Harald Jansen
Harald Jansen (født 1. mai 1911 i Lærdal, død 25. oktober 1990 i Gjøvik) var jurist. Han er mest kjent som Gjøviks rådmann gjennom 25 år, fra 1957 til 1982.
Familie
Harald Jansen var sønn av småbruker og drosjeeier Halvard Jansen (1871-1959) og Mari, født Offerdal (1873-1956). Han ble gift i 1943 med sykepleier Elise Susanne Sandvik (1918-2008). De fikk barna Mari (f. 1945) og Eilev (f. 1948).
Liv og virke
Jansen vokste opp i Sogn, der han tidlig kom med i Arbeiderbevegelsen. Ei tid var han sekretær i Sogn og Fjordane Arbeiderparti. Han tok examen artium i 1932, og begynte samme år å studere jus ved siden av lønna arbeid, blant annet som lærer ved en folkehøgskole. Han tok en laudabel juridisk embetseksamen i 1942. I 1943 ble han dommerfullmektig ved Bamble sorenskriverembete.
Jansen kom til Kommunaldepartementet som sekretær i 1945, en posisjon han hadde til 1948. Fra 1949 til 1953 vikarierte han som rådmann i Hamar kommune, da Sigurd Pedersen satt på Stortinget. I Jansens rådmannstid vedtok bystyret i Hamar å kløyve rådmannsstillinga i to, i ei finansrådmanns- og ei teknisk rådmannsstilling. Men Sigurd Pedersen var misfornøyd med dette, og fikk omgjort vedtaket. Da han kom tilbake i rådmannsjobben, søkte Jansen seg bort. Han fikk jobb som generalsekretær i Norges By- og Herredsforbund.
Med sitt sterke samfunnsengasjement og sin solide kommunalpolitiske erfaring pekte Jansen seg ut i søkerbunken da Gjøvik kommune oppretta stilling som rådmann i 1956. Harald Jansen ble ansatt i jobben, som den antatt sterkeste av 47 søkere. Etter den store kommunesammenslåinga i 1964 fikk Jansen tittelen finansrådmann. Sammen med Niels Ødegaard og seinere Arbeiderparti-ordførere dreiv han som kommunens ledende byråkrat gjennom flere store saker, blant annet storkommunen Gjøvik. I arbeidsutvalget som utreda saken om kommunesammenslåing, var Jansen både formann og sekretær. Også boligpolitikken i byen, og spesielt den omfattende utbygginga av Sørbyen, var Jansen en av arkitektene bak. Fra 1963 til 1984 var han styreformann i Gjøvik Boligbyggelag.
Jansen vant anseelse ikke bare på lokalt plan, men også nasjonalt. Flere ganger var han aktuell som kommunalminister. I NRK Fjernsynets barndom, i 1966, ble han pekt ut til å representere kommunene i en debatt om ansvarsforholdet mellom stat og kommune i boligspørsmålet. Gjennom hele 1970-tallet satt han som styreleder i NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforening).
Kilder og litteratur
- Studentene fra 1932. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1932. 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten, 31/10 1990 (nekrolog).
- Gjerdåker, Brynjulv: Stiftsstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991, Hamar 1998, s. 171.
- Gjøvik boligbyggelag 50 år, Gjøvik 1996, s. 9.
- Jansen, Harald: "Kommunesammenslutningen - Storkommunen Gjøvik", i Gjøvik i tekst og bilder, Gjøvik 1986, s. 140-161.
- Oppland Arbeiderblad, 26. april 1986: "Da Gjøvik ble ett rike" (intervju med Jansen i forbindelse med 75-årsdagen).
- Paulsberg, Terje: Alltid videre. Gjøvik Arbeiderparti 100 år, Gjøvik 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 139.
- Paulsberg, Terje: Høvdingen : Niels Ødegaard. Gjøviks ordfører gjennom 45 år, Gjøvik 2003, s. 179.
- Verdens Gang, 28/9 1956 og 4. februar 1966.
- Harald Jansen i Historisk befolkningsregister