Søren Schjelderup (1725–1809)
Søren Røgh Rasmussen Schjelderup (født 1. august 1725 i Skjervøy, død 26. juni 1809 i Melbu) var proprietær, gjestgiver og jekteskipper.
Han var sønn av Rasmus Andersen Schjelderup og Anne Sørensdatter Røg, faren var prest i Skjervøy.
Han bodde på gården Melbu i Hadsel, og eide et gods på over 60 våg fordelt på mellom 70 og 80 bruk.[1] På hans tid begynte Melbu å vokse fram som handelssted. I 1771 fikk han kongelig bevilling til å drive gjestgiveri og helårs bondehandel.[2] Da sønnen Rasmus Andreas overtok handelen på Melbu flyttet Søren til gården Gullstad.[1]
Han var gift tre ganger. Første ekteskap med Ingeborg Margrethe Rasch ble inngått i 1757. Hun var enke etter handelsmann Giæver[3] i Melbu. Dette var et «rikt gifte», i tillegg til at hun eide gården Melbu fikk Schjelderup nå bygdefarsretten fra skipperleiet.[2] Ingeborg døde i 1763, de hadde ingen barn.
13. november 1767 ble han gift for andre gang, med Sara Røst Grønbech. De fikk ni barn[4], blant dem Rasmus (f. 1968), Christopher Andreas (f. 1770), Ingeborg Margrethe (f.1771) og Anne Martha (f. 1780).
Han ble enkemann for andre gang da Sara døde i 1794. Året etter inngikk han sitt tredje ekteskap, med den 40 år yngre Jonetta Moursund. De hadde ingen barn.
Se også
- Slekten Schjelderup
Referanser
Kilder
- Coldevin, Axel. Jordegods og storgårder i Nord-Norge. Utg. Lokalhistorisk forlag. Espa. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Erlandsen, Andreas. Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sommerset, Svein R. Schelderup-folket i Tysfjord i Årbok for Tysfjord. Kjøpsvik. 2018. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 72-77
- Erik Berntsens slektssider
- Søren Schjelderup i Historisk befolkningsregister
| Artikkelen Søren Schjelderup (1725–1809) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |