Vilhelm Sandberg (1809–1871)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer. under opprettelse

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Vilhelm Sandberg. Faksimilie fra Skjerstad bygdebok

Vilhelm Sandberg (født 11. oktober 1809 i Fredrikstad, død 7. januar 1871 i Skjerstad) var lærer, prest, politiker og leilighetsdikter. Han var prestesønn, men faren døde da han var bare 8 år. I studietiden ble han kjent med Henrik Wergeland, og var en av hans støttespillere i «stubbefeiden» med Johan Sebastian Welhaven. Han ble teolog i 1837, men arbeidet i mange år som lærer før han i 1847 fikk sin første prestestilling som sokneprest i Lenvik. Fra 1855 til sin død i 1871 var han sokneprest i Skjerstad prestegjeld. Han har blitt husket som en streng og alvorlig prest, men etterlot seg også forskjellige dikt. Han var politisk engasjert, og blant annet ordfører i Skjerstad kommune og stortingsrepresentant for Nordlands amt.

Barndom og unge år

Han var sønn av Ole Rømer Aagaard Sandberg fra hans andre ekteskap med Jørgine Susanne Flood. Han hadde 10 helsøsken, og 6 halvsøsken fra farens første ekteskap.[1] Faren var sokneprest i Onsøy prestegjeld, men døde i 1817. Etter farens død ble han oppdratt hos major Christian Sørly som da eide herregården Elingård i Onsøy.[2][3]

Han var elev ved Kristiania latinskole fra 1822, «hvilken [han] dog forlod 1825 for tidligere at dimitteres».[4] Han tok eksamen artium i 1827.[2] Han var så en tid lærer ved Fredriksstad Realskole, men studerte også og ble cand. theol. i 1834.

Som student ble han kjent med Henrik Wergeland, og nevnes som en av hans støttespillere i Stumpefeiden med Johan Sebastian Welhaven.[5] Han skrev blant annet et satirisk dikt på tolv vers, kalt «En tylvt til Welhaven, fordum kaldet Pelecanus Carbo.»[6]

Familie

Han ble gift 13. juni 1838 med Christiane Andrea Nyegaard. Hun var kjøpmannsdatter fra Fredrikstad. De hadde 7. juni fått bevillling til å vies uten foregående lysning, han omtales som «Ungkarl og candidat i theologie», hun som «Jomfru».[7] Det siste kan det nok være grunn til å betvile, deres første barn Theodor ble født allerede 23. juli samme år. Noen kilder, som Slekten Sandberg, oppgir at de giftet seg i 1837, men dette stemmer ikke overens med kirkeboken.[2]

De fikk fem barn, etter Theodor fulgte Caroline Marie (f. 1840), Jørgine Florentine (f. 1847), Peter Christian (f. 1849) og Wilhelmine Andrea (f. 1851)

Lærer

Han skriver selv i kallsboken i Lenvik prestegjeld at han fra 1834 til 1847 «erhvervet mit Brød ved Undervisning, deels som Huuslærer, deels ved egen privatskole i Christiansand.»[4] Gudbrandson skriver at det kanskje var hans rolle som våpendrager for Wergeland som gjorde at han ikke fikk prestestilling før 13 år etter at han hadde blitt teolog.[8] De to første barna (1838 og 1840) er begge døpt i Christiania, men konas bosted er oppgitt til Fredrikstad i 1838.[9] I 1847 blir Jørgines døpt 15. oktober i Kristiansand. I slektshistorien heter det at han var kapellan i Kristiansand,[2] det stemmer ikke med det Sandberg selv skriver i kallsboken. Når han i 1847 ble innstillt som nummer to til et ledig kapellani omtales han bare som «Candidatus Theologiæ»,[10] likeså når han senere samme år endelig ble oppnevnt til en prestestilling.[11]

Sokneprest i Lenvik

Vilhelm Sandberg ble oppnevnt til sokneprest i Lenvik prestegjeld i august 1847, og begynte tjenesten der i mars 1848. I kallsboken trekker han selv fram innsatsen for forbedring av skolevesenet. Han skriver: «...stræbende efter Evne at virke for Christelig Oplysnings Fremme navnlig ved Foranstaltninger sigtende til Skolevæsenets Forbedring, hvori jeg ogsaa er bleven bemødt med Tilidsfuld Beredvillighed af Kommunerepræsentationen.»[4] Mens Sandberg var i Lenvik ble annekset Målselv utskildt fra Lenvik, for sammen med Bardu å bli et eget prestegjeld.

Sandberg skriver selv i kallsboken om «den stigende Agtelse og Velvillie hos Menigheden, hvorpaa jeg især i de 2 sidste Aar har erholdt glædelige Beviser».[4] Mellom linjene kan dette forstås som at han ikke opplevde så mye velvilje fra menigheten de første årene han var der. Han oppgir selv at grunnen til at han søkte seg bort var «Saavel min Læges paalæg som for en deel oeconomiske Hensyn».[4]

Referanser

  1. ↑ Ole Rømer Aagard Sandberg 1761–1817 Erik Berntsens slektsider
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Sandberg (1960) s. 128-29
  3. ↑ Gudbrandson (2020) s. 1764 skriver at han vokste opp i Halden, det samsvarer ikke med andre kilder.
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Rauø (2019) s. 153
  5. ↑ Storsveen, Odd Arvid. En bedre vår. Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet. Utg. Det historisk-filosofiske fakultet, Universitet i Oslo. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Wallem, Fredrik B.. Det norske studentersamfund gjennem hundrede aar. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1916. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 138-39
  7. ↑ Wilhelm Sandberg i Ministerialbok for Fredrikstad prestegjeld, Fredrikstad sokn 1835-1856 fra Digitalarkivet
  8. ↑ Gudbrandsson (2020) s. 1764
  9. ↑ Wilhelm Sandberg i Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1837-1845 fra Digitalarkivet
  10. ↑ Den Norske Rigstidende 1847.04.17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  11. ↑ Trondhjems Stiftstidende 1847.09.08. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder


Artikkelen Vilhelm Sandberg (1809–1871) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland

Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vilhelm_Sandberg_(1809–1871)&oldid=2717020»