Norgesveldet

Norgesveldet og skattlanda er betegnelser på de norske oversjøiske besittelsene i middelalderen. Norgesveldet kan også brukes om riket i sin helhet, med fastlands-Norge og øyene under ett; skattlanda brukes bare om øyene. Omfanget av Norgesveldet varierte, og var på sitt største ved Håkon Håkonssons død i 1263. Det omfattet da Island, Shetland, Orknøyene, Sudrøyene og Isle of Man. Disse besittelsene ble for det meste styrt av jarler, men i perioder kunne de formelt sett være direkte styrt av kongen, med de begrensninger datidas kommunikasjonsmidler satte. Den viktigste forpliktelsen overfor den norske kongen var betaling av skatt, noe som i perioder skjedde årvisst og i andre perioder kun ved kongeskifte. I løpet av middelalderen falt det meste av Norgesveldet ut av den norsk kontroll, og formelt ble områdene avhendet tidlig i dansketida.

Områder som tidligere var en del av fastlands-Norge, men som senere har bortfalt, regnes ikke med til skattlanda; dette var områder som ble direkte styrt av kongen.

Kilder

• Scott, Ida: Norgesveldet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. juni 2023 fra https://snl.no/Norgesveldet