Passasjerskip langs norskekysten
Passasjerskip har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden 1827. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av 1850-tallet og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre. Artikkelen fokuserer på skipene, og er supplement til artikkelen om Kyst- og lokalfart under unionstiden.
Tegningene gir et representativt bilde av passasjerskip langs norskekysten i siste halvdel av 1800-tallet fram til ca 1960. Skip på innenlandske vannveier er gjenstand for egen artikkel.
Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun papiroriginal.
Oslofjorden
Indre Oslofjord
Første halvdel av 1900-tallet var det omfattende båttrafikk mellom Oslo havn (Pipervika), og de nærmeste øyer som Bygdøy, Malmøya m fl. Denne trafikken er godt beskrevet i artikkelen om [[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden]]. Båtene i denne trafikken er også omtalt som "Pappa-båtene".
Utdypende artikkel: Fjordbåttrafikken i Oslofjorden
DS Ceres, Bygget på Akers Mek 1871. Gikk i rute til Malmøya __DS Kongshavn. Byggenr 94 ved Nyland MV
DS Framnæs II. bygget ved Akers Mek 1898
DS Louise. Bygget ved Akers Mek 1892 ______________ DS Louise II, bygget på Akers Mek 1898. I rute til Bygdø
Asker og Hurum
I rute til Asker, Røyken og Hurum på Vestfjorden:
DS Sport. Bygget ved Akers Mek 1898.
DS Oscar. Bygget på Akers Mek 1887
DS Asker. Bygget ved Kristiansands Mek 1893
Nesodden
Trafikken til og fra Nesodden har omfattet anløpssteder som Fagerstrand, Fjellstrand og Oksvall ved siden av Nesoddtangen.
Utdypende artikkel: Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap
DS Flaskebæk. Bygget 1914 ved Nylands Verksted.
DS Fagerstrand I. Bygget ved Kristiansand MV 1923 ___ __ DS Nesodtangen. Bygget ved Trondhjems MV 1929.
DS Fjellstrand. Bygget ved Nylands Verksted 1935 _____ DS Oksvald. Bygget ved Trondhjems MV 1927.
Ytre Oslofjord
Ytre Oslofjord betegner fjorden syd for Hurumlandet. Det var etablert båtruter mellom Oslo og byer som Holmestrand og Tønsberg, ved siden av ruter i den lokale skjærgård. Men på tvers av fjorden var sambandet Horten-Moss det mest kjente.
Utdypende artikkel: Fergesambandet Horten-Moss
Horten-Moss
Blant de første dampskip i ruten var skipene Bastø og Bastø II. Eierinteressene i disse skipene lå i Moss.
DS Bastø. Bygget ved Akers MV 1878. _________ DS Bastø II. Bygget ved Akers MV 1899. Fikk i 1934 navnet "Beta"
Holmestrand
Fra Holmestrand gikk skipsruter både til Oslo og til Drammen.
DS Juno. Bygget ved Akers MV 1886 ___ _____ DS Svan. Bygget i Motala 1860.
DS Holmestrand. Bygget ved Nylands MV1907. Ombygget ca 1920 (nederst)
Tønsberg og Horten
DS Oscar. Bygget ved Akers MV 1890. Solgt til Nesodden under navnet "Spro"
DS Jarlsberg.(til v) Bygget ved Akers MV 1878. Solgt til Fosen og fikk navnet "Yrjar". Forlist ved Halten ca 1924
DS Jarlsberg. (til h) Bygget ved Lindholmen 1912. Avløste skip, bygget 1878, med samme navn.
DS Horten. (til v) Bygget ved Nylands Verksted 1892. Antakelig solgt før 1897, da nyere skip med samme navn ble satt inn i trafikken.
DS Horten. (til h). Bygget ved Akers MV 1897. Solgt til Salten under navnet "Steigen" 1940.
Larvik
DS Framnæs. Bygget på Rødsverven (Framnes MV) 1896.
Agder
Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. Brevik og Kristiansand var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. Brevikruta var å oppfatte som en forlengelse av Vestfoldbanen, etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD). DSD var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra Ryfylke.
Utdypende artikkel: Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige,
Arendal Dampskipsselskap (ADS)
Utdypende artikkel: Arendals Dampskibsselskab
Rederiet ble etablert i 1857, og kom for alvor inn i Kystpostruten på 1870-tallet. Det varte fram til rundt 1960, med en kortvarig overgang til mest godslast. Passasjertrafikken med kystruteskip gikk samtidig over til vegtransport, bl a fordi personbilkjøp ble fritt fra 1961. ADS etablerte seg som buss-selskap allerede på 1930-tallet. Noe som fortsatte lenge etter engasjementet i kystfart opphørte.
DS Anemone. Bygget som yacht 1887 i Paisley, Glasgow, _____ DS Vøringen. Bygget 1861 i Hull, England
DS Eidanger. Bygget i Motala 1857. _______________________ DS Eidanger etter ombygging 1923
DS Halden. Bygget 1890 ved Fredrikstad MV. _____________ DS Brevik. Bygget som "Motala" ved Lindholmen 1868. Omdøpt 1912.
DS Excellensen. Bygget 1859 ved Motala Verft. _________ DS Excellensen. Arrangement siste år fram til opphugging 1935.
DS Kristiansand. Bygget ved Nyland MV 1915. _______________ DS Galtesund. Bygget ved B&W, København 1905.
DS Arendal. Bygget 1882 i Gøteborg. ____________________________ DS Dronningen. Bygget 1894 ved Fevig Jernstøperi.
DS Tromøsund. Bygget ved Nyland MV 1928. _________ DS Bjørgvin. Bygget 1910 ved Fevig Jernstøperi. Ombygd 1928.
DS Oslo. Bygget ved Nylands MV 1929. ______________________ DS Kong Oscar II. Bygget 1904 ved B&W, København.
MS Arendal. Bygget ved Pusnes MV, Arendal, 1957.
Lokalruter I Aust-Agder
Risør - Tvedestrand
Tvedestrands-fjorden med øyene hadde tett lokalbåttrafikk. Tvedestrand Dampskibsselskab trafikkerte også rute mellom Tvedestrand og Arendal.
DS Kvik, som gikk i rute mellom Risør og Tvedestrand fra 1867 til ca 1920, er presentert i artikkelen Passasjerskip på innenlandske vannveier, som MS Kvik på Mjøsa. Den ble ombygget til motorskip og overført dit 1925.
DS Flosta. Bygget 1915 ved Pusnes MV. I rute Tvedestrand - Arendal.
DS Rival. Bygget 1883 ______________ DS Flink. Bygget 1873 ved Kristiansand MV
DS Lyngør. Bygget 1884 ved Kristiansand MV. I rute Risør - Arendal
Arendal - Kristiansand
I lokal rutefart mellom Arendal og Kristiansand gikk søsterskipene DS Activ (bygget 1878) og DS Alfen (1894).
DS Alfen. Bygget ved Kristiansand MV 1894.
DS Trafik. Bygget 1878 ved Kristiansand MV. I rute Arendal-Grimstad
Arendalsområdet
DS Tryg. Bygget 1880 ved Kristiansand MV. _______ DS Torungen. Bygget 1895 ved Fredrikstad MV
DS Tromøya. Bygget ved Pusnes. I rute til Eydehavn _ DS Skilsø. Bygget 1909 ved Pusnes. Rute til Skilsøy.
___________ 
DS Pelle. Bygget 1882 i Motala. _____ DS Kolbjørn. Bygget 1916 ved Pusnes MV. Ombygd til MS.
__________ 
DS Ferm. Bygget 1875 ved Kristiansand MV. ____ DS Rap, Bygget i Gøteborg. I Elveruten Arendal-Helle.
Vest-Agder
DS Skagen. Bygget 1912 ved Trondhjems MV.
