Hattfjelldal prestegård
Hattfjelldal prestegård eller Prestegarden Solberg (Gnr 1, bnr 3 og 4) var prestegård og tjenestebolig for soknepresten i Hattfjelldal prestegjeld fra 1863 til 2007.
| Hattfjelldal prestegård | |
|---|---|
| |
| Den første presteboligen som Schjelderup fikk oppført i midten av bildet, mellom den gamle og den nye kirken. (1868) | |
| Alt. navn: | Solberg |
| Utskilt: | 1867 |
| Kommune: | Hattfjelldal |
| Gnr.: | 1 |
| Bnr: | 3 og 4 |
| Adresse: | O.T. Olsens vei 8 |
| Postnummer: | 8690 |
Prestegården ligger i tilknytning til Hattfjelldal kirke. Den første soknepresten i Hattfjelldal var Søren Schjelderup som var her fra 1860 til 1870. Da han kom var det ikke egen tjenestebolig for presten, bortsett fra «preststua» - et mindre bygg hvor tilreisende prester hadde overnattet når de var i tjeneste her. Schjelderup fikk for egen regning, men med offentlig støtte, oppført et hus som sto ferdig i 1863. Denne boligen fikk navnet Solberg. Tomta tilhørte da Utigarden, men ble fraskilt og overdratt til Schjelderup personlig i 1866. Han solgte tomten og husene videre til Opplysningsvesenets fond i 1867. I matrikkelen fra 1886 fikk denne eiendommen bruksnr 3.
Garden Remma ble i 1873 kjøpt av det offentlige til bruk som prestegård. Den fikk da også navnet Solberg, og ved matrikkelen i 1886 bruksnr. 4.
Husene Schjelderup fikk oppført var i bruk til 1890-tallet. Da fikk Ole Tobias Olsen bygget en ny prestegård ca 350 meter sørøst for kirken. Av de gamle bygningene ble bare Borstua stående. Den ble kjøpt av kommunen i 1905 og brukt som kommunehus til 1937.
Den siste presten som bodde fast i prestegården var Per-Arne Engdal.
I 2007 ble prestegården stående tom, og ble tatt i bruk til kulturformål.
Galleri
Den gamle prestegården og kirken fra 1869. Våningshuset Schjelderup oppførte nå malt i mørk farve, sannsynligvis rødt. Fra mellom 1870 og 1893.
Gruppebilde med konfirmantene på trappen foran det gamle våningshuset. Bilde fra begynnelsen av 1890-tallet. Foto Ole Tobias Olsen.
Hovedbygninga i forgrunnen var bygd i 1863. T.h. for den to bur i bakgrunnen. Videre borstua (bygd 1876) med langsida hitover og doet ved sida av. Huset oppå bakken t.h er et uthus (skot m. v). Fjøset vises ikke, det er skjult bak hovedbygninga. T.v i bakgrunnen er skolen frampå bakken mot bekken, bygd i 1859.
Konfirmanter på prestegårdstunet etter at det nye våningshuset ble bygget i 1893. Foto Ole Tobias Olsen
Den nye prestegården under oppføring, ca 1893. Foto Ole Tobias Olsen
Kilder
- Jacobsen, Kjell. Gardshistorie for Hattfjelldal. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Prestegård for kultur og Næring. Helgeland Arbeiderblad 2007.06.28. 20070628. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hattfjeldal prestebolig Allstad.no
| Artikkelen Hattfjelldal prestegård er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |