Louise Zahl (1872–1954)

Louise Zahl, ca 1913

Louise Jørgine Zahl (født Valle 8. august 1872 i Vågå, død januar 1954 i Nesna) var prestedatter, gårdeier og kjøpmannsfrue.

Familie og oppvekst

Hennes foreldre var Julie Andrea, født Münster, og Anton Vilhelm Valle. Faren var prest, og var kapellan i Vågå prestegjeld da hun ble født. Hun var den eldste av åtte søsken. I Vågå bodde familien på gården Stade søndre, i 1875 hadde de en relativt stor besetning av husdyr og fire folk i tjeneste, en «gaardskarl», budeie, kokkepike og barnepike.

Da hun var seks år gammel flyttet familien til Nesna, hvor faren hadde blitt sokneprest i Nesna prestegjeld. Nesna prestegård var en stor gård, og familien var både sosialt og økonomisk del av bygdens overklasse. I 1891 hadde familien egen huslærer boende hos seg, foruten seks personer med yrke «tjenestetyende». Louise er i folketellingen i 1891 oppført i farens hushold som ugift datter som «forsørges af Faderen», men uvisst av hvilken årsak «midlertidig fraværende» med oppholdssted Jektstrand i Sjona.

Gaardbrugerske (selveier)

Øvre Nesna malt av ukjent kunstner ca 1912. Zahlsgården litt til høyre for midten av bildet.

Hun ble gift 7. februar 1897, 24 år gammel, med den syv år eldre Thorvald Zahl. Familien Zahl hadde etablert seg som gårdbrukere og handelsmenn på Nesna, i det som skulle bli kjent som «Zahlsgården» (del av gården Nesna Øvre) . Thorvald hadde overtatt virksomheten fra faren Jacob Fredrik Zahl i 1891, og flyttet handelsvirksomheten ned til større lokaler ved sjøen i 1893. Louise flyttet inn i Zahlsgården, og samme år som de ble gift kjøpte Thorvald gården fra godseier Christensen på Husby, familien hadde bygslet den før. Han skjøtet Zahlsgården over til henne, i følge lokalhistoriker Øyvind Jenssen «av hensyn til sin risikofylte forretningsdrift». Hun beholdt gården som særeie hele livet. Det var flere våningshus på gården. Louise og familien bodde i hovedhuset, i drengestua bodde tjenere og landarbeidere og i føderådsstua bodde flere enker, blant annet Thorvalds mor Ane.

I folketellingen i 1900 er hun oppført som «Gaardbrugerske (selveier)» mens mannen står som handelsmann. I Matrikkelen 1903-1908 står Fru Louise Zahl som eier av Nesna øvre, bruksnr 3 med en matrikkelskyld på 6 mark og 53 øre. Det er en av de største brukene i Nesna, selv om det bare er omlag halvparten av prestegården. Det er formodentlig gården som gjør at hun er en av svært få kvinner som er med i publiserte utdrag fra skattelistene fra Nesna. I 1903 er hun for eksempel oppført med en formue på 2500 og en inntekt på 960. Til sammenligning har mannen er formue på 3000 og en inntekt på 2650 og sokneprest Gunnar Frette en inntekt på 5000.

Gårdsdrifta var forpaktet bort, men gården var likevel den viktigste kilden til råvarer for husholdet. Det var korn og poteter, egg, melk, kjøtt og ull, Gården hadde også frukthage og kjøkkenhage. Louise administrerte gårdsdriften.

Kjøpmannsfrue

Forretningsbygget familien Zahl fikk satt opp i 1908. Louise sittende foran. Inngangen på bildet er til den private delen av huset, butikkinngangen lå på nedsiden av huset mot sjøen.