Skagen gikk i rute Kristiansand - Fredrikshavn til det ble solgt 1938.
DS Topdal. Bygget ved Kristiansand 1895. _____ __ DS Kvina. Bygget 1904 ved Kristiansand MV.
Rogaland
Både Sandnæs Dampskibs AS og Stavanger Dampskibselskab (SDS) var engasjert i kystruter til og fra Oslo. Sandnes-selskapet hadde også trafikk i nattruten mellom Stavanger og Bergen, mens SDS også trafikerte lokalruter i Ryfylke.
Utdypende artikkel: Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige, Utdypende artikkel: Nattruten
Sandnæs Dampskibs AS
Utdypende artikkel: Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab
DS Sandnæs. Bygget 1914 i Stavanger. Gikk i Nattruten. ____ DS Gann. Bygget 1903 i Stavanger. Gikk i Nattruten og hurtigrute til Oslo.
DS Jadarland. Bygget i Lübeck 1918. Gikk i hurtigrute til Oslo.
Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD)
Utdypende artikkel: Det Stavangerske Dampskibsselskab
DS Austri og DS Vestri. Bygget 1910 i Helsingør. ___________ _______DS Kong Olaf. Bygget ved Stavanger Støberi & Dok. 1883.
DS Ryfylke. Bygget 1903 ved Bergens MV. _____________ __________ DS Bergen. Bygget 1909 ved Stavanger Støberi & Dok.
DS Christiania. Bygget 1895 i Helsingør. _____________________ DS Stavanger I. Bygget 1914 ved Trondhjems MV. Omdøpt til Kong Sverre 1950.
DS Rogaland. Bygget 1929 ved Stavanger Støberi & Dok.
Lokal rutefart i Hordaland med Bergen
Lokaltrafikken i og rundt Bergen, var omfattende. Eierinteressene var til å begynne med knyttet til det enkelte skip, men gradvis overtok større regionale dampskipsselskap som HSD og BNR.
Utdypende artikkel: Hardanger Sunnhordlandske Dampskibsselskab og Bergen-Nordhordland Rutelag
DF Damsgaard. Bygget 1914 ved Bergens MV. Ferge Puddefjorden.
DS Dyrteigen. Bygget ved Kristiansand MV 1928. ___________________DS Rolf . Bygget i Laxevaag 1887.
DS Manger. Bygget 1895 ved Laxevaag MV. ________________ DS Oster. Bygget 1908 ved Kristiansand MV
DS Arne. Bygget 1877 ved Bergens MV. (Bergens Sjøfartsmuseum) ____DS Lyderhorn. Bygget ved Bergens MV 1878.(Bergens Sjøfartsmuseum)
DS Lindaas. Bygget 1909 ved Kristiansand MV. __________DS Søndhordland. Bygget 1872 ved Laxevaag.
DS Rosendal. Bygget 1909 i Laxevaag,
Veteranskipet DS Stord var bygget 1913 i Laxevaag. Så/ser nøyaktig ut som DS Rosendal, og med samme innredning. DS Stord var/er 4' 6" lenger.
Hurtigruten i dampskipsalderen
Hurtigruten har en lang historie, med mange rederier involvert. Første dampskip mot nord var DS Prinds Gustav, i rute for postvesenet mellom Trondheim og Hammerfest i 1838. Rutenettet ble gradvis utvidet og nådde Vadsø i 1853. Sør-Varanger fikk sporadiske anløp året etter. Fra 1850-tallet kom de nydannede private rederier, som Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS), med i trafikken mot nord.
Utdypende artikkel: Det Bergenske Dampskipsselskap
Utdypende artikkel: Vesteraalens Dampskipsselskap
Utdypende artikkel: Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap
Utdypende artikkel: Historisk oversikt over rederier i Hurtigruten
Uttrykket "hurtigrute" ble først benyttet i en annonse for BDS i 1872. Men det ble Vesteraalens Dampskibsselskab som etablerte den første hurtigrute Trondheim - Tromsø/Hammerfest i 1893. Kjennetegnet var få og direkte anløp og seiling om natten. Siden ble er samarbeid med BDS og NFDS om rutebetjeningen etablert, slik at rutefrekvensen ble stabil.
Utdypende artikkel: Hurtigruten fram til 1964
DS Vesteraalen. 1.ste skip i hurtigruten. Bygget Akers MV 1891
DS Astrea (BDS). Bygget 1900 ved Akers MV. ______________________ DS Sigurd Jarl (NFDS). Bygget 1894 ved Akers MV
DS Midnatsol (BDS). Bygget 1910 v Bergens MV __________ ________ DS Nordstjernen (BDS). Bygget 1937 ved Fredrikstad MV
DS Kong Harald (NFDS). Bygget 1890 i Getsemünde. __________________ __DS Dronning Maud (NFDS). Bygget 1925 ved Fredrikstad MV
DS Prinsesse Ragnhild (NFDS). Bygget 1931 ved Fredrikstad MV. __________DS Lofoten (VDS). Bygget 1932 ved Fredrikstad MV
Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane
Fylkebåtane i Sogn og Fjordane ble etablert 1857 og første skip, DS Framnæs, overlevert året etter. Skipet ble satt inn i Ukentlig rutefart mellom Bergen og Lærdal. Snart fulgte skip i rute til Nordfjord og resten av fylket. Lokal rutefart og etter hvert fergedrift kjennetegner rederiets virksomhet. I 2001 dannet Fylkesbåtane og Møre og Romsdal Fylkesbåtar konsernet Fjord1.
Utdypende artikkel: Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane
DS Framnæs. Bygget 1858 i Pumbarton. Ombygget 1909 v Akers MV.
DS Kommandøren. Bygget 1890 ved Akers MV ______________ __ DS Gudvangen. Bygget 1903 i Solheimsviken.
DS Stavenes. Bygget 1904 ved Bergens MV. Veteranskip. ___ DS Gula. Bygget 1910 ved Akers MV.
DS Fanaraaken. Bygget 1937 ved Bergens MV. ____ DS Nesøy. Bygget 1933 ved Bergens MV
MS Svanøy. Bygget 1925 ved Hauges Jernstøperi.
Møre og Romsdals Fylkesbåtar (MRF)
Møre og Romsdal Fylkesbåtar ble etablert med navnet Møre Fylkes Ruteselskap (MFR) 1920. Tidligere var det flere mindre rederi som drev rutetrafikk i fylket. Fra omkring 1857 var det etablert lokale selskaper som investerte i «dampere» i rutefart. Konkurransen og oppstykking av rutenettet, ga høye billettpriser og dårlig transportstandard . Det var bakgrunnen for dannelsen av MRF. Selskapet ble et fylkesrederi som kjøpte opp i alt 12 lokale ruteselskaper, og startet dermed med en flåte på 34 skip. Navnet ble endret til Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1. januar 1949. I dag (2021) er selskapet del av Fjord 1.
| Utdypende artikler | Selskaper før etablering av MRF 1920 | |
|---|---|---|
| Møre og Romsdal Fylkesbåtar | Søndmøre Dampskibsselskab | |
| Flåteliste for MRF | Romsdals Dampskibsselskab | |
| Dampskipsruten Kristiansund-Trondhjem | Nordmør Dampskibsselskab | |
| Nordre Søndmøre Dampskibsselskab | ||
| Volden Dampskibsselskab | ||
| Ørsten Dampskibsselskab | ||
| Ulstein Dampskibslag Ikke med i MRF | ||
| Sunnmøre Meieri | ||
| Møre Skjærgaards Dampskibsselskab | ||
| Kværnes og Grip Dampskibsselskab | ||
| Bøndernes Trafikselskab Ikke med i MRF |
DS Ganger Rolf. Bygg v BMV 1876, (Bergens Sjøfartsmuseum)._______DS Statsraad Riddervold. Bygget v BMV 1877, (Bergens Sjøfartsmuseum)
DS Møringen. Bygget 1901 ved Kristiansand MV. __ DS Romsdal. Bygget 1888 v Akers MV. Ombygd til DS Fjørtoft 1949
DS Rauma. Bygget 1888 v Akers MV. _________ _____ DS Eira. Bygget 1896 ved Akers MV
DS Smøla (ex Smølen). Bygget 1913 v Kristiansand MV. ___ DS Nordfjord (ex Arendal, ex Vesteraalen). Bygget 1865 i Motala.
