Forside:Sogn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: HordalandSogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord)
KOMMUNE: Aurland • Gulen • Hyllestad •Høyanger • Luster • Lærdal • Sogndal • Solund • Vik • Årdal

Om Sogn
Sogn er vist i gult, Sunnfjord i raudt og Nordfjord i blått.

Sogn er eit landskap i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Sogn og Fjordane fylke) som dekkjer områdi kring Sognefjorden, som er den lengste fjorden i Noreg. I vikingtidi utgjorde området småkongedømet Sogn og seinare i vikingtidi og i høgmellomalderen fylket Sygnafylki (etter Gulatingslovi). Seinare utgjorde landskapet Sogn futedøme, som frå 1630 var delt i to (indre og ytre). Dei andre to landskapi og tidlegare futedømi i Sogn og Fjordane er Sunnfjord og Nordfjord, som saman opphavleg utgjorde Firðafylki ( no Fjordane).   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Elevar på husmorskulen i 1936/1937.
Lavik kommunale husmorskule i Sogn og Fjordane var ein husmorskule på den gamle futegarden Alvera utanfor Lavik sentrum. Skulen starta i 1922, var driven av Lavik kommune og utdanna over 600 jenter innan husstell og husmoryrket i dei 34 åra den var open. Det siste kullet gjekk ut frå husmorskulen i 1956.   Les mer …

Nyeskulen i Skifjorden.
Foto: Sigrun Espe/Sogn og Fjordane fylkeskommune

Bjørnestad krins i Hyllestad kommune inkluderte i 1861 gardane Bjørnestad, Rutle, Teige og Trausdalen. I 1864-1867 går Trausdalen i Ulvik krins, før garden går tilbake til Bjørnestad krins i 1867. I 1893 kom det ny krinsregulering, Seljevoll og Myklebust vart flytta frå Bordvik krins til Bjørnestad og Trausdalen vart på ny overført til Ulvik krins. Bjørnestad krins bestod av desse gardane frå 1893-1932: Seljevoll, Myklebust, Bjørnestad, Rutle og Teige. Den tida det var skule i bedehuset, var det todelt skule; småskulen og storskulen gjekk på skule annankvar dag.

Bestefar til Gunvor Risnes var lærar. Gunvor var eldste born på garden då bestefaren skulte, og ho syns det var svære greier når borna kom på garden for å bli undervist. Gunvor fekk lov å vere med så lenge ho sat stilt i ro.   Les mer …

Fotograf Nils O. Reppen (1856-1925).
Foto: Ukjend.
Nils Olsen Reppen (født 1856 i Sogndal, død 1925) var fotograf.

Han blei født på garden Reppen i Sogndal. Gift første gong med Synneva Pedersdotter (1857-1931), og andre gong i 1906 med Eli Jonsdotter Elvagjeng (1878-1945). Reppen emigrerte til USA for første gongen 13. juni 1882. Han jobba som fotograf i Browns Valley, Minnesota i 1880-åra. Eit udatert visittkortportrett med firmaadresse Morris, Minnesota er også kjend.

Reppen returnerte til Norge, uvisst når, for så å emigrere til USA att den 13. september 1895. I 1898 overtok Reppen det såkalla tårnhuset i Sogndalsfjøra, og ved folketeljinga i 1900 er han registrert som fotograf busett i tårnhuset. Han er ført som fråskilt, med ei dotter i huset.   Les mer …

Magnus Takle

Magnus Takle (Birger Magnus Johan) (fødd 15. februar 1883 i Brekke, død 6. september 1971 i Re) var lærar. Han var son av gardbrukar Hans Monsson Takle og Brita Monsdotter.

Magnus Takle gjekk i storebroren Mons H. Takle sine fotefar. Magnus tok lærareksamen ved Stord lærarskule og var lærar i Jostedalen 1904-07. Før lærarskulen hadde han gått Sogndal folkehøgskule der han trefte Metta Sofie Urdahl (1883-1966) frå Luster, som òg gjekk på Stord lærarskule. Ho var dotter av gardbrukar og ordførar Hans Hansson Urdahl (1832-1913) i Luster og Elen Kirstine Larsdotter (1846-1905).

Magnus og Metta gifte seg i Luster 18. april 1906. I 1907 flytte dei til Årdal der Magnus vart lærar, og i 1915 flytte dei vidare til Tasta i Stavanger. Her arbeidde han som lærar til 1948.   Les mer …

Hafslo og Hafslovatnet, sett mot aust med tettstaden til venstre og Lustrafjorden i bakgrunnen.
Foto: Peter John Acklam
(2005)

Hafslo er ei bygd, ein tidlegare kommune og ein tettstad i Luster kommune. Bygda Hafslo ligg på søraustsida av Hafslovatnet og har tradisjonelt vore ei rik jordbruksbygd. Elva frå Hafslovatnet renn ut i Årøyfjorden i Sogndal, og hovuddalføret strekkjer seg innover mot brebygda Veitastrond.

Hafslo sentrum utgjer ein tettstad etter SSB sin definisjon og hadde i 2009 305 innbyggjarar. Dette var administrasjonssentrum i den nedlagde Hafslo kommune, og her ligg butikkar, Hafslo barne- og ungdomssskule, Hafslo samfunnshus, Luster vidaregåande skule og barnehage. Hafslo kyrkje ligg noko vest for sentrum. Hafslobygda har i seinare år hatt den sterkaste folkeauken i Luster kommune på grunn av nærleiken til Sogndal, og det er kome til ei rekkje byggjefelt.   Les mer …

Flåm stasjon.
Foto: Roy Olsen
(1989)

Flåm stasjon i Flåm i Aurland kommune er endestasjonen på Flåmsbana som går fra Myrdal stasjonBergensbanen. Den ligger 2 meter over havet ved Aurlandsfjorden.

Flåms stasjonsbygning er forholdsvis stor, og var typisk for trestasjonene tegnet ved NSB Arkitektkontor for de store utbyggingsprosjektene i 1930-åra, som Sørlandsbanen og Nordlandsbanen. Funksjonalismen røpes ved de hjørneplasserte vinduene og det liggende panelet med knappe detaljer. Bygningen ble oppført i to etasjer med stasjonsmesterleilighet oppe, og tilbygg for godsrom.

Flåm fikk to store funksjonærboliger, den ene oppført som kontorbygning og brakke for anlegget. Den andre oppført ca. 1947. Det ble bygd en liten lokomotivstall i tre og svingskive. Det ble også satt opp en stall for skiftetraktor og et frittliggende godshus. Ved stasjonen ble det anlagt en jernbanepark.

Flåmsbana er 20,4 kilometer lang og åpnet for persontrafikk i 1941. Den har i alt 20 tunneler og 11 holdeplasser. Turen mellom Myrdal og Flåm har en høydeforskjell på 863 meter og tar rundt 60 minutter. Med en stigning på 55 promille er Flåmsbana den bratteste jernbanen på det offentlige nettet. Den var ferdig elektrifisert i 1944, som en av de første jernbanestrekningene i Norge. Stasjonen er alltid betjent av togekspeditør. Fra 1992 har Flåmsbanemuseet leid lokaler i stasjonsbygningen.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Sogn
 
Andre artiklar