Handelsvirksomheten ble stadig utvidet, fra den lille landhandelen i Zahlsgården til et større handelsforetak med post- og dampskipsekspedisjon. Brygga ble for liten, og i 1907 fikk Thorvald Zahl oppført et nytt bygg, nå kjent som Zahl-huset, ved sjøen ovenfor brygga. Her var det butikk, postekspedisjon og kontor i første etasje, mens familie og ansatte bodde i andre og tredje etasje. Det nye bygget lå på prestegårdens grunn, så i folketellingene fra 1910 og 1920 hadde formelt sett Louise igjen adresse Nesna prestegård.

Hvor involvert Louise etterhvert ble i handelsvirksomheten er usikkert, Klausen skriver at hun blant annet bidro med ekspedering. I 1930 løste både Louise og datteren Kari handelsbrev. I mai 1943 ble det kunngjort at Louise Zahl var «meddelt firmaets prokura» for firmaet Thv. Zahl. Hun skal ha vært mer økonomisk bevisst enn ektemannen Thorvald som ble ansett som gavmild og raus.

Offentlige verv

Ved begynnelsen av 1900-tallet begynte også kvinner så smått å få offentlige verv. I 1916 ble hun valgt til domsmann, av de 17 som ble valgt var bare to kvinner. Alle mennene ble valgt enstemmig, mens det fortsatt var dem som stemte mot kvinner i slike posisjoner. Hun ble oppnevnt som medlem av provianteringsrådet og av vergerådet. I 1922 var hun en av forslagsstillerne for Nesna-halvøya og Sjonas borgerparti, ektemannen var foreslått på førsteplass. Hun stilte selv på lista for Borgerpartiet på Nesna ved kommunevalget i 1926.

Uten blygsel, men standsbevisst

Jenssen skrev i 1998 om henne:

Innen vennekretsen var hun populær — morsom og initiativrik og en svært dyktig organisator med en utpreget praktisk sans og stor interesse for tekniske ting. Hun sa sjøl at det var ingeniør hun skulle ha vært. Til tross for sin embetsmannsbakgrunn var Louise folkelig og rett på sak — av og til sjokkerende direkte i det hun sa. Et eksempel på hennes friske stil var at hun i yngre år uten blygsel kunne gå å ta seg et sjøbad utenfor bryggekanten uten å være så nøye med påkledninga når hun vandret til og fra.

Klausen nevner også at hun som ung stadig tok svømmeturer i nærområdet og «vandret fra brygga tilbake til huset i badedrakt og håndkle».

Egen familie

Louise og mannen Thorvald med familie. Sønnen Thorvald til venstre, datteren Kari i midten og sønnen Finn til høyre. Bak står pleiedatteren Ursula.

(ca 1913).

Louise og Thorvald fikk fire barn som vi kjenner til. Finn (f. 1900), Thorvald Wollert (kalt Tor, f. 1903), Kari Lovise (f. 1908) og Hans (f. 1914). I tillegg hadde de pleiedatteren Ursula Johannesdatter (f. 1895).

Louise må imidlertid ha gjennomgått en femte fødsel, i folketellingen 1920 oppgir de at samlet antall barn i ekteskapet er 5, hvorav 4 er i live.

I 1920 bodde fortsatt sønnen Finn og de to yngste barna hjemme. Om Finn het det at han «Arbeider i handelsforretningen hjemme, uten kontant lønn». Sønnen Thorvald bodde imidlertid nå i Bergen og var handelsgymnasiast. Det er mulig de eldste sønnene var tiltenkt en rolle i familiebedriften, de ble imidlertid begge tannleger. Det ble yngstesønnen Hans som overtok virksomheten etter krigen.

De fikk 15 barnebarn. Sønnesønnen Thorvald fortalte om hvordan de fikk «godis» (svisker) når de kom på besøk, men beskrev henne også som en «meget bestemt dame».

Kilder

• Jenssen, Øyvind. Nesna bygdebok. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Jenssen, Øyvind. Nesna bygdebok, bind 3. Nesna Historielag. Nesna. 2015
• Klausen, Ann Kristian. "Louise Zahl - kjøpmannsfrue" i Helgelands Blad 2013.10.29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Louise Zahl i Historisk befolkningsregister

Artikkelen Louise Zahl (1872–1954) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.