DS Nordfjord opplevde ombygginger, eierskifter og navnebytter. Som nytt i 1865 het skipet DS Arendal og seilte i rute på Agder-kysten for Arendals DS (ADS). 1881 ble det solgt til Vesteraalen DS og fikk navnet DS Vesteraalen. I 1890 ble solgt til eiere i Bergen og fikk navnet DS Nordfjord. Romsdal DS kjøpte skipet på tvangsauksjon i 1915, og tok det med inn i MRF ved sammenslåingen i 1920. Det ble solgt i 1947, og endte et livsløp på 105 år med opphugging i Stavanger 1970. Skipet ble ombygget i 1882, på 1920-tallet og i 1952 til en ren fraktebåt.
DS Jotunheim. Bygget 1890 ved Trondhjems MV. _____________________ DS Hankø. Bygget 1890 ved Akers MV.
.jpg)
DS Kværnæs. Bygget 1895 ved Akers MV. Senere DS Grei ___________ DS Tourist. Bygget 1896 ved Akers MV. (MRF)
.jpg)
DS Tourist. Bygget 1887 ved Akers MV. Hellesylt - Geiranger.
Trøndelag
Utdypende artikkel: Innherred Aktie Dampsskibselskab
Utdypende artikkel: Fosen Trafikklag
Utdypende artikkel: FosenNamsos Sjø
Trondheim - Orkanger
I 1869 satte det Ørkedalske Dampskibsselskap inn sitt DS Orkla i rute mellom Trondheim og Orkdal. Det ble solgt til Frosta Dampskibsselskab i Trondheim i 1903 og gitt navnet DS Tautra. I 1916 ble det solgt til Hardanger Sunnhordlandske Dampskibsselskap (HSD) omdøpt DS Fjæra.
Et nytt DS «Orkla» ble bygget i 1908 for Salvesen & Thams. Skipet gikk i trafikk mellom Trondheim og Thamshavn fram til 30. april 1949.
DS Orkla. Bygget 1908 ved Trondheims MV
Indre Trondheimsfjord
Det første dampskip på indre Trondheimsfjord var hjulskipet DS Nidelven i 1850. Trafikkgrunnlaget var lite , og skipet ble solgt 1853. Men to år senere ble Indherreds Dampskibsselskab etablert i Levanger. Deres første skip, DS Indherred fra 1856, fikk være alene om ruten Trondheim-Levenger-Steinkjer til 1865. Da kom Steinkjær Dampskibsselskab med sitt propelldrevne DS Kong Oscar. Indtrøndelagens Dampbaadsamlag kom til 1889 med DS Indtrønderen (senere DS Skogøy). Konkurransen ble hard mellom selskapene fram til et organisert samarbeid ble innledet i 1896. i 1900 ble det sammenslåing til ett selskap, Innherreds Aktie Dampskibsselskab. I 1910 ble rutevirksomheten utvidet til en kystrute fra Steinkjer til Møre-byene, Bergen, Stavanger og Sandnes. Denne ble opprettholdt til etter andre verdenskrig. DS Havda gikk i kystruten Steinkjer- Sandnes, og ble utsatt for alliert bombeangrep i 1944
DS Innherred (III). Bygget 1929 ved Trondheims MV _____ _________ DS Havda. Bygget 1881 i Renfrew, Skottland
Fosen Aktie Dampskibsselskab
I 1904 ble Hevne Dampskibsselskab og Uttrøndelag Dampskibsselskab sammenslått til Fosen Aktie Dampsskibsselskab. Selskapets skip trafikkerte Trondheim-Fosen, og Hemne, Hitra og Frøya. I 1957 gikk dette med i trafikkselskapet, Fosen Trafikklag AS, med drift av båt-, ferge- og bussruter i stort omfang.
