Forside:Gulen kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: HordalandSogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord)
KOMMUNE: Askvoll • Aurland • Bremanger • Fjaler • Gloppen • Gulen • Hyllestad • Høyanger • Kinn • Luster • Lærdal • Sogndal • Solund • Stad • Stryn • Sunnfjord • Vik • Årdal

Om Gulen kommune
1411 Gulen komm.png
Gulen kommune ligg i Ytre Sogn i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Sogn og Fjordane), og har administrasjonssenter i tettstaden Eivindvik. Den ligg rundt Gulafjorden, med omkring 80 % av kommunen på fastlandet og resten på 1500 øyar, holmar og skjer. Dei største øyane er Sandøy, Hisarøy, Byrknesøy og Mjømna. På Byrknesøy ligg kommunens andre tettstad, Byrknes.
Eivindvik, med Gulen kyrkje.
Foto: Siri Iversen
(1997)

Kommunen vart oppretta i 1838 under namnet Evenvik, dåtidas skrivemåte for Eivindvik. Namnet vart endra til Gulen i 1890.

Gulen er tradisjonelt ein landbrukskommune, med vekt på dyrehald. Det er óg ein del kystfiske og oppdrettsanlegg, og desse anlegga har vorte ei viktig inntektskjelde.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Stol, skrin og brett laget av Ivar Høyvik. Stolsete og åkle vevd av Eli Høyvik
Foto: Siri Iversen

Ivar Hansson Høyvik (født 18. august 1881, død 19. august 1961) kom opprinnelig fra Gulen men var bosatt i Balestrand fra 1905 til sin død. Han var treskjærer og møbelsnekker, og var gift med Eli Sætre fra Voss. Høyvik gikk i lære hos Magnus Dagestad på Voss.

Ivar Høyvik er mest kjent for interiøret i Høyviksalen i Kviknes hotell i Balestrand hvor møbler, speilrammer og portaler er rikt dekorert i dragestil. Eli vevde åklær i tradisjonelle mønstre.

Den tyske keiseren Wilhelm II var ofte på besøk på Kviknes hotell under sine Norgesbesøk, han satt etter sigende i en av stolene i Høyviksalen da han fikk budskapet om utbruddet av første verdenskrig. Dette står skrevet under stolsetet.   Les mer …

Lars Bremnes (født 5. mars 1916, død 22. februar 2011) var fisker, landhandler, lokalpolitiker og organisasjonsmann fra Bremnes, Byrknesøy i Gulen kommune. Han var gift med Inga.

Han var sønn av gårdbruker Andreas Olsen Bremnes (f. 1878) og husmor Serene Olsen Bremnes (1882–1960). Han vokste opp på bruket Brimnes.

Inga og Lars Bremnes styrte landhandelen på Bremnes, Bremnes Handel ei stund etter at de tidligere eierne hadde flyttet. Siden Lars var mye borte på fiske, falt mye av arbeidet på Inga og barna. Men ettersom borna ble voksne og flyttet vekk, ga Lars og Inga Bremnes opp å drive landhandelen, og den ble nedlagt i 1964.

Lars Bremnes var medlem i styret i Sogn og Fjordane Fiskarlag i 18 år, mye av tida også nestformann. Bremnes var også medlem av styret i Sogn og Fjordane Fiskesalslag frå 1959 til 1981. Dessuten var han medlem av representantskapet i fiskesalgslaget i mange år, også som ordfører. I tillegg var Lars Bremnes kommunestyrerepresentant og formannskapsmedlem i Gulen i åtte år.   Les mer …

Mor og son, Brita og Mons H. Takle.
Foto: Norland, Bergen.

Mons H. Takle (fødd 7. mars 1877 i Brekke, død 18. juli 1958 i Askøy) var lærar og kyrkjesongar. Han var son av gardbrukar Hans Monsson Takle og Brita Monsdotter og bror til læraren Magnus Takle.

Mons Takle tok lærareksamen på Stord lærarskule i 1898 og var lærar i Jostedalen frå 1899 til 1903. Deretter var han lærar i Lindås fram til 1917, i framhaldsskulen i tre år og andrelærar ved Nordhordland fylkesskule i eitt år. Frå 1919 var han lærar og kyrkjesongar i Brekke.   Les mer …

Ivar Dahle.
Foto: Ukjent.

Ivar Dahle (fødd 16. mai 1877 i Gulen, Sogn, død i Heidal i nåverande Sel kommune 26. august 1949) var folkeskulelærar og lokalpolitikar. Han var ordførar i Heidal i nær 25 år, fyrst som arbeidardemokrat, sidan som kommunist og arbeidarpartimann. Dahle var ein av dei fyrste av ganske mange sosialistiske vestlandslærarar som gjorde seg gjeldande i Norddals-bygdene i mellomkrigstida.

Han gjekk i bresjen for ei rekkje store tiltak i Heidal, som bureising, vegbygging, skuleutbygging og anna. På regional basis markerte han seg særleg i samferdselspolitikken, som talsmann for kommunal rutebildrift. Han var målmann og gjorde mykje for å få til språkskiftet til nynorsk i kommunen.

Han var ein særs omtykt og på same tid sterkt omstridd ordførar i ei vanskeleg tid for bygda. Dahle vart til slutt pressa ut av politikken som følgje av kvasse fraksjonsstridar i den lokale arbeidarrørsla rett før krigen. Under krigen vart han fråteken heim og arbeid, og han vart fengsla av Gestapo.   Les mer …

Den første kommandoplassen på HKB 16./981 Risenaes
Foto: John Erling Blad
(2008)
Risenes fort var en tysk fortifisert stilling på Risenes i Sygnefest i Gulen kommune. Den tyske militære benevnelsen på stillingen ble HKB 16./981 Risenaes. Stedet var utstyrt med forberedte kanonstillinger, kommandobunkere, forlegningsområde i fjellanlegg med utskutte tunneler for alternative rømningsveier. Det er også sprengt ut flere mindre huler for sikring av materiell og personell.

Fortet kom aldri under direkte angrep, men 14. november 1944 ble DS «Gula» angrepet og bombet av alierte fly idet skipet passerte Dingja. Kapteinen rente skipet på grunn ved Vardeneset, midt i det tyske kystfortet, og de tyske mannskapene på stedet hjalp til med redningsarbeidet og å slukke brannen ombord.

Rester av fortet er fortsatt bevart og har de siste årene blitt brukt til røyking av laks og makrell.   Les mer …

Korset utenfor porten til Gulen kirke. Korset er 2,7 meter høyt og av nord-keltisk type med rette armer og topptykke, og med halvsirkelformede hull mellom disse.
Foto: John Erling Blad (2008)
Steinkorsene i Eivindvik er to steinkors av norsk-keltisk og norsk-anglisk type i Eivindvik i Gulen. Det ene steinkorset står rett utenfor kirkemuren til Gulen kirke, og det andre står oppe i Krossteigen på motsatt side av dalen ved Eivindvik. Korsene er nevnt i de Arnamagneanske samlinger fra 1626. Der heter det at de røde prikkene som finnes på dem skal ha blitt skåret inn av Olav den hellige. Et annet sagn forteller at de to korsene som står der idag, pluss et tredje som skal ha stått der tidligere, ble satt opp etter at kongen hadde skutt tre piler fra tingstedet. Der pilene falt ned ble det satt opp et kors, og tilsammen skal de ha dannet en trekant.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Gulen kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar