 Henrik Olaus Aardalsbakke Foto: Norske skolefolk (1952) (fødd 18. oktober 1879 i Jølster, død 2. desember 1956) var lærar og lokalpolitikar for Venstre i Davik kommune. Fornamnet har òg vore skrive Hendrik.
Han var son av bonde Jakob Aardalsbakke og Danhilde Jensdotter. Henrik Olaus Aardalsbakke gjekk mellomskulen og tok eksamen ved Hambros skole i Bergen i 1900. Etterpå byrja han på Volda lærarskule, der han vart uteksaminert i 1903.
Aardalsbakke vart som nyutdanna tilsett som lærar i Davik i 1903. Han hadde fyrst krinsane Endal, Lefdal og Haus, men etter krinsregileringa i 1918 arbeidde han i krinsane Davik og Endal. Les mer …
 Arnvid Førde. Foto: Faksimile fra Oppland landbruksselskap 150 år (1980) (født 16. juli 1919 i Breim, død 1. juni 2013 på Gjøvik) var en sentral person i norsk landbruk i etterkrigstida, først som landbruksskolestyrer og dernest som fylkeslandbrukssjef. Førde var ordfører i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag 1957/58, etter å ha vært varaordfører 1955-57. I 1972/73 var han statssekretær i Landbruksdepartementet. Fra 1976 til 1988 var Arnvid Førde formann i Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret, der han sammen med landbruksorganisasjonene leda omorganiseringa av norsk meieribruk. Les mer …
 Annonse i boka om Florøs 75-årsjubileum: Florø og litt om Sunnfjord, Florø 1935. Olai Fauske (født 20. november 1887 i Ervik i Selje, død 3. mars 1944) var fotograf.
Han gikk i lære i Bergen i 1905 og begynte som fotograf i Naustdal i Sogn og Fjordane. Reiste mye rundt og fotograferte i hjembygda, mest prospektkort. Etablerte seg etter hvert med atelier i Førde. I 1912 grunnla han firmaet O. Fauske, som etter hans død ca. 1943/44 ble overtatt av Tom Vassdal. Denne sluttet i 1946 for å dra til Amerika, og firmaet ble da overtatt av Fauskes brordatter Ingrid Fauske Grov og ektefellen John Grov. De forandret firmanavnet til Førde Fotoatelier, og drev det til 1961. Les mer …
 Johannes Winding Harbitz Foto: Ukjent, hentet fra Johnsen 1952: Tønsbergs historie. 3:1. Tidsrummet 1814 - ca. 1880. (født 26. desember 1831 i Askvoll, død 5. september 1917 i Aker) var skipsreder og politiker ( H). Han var skipskaptein 1859-1869 og drev deretter rederi i Tønsberg, hvor han også var ordfører i flere år. Harbitz var stortingsmann mellom 1880 og 1894, og var med i Emil Stangs andre regjering 1893-1895, først som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, deretter som forsvarsminister og revisjonsminister. Johannes Winding Harbitz var født på Askvoll prestegård, der faren var prest på det tidspunktet. Les mer …
 Johan K. Thuland Foto: Ukjent. Johan Knutsen Thuland (fødd 1862 i Fjaler i Sunnfjord, død?) var lærar, klokkar og norskdomsforkjempar. I ein tjueårsperiode budde og arbeidde han i Skjåk, og er der saman med Hans B. Osnes kjend som den fyrste typiske vestlandslæraren i bygda. Dei stod for venstrepolitikk, målsak, frilynt ungdomsarbeid og fråhald.
Thuland var fødd på garden Tuland i Guddal i det som den gongen var Ytre Holmedal prestegjeld og herad, i dag Fjaler kommune. Foreldra var Knut Hansson frå Tuland og Marta Eriksdotter frå Langeland (fødd 1818). Dei hadde gifta seg i 1841, og var brukarar på Nordre Tuland. Produksjonsoppgåvene i folketelinga 1865 viser at det var eit heller lite gardsbruk, med to kyr. Les mer …
 Dette bilde av «Sigfred» er teke frå kaia på Vik. I bakgrunnen ser ein garden Hunneset N-20-BR, var bygd i 1948 ved L/L Vik Båtbyggeri. Registreringsbokstavane fortel at båten er registrert i Nordland fylke, og i Brønnøy fiskeridistrikt i Sør- Helgeland.
«Sigfred» var truleg den fyste båten over femti fot som var bygd på Vik. Spesifikasjonar frå fiskeriregisteret er på båtlista for Vik. Båten var bygd for Arne Iversen, Brønnøysund, og vart overlevert 1 eller 2 mars 1949.
Båten var som alle kravellbygde båtane på 1940, 50 og 60 talet bygd på doblingspant. I artikelen om doblingspant vert begrepet forklart. Båten hadde to køyer i kahytta og seks køyer i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og keising var i stål. Byssa var i akterkant av keising. I akterkant rorhus var ein liten bestikklugar med kartbord. Oppgang frå keisinga til rorhuset var under kartbordet. Elles alle instrument som var vanleg den tida. Instrument vert elles skifta og fornya etter kvart som forbetringane dukkar opp, og det elles er formålstenleg. Les mer … | 
