Anders Hansten Nilssen (1864–1947)
Anders Hansten Nilssen (født 15. september 1864 i Tingvoll, død 25. august 1947 i Oslo) var lærer og prest.
Han var sønn av Gjertrud Eisteinsdatter Einset og Ole Nilssen. Faren var kirkesanger, lensmann og stortingsmann for Romsdals amt fra 1865 til 1894. Han var gift to ganger. Først i 1902 med Emma Kristine Olsen, hun døde i 1913. Han ble andre gang gift med Signe Kristiansen.
Anders Hansten Nilssen ble uteksaminert fra Klæbu seminar i 1883. I 1887 fikk han eksamen artium, og i 1892 ble han cand. theol. Han var lærer ved Øre og Orkdal fortsettelsesskoler, før han fra 1895 til 1905 var lærer ved Bodø almenskole. I 1902 ble han ordinert til prest ved Bodø fengsel, sykehus og Rønvik asyl.
I 1905 ble han sokneprest i Skjerstad prestegjeld, hvor han tok over etter John Rolness som var innlagt ved det samme asylet hvor Anders Nilssen var prest. Fra 1907 var han også prost i Søndre Salten prosti. I 1916 ble han prest i Kristiansund og overlærer ved Kristiansund høyere almenskole. I 1918 kom han nordover igjen som sokneprest i Bodø prestegjeld, og i 1926 ble han sokneprest i Eidsberg prestegjeld. Han gikk av i 1934 og flyttet da til Bygdøy.
Han hadde flere offentlige verv, blant annet varaordfører i Skjerstad kommune 1908–1914, formannskapsmedlem i Kristiansund og Bodø og stortingsvaramann for Nord-Norges byer.
Referanser
Kilder
- Norges kirke og presteskap ved 900-årsjubileet. Utg. Hanche. Oslo. 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fløistad, Anders. Skogstad og Stae-ættene fra Kvikne. Utg. Eget forlag. Trondheim. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gudbrandson, Trygve. Skjerstad bygdebok. Utg. Bodø kommune, Skjerstad bygdeboknemnd. 2020. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Anders Hansten Nilssen i Historisk befolkningsregister
| Artikkelen Anders Hansten Nilssen (1864–1947) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |