøen | Aurskog-Høland | 0,30 km² | 119 moh | Foss | Hølandselva | 
|
| Tilførsel fra vest: Tunnsjøen/Øgderen |
Aurskog-Høland | 0,85 km²/12,65 km² | 200 moh./135 moh. | Korselva | Hølandselva | 
|
| Tilførsel fra øst: Setten/Mjermen |
Aurskog-Høland | 11,63 km²/6,87 km² | 166 moh./165 moh. | Mjerma | Hølandselva | 
|
| Skulerudvannet | Aurskog-Høland | 1,82 km² | 118,6 moh | Hølandselva | Skirfossen | 
|
| Rødenessjøen | Marker | 15,10 km² | 118 moh | Skirfossen | Ørjeelva | 
|
| Øymarksjøen | Marker | 15,10 km² | 107,6/108,6 moh | Ørjeelva | Strømselva | 
|
| Aremarksjøen | Aremark | 7,40 km² | 104,4/106,1 moh | Strømselva | Skotsbergelva | 
|
| Aspern | Aremark | 7,20 km² | Skotsbergelva | Stenselva | 
| |
| Femsjøen | Halden | 10,40 km² | 78,5/79,5 moh | Stenselva | Tista | 
|
Plante- og dyreliv
Vassdraget har et interessant plante‑ og dyreliv. Fiskefaunaen er rik og inneholder en rekke fiskearter. Det er særlig hvitfisk med ulike karpefisker, abbor og gjedde som dominerende arter. Det er også edelkreps i vassdraget, men den er truet av krepsepest som har opptrådt ved flere anledninger og ført til massedød. I utløpselva Tista er en laksebestand blutt reetablert i senere år.
I flere av innsjøene lever forskjellige arter små krepsdyr med en spesiell innvandringshistorie. Det forekommer også arter som ellers i Europa er vanlige, men som bare når opp til de sørligste deler av vårt land.
Kraftverk
Fallene mellom Ørje og Halden utnyttes i fem kraftverk, og innsjøene er regulert et par meter. Kraftverket med den største produksjonen er Tistedalsfoss kraftverk fra 1955, utvidet i 1976 med en midlere årsproduksjon på 107,6 GWh, kraftverket med den høyeste reguleringen er Brekke kraftverk fra 1924 som har en inntaksdam som er 26,6 meter høy.
| Kraftverk | Kommune | Satt i drift | Modernisert | Midlere årsproduksjon | Fall | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Skonningsfoss oppr. Ankers kraftstasjon |
Halden | Tidl. 1900-tallet | 1997 | 12,6 GWh | 7,7 meter | 
|
| Tistedalsfoss | Halden | 1907 | 1955/1976 | 107,6 GWh | 66,1 meter | 
|
| Brekke kraftverk | Halden | 1987 | 5,6 GWh | 15-26,5 meter | 
| |
| Strømsfoss | Aremark | 1920 | 1994 | 2,5 GWh | 2,5 meter | 
|
| Ørje | Marker | 1943 | 2007 | 9,7 GWh | 9,5 meter | 
|
Vassdraget har siden 1973 vært vernet mot ytterligere kraftutbygging.
Haldenkanalen
Utdypende artikkel: Haldenkanalen
For å gjøre det lettere å fløte tømmer og å transportere varer til indre deler av Akershus og Østfold til Tistedalen i Halden ble det anlagt flere kanaler og sluser. Brekke sluser i Stenselva mellom Aspern og Femsjøen er de høyeste i Nord-Europa. Andre viktige sluser var Krappeto, neddemmet i 1924 i forbindelse med etableringen av Brekke kraftverk, Strømsfoss og Ørje. Strekningen som ble kanalisert, innledningsvis under ledelse av Engebret Soot kalles Haldenkanalen.
| Sluse | Meter over havet | Løftehøye | Kamre | Etablert | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Brekke sluser | 79-105,6 | 26,6 meter | fire kamre | 1857, dagens anlegg fra 1924 | 
|
| Krappeto sluser | 14 meter | fire kamre | 1857, neddemmet i 1924 | 
| |
| Strømsfoss sluser | 106/108 | 2 meter | ett kammer | 1857-1860 | 
|
| Ørje sluser | 108/118 | 10 meter | tre kamre | 1857-1860 |
|
Kanalanlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.
Kanalen ble brukt til tømmerfløting fram til 1982, og brukes i dag av turistbåter i sommerhalvåret. DS «Turisten» har siden juni 2009 gjenopptatt sin tidligere turisttrafikk om sommeren.