Åse Kleveland
Åse Maria Kleveland (født 18. mars 1949 i Stockholm) er musiker og kulturarbeider. Hun var også kulturminister fra 1990 til 1996, og har hatt en rekke styreverv og lederstillinger.
Slekt og familie
Hun er datter av ingeniør Olaf Kleveland (1921–2003) og regnskapsmedarbeider Eva Hansson (f. 1920).
Den 18. april 1971 ble hun gift med kunster og scenograf Svenolov Ehrén (f. 1927). Dette ekteskapet ble oppløst i 1982.
Hun ble i 1984 samboer med filmregissør Oddvar Bull Tuhus (f. 1940).
Liv og virke
Da hun var åtte år gammel, i 1957, flytta familien fra Sverige til Norge. Faren hadde kommet til Sverige som flyktning i 1943; han var opprinnelig fra Evje. Da de kom til Norge bodde de først i Oslo, og etter en tid på Romerike der faren var ingeniør på Institutt for atomenergi på Kjeller.
Hun hadde da de kom til Norge allerede begynt å spille gitar, og var som åtte-niåring med på radio- og fjernsynsprogram. Fra 1958 til 1964 gikk hun til undervisning i musikkteori og harmonilære ved Veitvedt musikkskole. Fra 1965 til 1967 fikk hun sangutdanning hos Anne Brown, og i 1970 begynte hun hos sanger og teaterpedagog Torsten Föllinger i Stockholm. Hennes debutplate, Åse, kom i 1965. Året etter representerte hun Norge i Melodi Grand Prix, og kom på tredje plass i den internasjonale finalen med «Intet er nytt under solen»-
Selv om musikkutdanninga må ha tatt svært mye av tida hennes, satsa hun også på annen utdanning. I 1969 tok hun examen artium, og hun begynte så på jusstudier i 1971. Hun tok 1. avdeling jus i 1974, men valgte så å satse på musikken. På det tidspunktet hadde hun gitt ut to plater til: Åse Kleveland (1966) og Vær velkommen (1973/1974). I 1976 kom hennes siste soloalbum, Midt på natta. Blant tekstforfatterne som skrev for henne var Alf Prøysen. Utover i 1970-åra var visesang svært populært, og hun slo seg sammen med Lillebjørn Nilsen, Birgitte Grimstad og Lars Klevstrand i gruppa Ballade!. De ga ut to plater, og fikk Spellemannprisen i 1980.
Fra 1979 til 1983 var hun nestleder i halv stilling i Norsk Musikerforbund, og fra 1983 til 1987 var hun leder i full stilling der. På den tida var det bare komponist og tekstforfatter som fikk betalt for avspilling på radio og fjernsyn, og hun gjorde en betydelig innsats for at også de utøvende musikerne skulle få sin del av kaka. I 1980-åra ble hun også kjent som programleder i fjernsynet. Hun leda Spellemannprisen i 1983, TV-innsamlingene i 1984 og 1985, den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1986 og Nobel-gallaen i 1997.
I 1987 ble hun direktør for fornøyelsesparken Tusenfryd. Dette vakte oppsikt; det framsto som en type administrativ jobb som var langt unna hennes vanlige virke. Hun ble der til november 1990, da hun ble kulturminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. På det tidspunktet hadde Norge fått tildelt OL i 1994, og Kleveland skulle egentlig inn i jobben som kultursjef for arrangementet. I stedet ble det altså plass ved Kongens bord, der hun ble til 1996. Som kulturminister satte hun tydelige spor etter seg. Hun fikk blant annet i gang samarbeid med næringslivet for å styrke kultursektoren, starta opp kulturtibud for barn og unge og la grunnlaget for en nasjonal plan for billedkunst og kunsthåndverk. Hun ansatte Peter Butenschøn som spesialrådgiver for å få fart i arbeidet med arkitektur og design i våre felles rom, noe som førte til at Norsk Form ble grunnlagt. Det var også hun som ga Sverre Fehn oppdraget med å tegne Ivar Aasen-tunet. Fehn var kjent i flere land, men var lite brukt i Norge før dette oppdraget.
Da Torbjørn Jaglands regjering tiltrådte i 1996 tok Turid Birkeland over som kulturminister. Kleveland etablerte da eget firma, og fikk blant annet oppdraget som prosjektleder for arkitektur, kunst og design for Telenors nye hovedkontor på Fornebu. Fra 1999 til 2005 var hun administrerende direktør i Svenska Filminstitutet. Hun vendte så tilbake til Norge og i 2006 ble leder for Rikskonsertene. Der var hun til 2012.
Priser og utmerkelser
Gjennom sin karriere har hun mottat et stort antall priser. Lista her er ikke fullstendig.
- 1980: Spellemannprisen, klassen viser (med Ballade!).
- 1996: Norske arkitekters landsforbunds hederspris.
- 1996: Arne Skouens ærespris.
- 1996: Norsk Forms hederspris.
- 1999: Pillarguriprisen.
- 2005: Ingmar Bergman-prisen.
- 2016: Gammleng-prisen, Veteranprisen innen musikk.
Hun ble i 2015 kommandør av St. Olavs Orden.
Litteratur og kilder
- Eide, Harriet: Åse Kleveland i Norsk biografisk leksikon.
- Åse Kleveland på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Åse Kleveland i Historisk befolkningsregister.