DS Fosen. Bygget 1906 ved Kristiansand MV. _____________DS Hitra. Bygget ved Akers MV 1909. (ex DS Verma)
DS Yrjar. Bygget 1925 ved Trondhjems MV. Se også den første DS Yrjar som DS Jarlsberg. Den forliste ved Halten 1924.
Namdalen og Folda
Fra Namsos opererte to dampskipsrederier, Namsos Dampskibsselskab (etablert 1879) og Namdalens Aktie Dampskibsselskab (etablert 1890). De fusjonerte 1970 under navnet Namsos Trafikkselskap. Namsos DS opererte med ruter til Trondheim og mellomliggende steder på yttersiden av Fosen-halvøya. Namdalens Aktie-DS opererte med lokalruter i Ytre Namdal, Folda og nordover til Rørvik og Leka.
DS Aafjord. Bygget 1914 ved Akers MV. Senere ombygging (til h).
DS Kysten. Bygget 1909 ved Trondheim MV. Forlenget og modernisert 1948 (til h). Veteranskip i Tønsberg.
DS Nauma. Bygget 1891 v Trondhjems MV
DS Herlaug. Bygget 1891 ved Akers MV. _______ ____DS Herlaug . Etter ombygging og forlengelse. I rute til Sør-Gjæslingan.
DS Rollaug. Bygget 1902 ved Kristiansand MV. _______ DS Rollaug etter ombygging 1906. i rute til Ytre Vikna og Brønnøysund.
DS Folla. Bygget 1909 ved Trondheims MV.
Nordland
Utdypende artikkel: Lokalrutene kommer sterkere. Fem rederier.
Helgeland
Det Helgelandske Dampskibsselskab ble etablert 1867. Selskapets formål var dampskipsdrift i Vefsn, Ranafjorden og øygruppene utenfor. Første skip, DS Helgeland , ble levert i desember samme år. Fram mot 1. verdenskrig ble flåten gradvis utvidet til 5 dampskip med hjemsted i Sandnessjøen. I Brønnøysund og Bindalen ble behovet for lokal rutevirksomhet vekket noe senere. Der ble Torghatten Dampskibsselskab etablert i 1878, med kjøpet av DS Torghatten.
DS Ranen. Bygget 1918 ved Storviks Verksted Kristiansund. ___DS Vefsen. Bygget 1910 ved Akers MV
DS Helgeland. Bygget 1904 ved Akers MV. ___________DS Thorolf Kveldulfson. Bygget 1892 v Akers MV. Forlenget 1910.
DS Haarek. (ex Hansteen). Bygget 1867 ved Nylands MV.
I 2020 er museumskipet Hansteen beliggende i Trondheim.
Salten
I 1868 ble Salten Dampskibsselskab etablert. Det første skipet, DS Salten (I), ble levert i 1870. I mange år var rederiet enerådende med lokale ruter i regionen. I 1927 skillte redereiet ut de lengre ruter i eget selskap, Det Nordlandske Dampskibsselskap. Det startet med ett skip, DS Skjerstad, i rute mellom Saltdal og Trondheim. En periode deltok man i samarbeidet om Hurtigruten. De to rederiene ble slått sammen i 1981.
DS Skjerstad, Bygget 1904 v Lindholmen i Gøteborg.
DS Salten. Bygget 1908 ved Akers MV. _________ ____ DS Folden. Bygget 1905 ved Akers MV.
I Bodø drives i 2020 et veteran-/charterskip, MS Gamle Salten. Det het opprinnelig MS Salten og var bygget i 1953.
