Bjørnestad krins i Hyllestad kommune inkluderte i 1861 gardane Bjørnestad, Rutle, Teige og Trausdalen. I 1864-1867 går Trausdalen i Ulvik krins, før garden går tilbake til Bjørnestad krins i 1867. I 1893 kom det ny krinsregulering, Seljevoll og Myklebust vart flytta frå Bordvik krins til Bjørnestad og Trausdalen vart på ny overført til Ulvik krins. Bjørnestad krins bestod av desse gardane frå 1893-1932: Seljevoll, Myklebust, Bjørnestad, Rutle og Teige. Den tida det var skule i bedehuset, var det todelt skule; småskulen og storskulen gjekk på skule annankvar dag.
Bestefar til Gunvor Risnes var lærar. Gunvor var eldste born på garden då bestefaren skulte, og ho syns det var svære greier når borna kom på garden for å bli undervist. Gunvor fekk lov å vere med så lenge ho sat stilt i ro. Les mer …
 Fotograf Nils O. Reppen (1856-1925). Foto: Ukjend. (født 1856 i Sogndal, død 1925) var fotograf.
Han blei født på garden Reppen i Sogndal. Gift første gong med Synneva Pedersdotter (1857-1931), og andre gong i 1906 med Eli Jonsdotter Elvagjeng (1878-1945). Reppen emigrerte til USA for første gongen 13. juni 1882. Han jobba som fotograf i Browns Valley, Minnesota i 1880-åra. Eit udatert visittkortportrett med firmaadresse Morris, Minnesota er også kjend.
Reppen returnerte til Norge, uvisst når, for så å emigrere til USA att den 13. september 1895. I 1898 overtok Reppen det såkalla tårnhuset i Sogndalsfjøra, og ved folketeljinga i 1900 er han registrert som fotograf busett i tårnhuset. Han er ført som fråskilt, med ei dotter i huset. Les mer …
Magnus Takle (Birger Magnus Johan) (fødd 15. februar 1883 i Brekke, død 6. september 1971 i Re) var lærar. Han var son av gardbrukar Hans Monsson Takle og Brita Monsdotter.
Magnus Takle gjekk i storebroren Mons H. Takle sine fotefar. Magnus tok lærareksamen ved Stord lærarskule og var lærar i Jostedalen 1904-07. Før lærarskulen hadde han gått Sogndal folkehøgskule der han trefte Metta Sofie Urdahl (1883-1966) frå Luster, som òg gjekk på Stord lærarskule. Ho var dotter av gardbrukar og ordførar Hans Hansson Urdahl (1832-1913) i Luster og Elen Kirstine Larsdotter (1846-1905).
Magnus og Metta gifte seg i Luster 18. april 1906. I 1907 flytte dei til Årdal der Magnus vart lærar, og i 1915 flytte dei vidare til Tasta i Stavanger. Her arbeidde han som lærar til 1948. Les mer …
 Flåm stasjon. Foto: Roy Olsen (1989) Flåm stasjon i Flåm i Aurland kommune er endestasjonen på Flåmsbana som går fra Myrdal stasjon på Bergensbanen. Den ligger 2 meter over havet ved Aurlandsfjorden.
Flåms stasjonsbygning er forholdsvis stor, og var typisk for trestasjonene tegnet ved NSB Arkitektkontor for de store utbyggingsprosjektene i 1930-åra, som Sørlandsbanen og Nordlandsbanen. Funksjonalismen røpes ved de hjørneplasserte vinduene og det liggende panelet med knappe detaljer. Bygningen ble oppført i to etasjer med stasjonsmesterleilighet oppe, og tilbygg for godsrom.
Flåm fikk to store funksjonærboliger, den ene oppført som kontorbygning og brakke for anlegget. Den andre oppført ca. 1947. Det ble bygd en liten lokomotivstall i tre og svingskive. Det ble også satt opp en stall for skiftetraktor og et frittliggende godshus. Ved stasjonen ble det anlagt en jernbanepark.
Flåmsbana er 20,4 kilometer lang og åpnet for persontrafikk i 1941. Den har i alt 20 tunneler og 11 holdeplasser. Turen mellom Myrdal og Flåm har en høydeforskjell på 863 meter og tar rundt 60 minutter. Med en stigning på 55 promille er Flåmsbana den bratteste jernbanen på det offentlige nettet. Den var ferdig elektrifisert i 1944, som en av de første jernbanestrekningene i Norge. Stasjonen er alltid betjent av togekspeditør. Fra 1992 har Flåmsbanemuseet leid lokaler i stasjonsbygningen. Les mer … | 
.jpg)
