Ole Høiland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Omtale av Høiland på et såkalt kistebilde
Foto: Det Kongelige Bibliotek, København

Ole Pedersen Høiland (født 1797 på gården Høiland i Grenem Sogn i Bjellands prestegjeld,[1] død 20. desember 1848 i Christiania) var en norsk tyv og i noen grad folkehelt i Indre Agder.

Høiland vokste opp i fattige kår og utviklet tidlig en evne til å kombinere kriminelle handlinger med folkelig sympati. Han er kjent for en rekke innbrudd, blant annet i Norges Bank nyttårsaften 1835 og at han til tross for lange fengslingsperioder stadig greide å rømme. Han endte sitt liv ved å henge seg på cellen på Akershus festning.[1] Historien om Ole Høiland er filmatisert i den norske spillefilmen av Knut Andersen, Balladen om mestertyven Ole Høiland fra 1970.

Bakgrunn

Norges Bank bygning på Bankplassen hvor Høiland begikk sitt innbrudd nyttårsaften 1835
Foto: Stig Rune Pedersen
Høilands celle på Akershus festning

Ole Høiland ble døpt 24. februar 1797 i Grindheim kirke i Bjelland prestegjeld i Lister og Mandals amt, dagens Vest-Agder. Faren var bonden Peder Olsen Høyland, moren var Gjertrud Gullovsdatter. Ole var eldst blant fire søsken, hans to søstre var den to år yngre Gunvor og den fire år yngre Åsa, og den syv år yngre broren Andreas.

Familien solgte odelsgården Høyland og flyttet til Kristiansand omkring 1802. Faren Peder arbeidet da som «kjører». Både gårdssalget og det faktum at familien rundt 1816 står registrert som boende i et hus tilhørende byens fattigkasse og sto under fattigvesenets forsorg, tyder på at det har vært svært dårlige kår i familien. På denne tiden var det også hungersnød i Norge på grunn av Napoleonskrigene og britenes blokade av Kattegat/Skagerrak. Kornlageret i Kristiansand ble stormet og plyndret av sultne mennesker, og det var allment stor nød blant fattige på Sørlandet.

Høiland hadde i denne perioden fram til 1816 forskjellige jobber, som gjeter på gårdene Ugland og Egeland, gårdsarbeid på Knarrevig, og i hele tre år var han i tjeneste hos en prest Lassen på Tveit prestegård i Tveit kommune, øst i dagens Kristiansand. Han framsto som en gutt med mangelfull og forssømt oppdragelse og med liten interesse for skolelærdom, og den unge gutten viste stor opprørstrang når han ble straffet for dette.[1]

Høiland hadde som ung et mareritt hvor han drømte at noen la noe tungt på brystet hans for å kvele ham. Da han våknet, stod rommet hans i brann og var fullt av røyk. Han reddet livet ved å hoppe ut av vinduet i 2. etasje, men slo seg så kraftig at han hadde rygg- og hoftesmerter i flere år.[2]

Virke

Høiland foretok en rekke dristige tyverier, og rømte tilsammen 11 ganger fra fengsel. Han ble hardt straffet gjennom fengslinger, straffearbeid, og kakstrykninger (pisking). Både alle hans rømninger, første gang i 1816, og det dristige innbruddet i Norges Banks avdelingskontor i Christiania nyttårsaften 1835 medvirket til at han ble svært kjent, og hans utfordrende brev til ledelsene i fengslene bidro til at det dannet seg en rekke myter rundt ham.[3]

Hans innbrudd i Norges Banks avdelingskontor i Christiania kom etter lang tids planlegging, hvor han i forkledning greide å ta kopier av vaktmannens nøkler. Han kunne da låse seg inn i hvelvet og stjal 64 000 speciedaler (256 000 kroner) i kasserte sedler, i den tid et uhyre høyt beløp.[3] Det ble av Justisdepartementet utlovet en dusør på 300 spesidaler for pågripelse av Høiland, og etter syv uker på frifot ble han arrestert i Lier.

Han ble deretter fengslet på Akershus festning under svært strenge sikkerhetstiltak, men han greide allikevel etter lang planlegging å rømme igjen etter fire år. Han var deretter på frifot i tre år, og flakket rundt flere steder i landet. Han levde et liv preget av sult og kulde i blant annet Nordmarka og Lillomarka[4]. Han ble til slutt angitt av familien han bodde hos på Konnerud ved Drammen, som hadde latt seg friste av den høye dusøren, men ble i stedet straffet for å ha skjult ham så lenge. Familien holdt dessuten på å bli lynsjet av befolkningen, for Høiland var blitt en kjent og populær mann gjennom måten han han utfordret myndighetene, med sine 13 fengselsrømninger og innbruddet i Norges Bank.

Det var en syk og nedbrutt 45-åring som ble sendt tilbake til en enecelle på slaveriet på Akershus. Han følte seg sviktet av folk han trodde var hans venner; de ville bare ha stadig mer penger for å hjelpe ham. Han søkte etter en stund den nye kongen Oscar I om benådning, men søknaden ble avslått. Han mistet livsgnisten og gjorde minst ett selvmordsforsøk før 20. desember 1848. Den dagen barrikaderte han døren til cellen og klarte å henge seg før vokterne fikk brutt opp døren.

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Harald Meltzer:Ole Pedersen Høilands Liv og Levnet, side 97-98
  2. Meltzer, s. 8
  3. 3,0 3,1 Ole HøilandNorsk biografisk leksikon
  4. Aftenposten Aften, innstikket Bedre By, onsdag 3. oktober 2012.

Litteratur og kilder

Eksterne lenker