DS Bodin. Bygget 1910 ved Mjellem & Karlsen, Bergen
DS Sivert Nielsen. Bygget 1896 ved Trondhjems MV.
DS Hammerø (ex DS Vikingen). Bygget 1865 ved Nylands Verksted.
Ofoten
Ofotens Dampskibsselskab (ODS) ble grunnlagt 1912 i Narvik. Formålet var å drive lokaltrafikk på Ofotfjorden, og i 1914 fikk rederiet sitt første skip, DS Barøy. I 1936 kom ODS inn i Hurtigruten med skipet DS Nordnorge, etter at skipet fra 1924 betjente ruten Narvik-Trondhjem.
DS Barøy (I). Bygget 1914 ved Akers MV. ________ DS Skogøy. (ex DS Indtrønderen). Bygget 1889 v Akers MV.
DS Nordnorge. Bygd 1924 v Trondhjems MV. .
Vesterålen
Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) ble stiftet 1881 på Stokmarknes i Nordland fylke. Da ble rederiets første skip, DS Vesteraalen fra 1865 (tidligere DS Arendal), kjøpt fra ADS. Det ble solgt 1890. VDS startet så den første Hurtigruten i 1893 med det nye skipet DS Vesteraalen innkjøpt to år før. Tegning av dette skipet, finner du her.
Selv om VDS er mest kjent for sin rolle i Hurtigruten, var utgangpunktet for selskapet lokal rutefart i Vesterålen og Lofoten.
DS Risøsund. Bygget 1904 ved Kristiansand MV. __ DS Børøysund. (ex DS Skjergard, ex DS Odin). Bygd 1908 v Trondhjems MV.
DS Børøysund er i dag et veteranskip med stasjonering i Oslo Havn.
DS Mosken. Bygd 1915 ved Akers MV. Grunnstøtt og sunket 1921.__DS Mosken. Bygget 1924 ved Trosvik MV, Brevik.
Fylkesrederiene i Troms og Finnmark
Utdypende artikkel: Troms Fylkes Dampskibsselskab
Utdypende artikkel: Finnmark Fylkesrederi
Statens hjuldamper Prinds Gustav seilte i rute på Nord-Norge fra Trondheim fra 1838. Seilingene gikk til Tromsø 7 måneder i året og til Hammerfest resterende 5 måneder. Når de private rederier, som BDS og NFDS, kom til rundt 1860, ble dette rutemønster opprettholdt. Behovet for lokal rutefart ble motiverende for dannelse av egne dampskipsselskap tidlig klart i Troms, hvor man inviterte til aksjetegning for et fylkesdekkende selskap i 1866. Anskaffelsen av det første skipet, DS Tromsø, ble opptakten til Troms Fylkes DS /TFDS) Rederiet var i hovedsak bare engasjert i lokal trafikk, fram til 1979 da man gikk med i hurtigruten.
Veksten i TFDS illustreres med antall skip i drift. Ved århundreskiftet (1900) var 4 skip i lokal rutefart. 10 år senere økte det til 6, mens det i 1920 var 9 skip i drift. Ved oppstart av 2. verdenskrig hadde TFDS 10 skip i lokal rutefart.
I Finnmark var det NFDS og BDS som etter avtale med staten fra 1872 sto for rutetrafikken. På enkelte ruter, bl a i Varangerfjorden, konkurrerte enkeltstående private skip. Statstøtten var vesentlig for driften. I 1916 ble Finnmarkens Amtsrederi stiftet. For driften overtok rederiet tre skip fra NFDS . Amtsrederiet utviklet seg videre til Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR).
DS Lyngen. Bygget 1931 ved Trondhjems MV ___________DS Tanahorn. Bygget 1910 ved Nylands MV. Fra NFDS til FFR 1916.
Kilder
- Anton M Berthelsen: Passasjerskip langs norskekysten. Skipstegninger i privat eie.
- Foto av skipstegninger ved Bergens Sjøfartsmuseums arkiv fra Bergens Mek Verksted.
- Skipshistorie.net
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |