Jyllandslaget
Jyllandslaget, også kalt slaget ved Jylland var et sjøslag mellom den britiske Grand Fleet og Den tyske keiserlige marines Hochseeflotte (havgående flåte) under første verdenskrig som fant sted fra 31. mai til 1. juni 1916, rundt 60 nautiske mil vest av Jylland. Nærmere 250 fartøyer var involvert, og det var store materielle og menneskelige tap, rundt 9 000 mann, de fleste av disse var britiske.
Virkninger i Norge
I ukene som fulgte etter slaget var havet fullt av vrakrester, livbåter og omkomne. Mange døde sjøfolk fra Jyllandslaget funnet drivende i havet eller skylt i land langs kysten, og også norske fiskere fikk mye ubehagelig fangst i dagene som fulgte etter slaget. Også i Norge ble det i bukter og viker, på skjær og grunner ble det funnet omkomne.
De omkomne ble gravlagte i krigsgraver i området hvor de ble funnet. Flest er det på Krigskirkegården i Fredrikstad med 82 britiske omkomne, av dem er 51 uidentifiserte. Andre steder med mange gravlagte er Tønsberg gamle kirkegård med 22 britiske omkomne og Arendal kirkegård med 17 britiske og to tyske omkomne.
For øvrig ble tyske omkomne som var gravlag på krigskirkegården i Fredrikstad og i krigsgravene på Stavern kirkegård flyttet etter andre verdenskrig til Alfaset krigskirkegård i Oslo, sammen med de tysk omkomne som hadde vært gravlagt på Ekeberg krigskirkegård. Gravstedene i Fredrikstad og Stavern beholdt imidlertid minnesmerkene.
Slaget
Slaget var det største sjøslaget under denne krigen og det eneste mellom slagskip med en samlet tonnasje på to millioner bruttotonn som deltok i slaget.
Slaget ved Jylland er et av de mest omtalte og dokumenterte slag i sjømilitær historie. Spørsmålet om hvem som vant slaget er omstridt og beror på hvilke kriterier en legger til grunn. Både britene og tyskerne hevdet ikke uventet i sin krigspropaganda å være slagets vinnere. Målt i tonnasje tapte britene 155 000 av sine 1 250 000 brt, og 6 096 av sine 60 000 mann. Tyskerne tapte 61 000 av sine 660 000 brt, og 2 551 av sine 45 000 mann. Slaget ble således en tysk materiell seier.
Strategisk sett hadde slaget en viss betydning. Den tyske flåten fikk ikke brutt gjennom den britiske blokaden, og med mange skip sterkt skadet ble det begrenset med muligheter for offensive operasjoner til sjøs de neste årene; tyskernes Nordsjøflåte forsøkte ikke å gjøre flere lignende utseilingsforsøk. I stedet gikk tyskernes sjømilitære strategi heretter i favør av ubåtkrigføring, noe som medførte at den britiske flåtestyrken til en viss grad ble splittet opp for å kunne fungere som eskorte i det nye konvoisystemet. Resultatet av slaget kan med det sies å ha vært at britene satte en stopper for tyskernes militære operasjoner til sjøs under første verdenskrig, med unntak av ubåtene.
Galleri
Minnesmerket over slaget på Tønsberg gamle kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Den tyske krigskirkegården på Alfaset i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen (2005).
Fra begravelsen av døde etter Jyllandslaget på Fredrikstad krigskirkegård 25. juni 1916.Foto: Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie. 4 : Fredrikstad i krigstid og krisetid 1914-1940, s. 14, (1987).
Minnestein over de falne tyske soldatene fra første verdenskrig på Fredrikstad krigskirkegård.Foto: Siri Johannessen (2008).
