Konnerud
Konnerud er et tettsted i Drammen kommune.[1] Konnerud ligger oppe i åsen sørvest for bysenteret i Drammen og har et areal på 11 kvadratkilometer. I nord er det boligområder og i sør kuperte skogsområder.[2][3] Konnerud hadde en befolkning på 10 314 personer per 1. januar 2020.[4] Konnerud er blant annet kjent for sine rekreasjonsområder, bademuligheter og snørike vintre.
Matrikkelgården med gårdsnummer 82 i Drammen heter Konnerud og har gitt navn til sognet og tettstedet. Gården ligger nordvest i tettstedet. Navnet Konnerud er sammensatt av to ledd, "Konne" og "rud". Rud betyr rydning og er et vanlig sisteledd i i mange gårdsnavn. Det er litt mer usikkert hva Konne kommer av. To forklaringer har vært framsatt. "Konne" kan være en forkortet versjon av Íkorna, genitiv av íkorni, 'ekorn' på gammelnorsk, eller det kan komme av genitivsformen Korna av et forsvunnet mannsnavn Korni.[5] Fanen til Konnerud skole har bilde av et ekorn, og speidergruppa på Konnerud bruker et ekorn som logo. Fram til 1875 var navnet på sognet Jarlsbergværk.[6][7] Per Otto Borgen skriver dette om navnet i Drammen byleksikon: "Først på begynnelsen av 1900-tallet ble Konnerud tatt i bruk som betegnelse på sognet i dagligtale, til den tid brukte befolkningen betegnelsen «Verket» og man snakket om Nedre-Verket, Ytter-Verket, Øvre-Verket, Verkensbakkene osv."[8]
Skoler og barnehager
Konnerud har tre skoler, Konnerud, Hallermoen og Svensedammen. Konnerud og Halllermoen er barneskoler og Svensedammen er ungdomsskoler. Konnerud skole er den eldste av de tre, grunnlagt i 1747. Skolen har cirka 450 elever og 50 ansatte på skole og AKS.[9] Hallermoen skole ble startet opp i 1974. Den har 435 elever og 50 ansatte.[10] Svensedammen skole ble tatt i bruk i 1983.[11] Den har cirka 500 elever fordelt på tre trinn og et læringsverksted og cirka 60 ansatte.[12]
Konnerud har flere barnehager.
Kirker
Konnerud utgjør et eget sogn i Den norske kirke. Den norske kirke har to kirkebygg på Konnerud, Konnerud kirke som ble vigslet 6. oktober 1996 og Konnerud gamle kirke fra 1858.[13] Konnerud kirke er en arbeidskirke og hovedkirken i sognet. Konnerud gamle kirke brukes til noen få gudstjenester i året og ved bryllup og begravelser dersom det er ønske om det.
Da gruvedriften kom i gang på Konnerud på 1700-tallet, ble det behov for kirke i bygda. I 1737 ble det søkt om tillatelse til å anlegge gravplass og bygge kirke på Konnerud. Tillatelse ble gitt og gravplass. ble anlagt. Verkets dårlige økonomi gjorde at det ikke ble bygd noe gudshus før 1760. Denne kirken ble noe utbedret i 1777, og i 1794 ble det oppført klokketårn. På 1850-tallet var kirken i en slik forfatning at reparasjon var umulig. Det ble etter hvert bestemt at ny kirke skulle bygges, og nykirken ble innviet i 1858, kirken vi nå kaller «Konnerud gamle kirke».[14] Med økt utbygning på 1970- og 1980-tallet var denne kirken blitt for liten, og ny kirke stod klar i 1996.
Betel ble bygd i de første etterkrigsårene og er kirke for Konnerud baptistmenighet.[15]
Næringsliv
Tidligere var det flere foretninger spredd rundt på Konnerud. En av de mest kjente var den første landhandelen på Konnerud, Skalstad Landhandleri, som var i virksomhet fra 1868 til 1978.[16] Hellingsenteret kom i 1983, og etter en større ombygning fikk det navnet Jarlsbergsenteret i 1987. Konnerudsenteret ble åpnet i oktober 1984 med 17 butikker med i alt 6.300 m²,[17] Konnerud har også flere flere serviceytende firmaer som legesenter, akupunkturklinikk, fysioterapiklinikk, fotpleiesalong, frisørsalong, trafikkskole, systue, rørleggerfirma, blikkenslagerfirma, tømrerbedrift og maskinutleiefirma.
Fritidsaktiviteter
Konnerud har et stort idrettsannlegg med skiarena, fotballbaner med og uten kunstgress beliggende i flott natur.
Det fins mange foreninger som tilbyr ulike aktiviteter på Konnerud. En av de eldste er Konnerud idrettslag som er grunnlagt i 1927.[18] Konnerud bridgeklubb ble stifet i 1951[19] og Konnerud sjakklubb i 1961[20] Konnerud sangkor ble stiftet i 1935 som mannskor, men er i dag et blandet kor.[21] Konnerud har to korps, Konnerud skolekorps som ble stiftet i 1955,[22] og Konnerud musikkorps som ble startet i 1951.[23].Den første speiderpatruljen på Konnerud ble startet i 1936, men ble lagt ned etter få år, I 1959 kom speideraktiviteten i gang igjen igjen, og siden da har det vært sammenhengende speiding på Konnerud.[24] Konnerud Jeger- og Fiskerforening ble stiftet i 1951.[25] Konnerud Sanitetsforening ble stiftet i 1930,[26] Det fins også misjonsforeninger og andre kristne lag.[27]
To Drammens-idrettslag, Ski- og Ballklubben Skiold og Strømsgodset idrettsforening, har hytter i nærheten av Steglevann som har søndagsåpent for turgåere, Skioldhytta og SIF-hytta..
Stiftelsen Konnerudverket
Konnerudgruvene eies i dag av Stiftelsen Konnerudverket. Stiftelsen har restaurert store deler av området og besøkende kan oppleve noe av historien bak Konnerudverket. Det bblir jevnlig arrangert truer innover i gruvene. I dag har stiftelsen lokomotiver, vogner, spormateriell og gruveutstyr fra forskjellige anlegg i Norge og fire muiseumsbygg.[28]
Norgesmesterskap på Konnerud
I 1926 ble hovedlandsrennet (som var navnet på norgesmesterskap da) holdt på Konnerud. Øvelsene var langrenn og kombinert. Hopprennet ble avholdt i Konnerudkollen skibakke som lå i Gruveåsens nordskråning,
I 1978 ble langrennsøvelsene i NM på ski avholdt på Konnerud.
I 1989 var Konnerud Idrettslag arrangør av NM i langrenn, men hele mesterskapet måtte flyttes til Geilo pga. snømangel.[29]
I 2020 ble første del av langrennsøvelsene under NM på ski arrangert av Konnerud Idrettslag på Konnerud Skistadion fra 30. januar til 2. februar 2020.[30]
Historie
Inntil tidlig på 1700-tallet var Konnerud et jordbrukssamfunn med fem gårder, Eikholt, Gomperud, Konnerud, Eskerud og Grinderud.[31] Eikholt var den største av disse gårdene og lå sentralt i bygda. Dette må ha vært den gården som først ble ryddet og bosatt på Konnerud. Også navnet tyder på det. Gårdsnavn som slutter på –holt er som type eldre enn de som slutter på –rud.[32]
Konnerudbøndene eide ikke den jorda de dyrket. Lier prestebol eide to tredjedeler av Eikholt og gården Konnerud ble eid av utabygds folk. Ellers var alt gods krongods, kongens eiendom. Alt krongodset på Konnerud gikk over til grevskapet Griffenfeldt som ble opprettet i 1673.[33] Navnet på grevskapet ble endret til Jarlsberg og i 1683 kjøpte baron Gustav Wilhelm von Wedel grevskapet[34] Ved makeskifte med greven ble C.H. Hausmann eier, men greven kjøpte eiendommene på Konnerud tilbake av Hausmanns arvinger i 1738,
Siden begynnelsen av 1600-tallet hadde bergverksdrift spilt en viktig rolle i norsk næringsliv [35] Konnerud er rikt på berg og allerede i 1646 hadde noen bønder brutt malm for å utvinne jern øst på Konnerudkollen.[36] I siste halvdel av 1720-tallet ble det smeltet malm for å se om den inneholdt edlere metaller enn jern. Resultatet var positivt, og det ble søkt om kongelig privilegium på å drive verket. Privilegium ble innvilget og verket ble etablert. Det ble tatt ut sølv, kobber og bly fra Konnerudkollen.[37]
Jarlsbergverket 1731–1770
Verket ble grunnlagt som et partisipantskap. Kaptein Johan Friderich Cicignon hadde den største andelen, 18 parter, og han fikk ansvaret for oppbyggingen av verket. Grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg hadde 16 parter og har trolig hatt store forventninger til verket.[38] Det viste seg raskt at driften ikke innfridde forventningene og i boka KonnerudVerket (20022) står: «Verket var i drift i 34 år. Det er mye som tyder på driften var ulønnsom det meste av tiden».[39] I1736 ble det invitert til et nytt partisipantskap. Bare 72 av 1000 parter ble borttegnet, og greven måtte selv svare for 928 parter og var i praksis blitt eier av verket. [40] Greven var selv personlig engasjert i driften og stod for oppbygging av et driftsanlegg på Konnerd. Han lot bl.a. oppføre en stor hovedbyning, Wedelsggaard eller bare Gaarden.[41]
Den daværende greve, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, overtok verket rett etter nedleggelsen. Han døde i 1776, og sønnen, Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748–1811), ble ny greve og overtok Jarlsbergverket, Grev Frederik Anton II kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en auksjon i 1777. Det for en sum som bare dekket en liten del av alle de utgifter grevene hadde hatt med Konnerud-verket. Greven eide så å si all jord på Konnerud da verket ble nedlagt, og gårdene var stykket opp til små bruk for arbeiderne ved verket. Ved auksjonen kjøpte de fleste av oppsitterne den gården de brukte og ble selveiere. I tillegg til de fire gamle Konnerud-gårdene, Eikholt, Gomperud, Eskerud og Grinderud var en del av Svarterud i Skoger lagt til Konnerud i verkstiden.
1778–1913
Småindustri
I tiden etter den store auksjonen ble det drevet ulike former for idustri på Konnerud som mølle, teglverk og spikerverk. Det meste av dette ble nedlagt rundt 1790. Gårdsbrukene var som nevnt små, og uten inntekter fra bergcerk eller industri, ble den økonomiske situasjonen for innbyggerne på Konnerud ble svært vanskelig.
Ny gruvedrift
I siste halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-talet var det igjen tidvis bergversksdrift på Konnerud. Det siste firmaet som drev gruvedrift på Konnerud, var et aksjeselskap «Mines de Jarlsberg». Også i denne perioden gikk driften med tap.[42] Verket ble nedlagt i 1913.
Jordbruk og handverk
Stubberud ble overført fra Nedre Eiker til Konnerud i 1843.[43] Konnerud bestod da av de fire gamle matrikkelgårdene på Konnerud, Stubberud og en del av Svarterud i Skoger, De fleste var blitt selveiere etter den store auksjonen i 1778, men brukene var små at de fleste måtte finne seg annet arbeid i tillegg itl gardsbruket, både som håndverkere og arbeidere. Det var mange murere. tømmermenn, snekkere og smeder som hadde et lite bruk på Konnerud og annet arbeid i Drammen. Dagene kunne nok bli lange når de både skulle skjøtte arbeid i byen og drive et bruk på Konnerud.[44]
Rekreasjon for byfolk
På slutten av 1800-tallet begynte en del folk fra Drammen å bygge fritidshus på Konnerud, både ganske små hytter og større villaanlegg, Rundt 1905 var det ennå i underkant av 20 slike hus. På Eskerud var det også i sin tid hotelldrift, hotellet stod klart til drift i 1898. Til å begynne med kaltes hotellet for Konnerudkollen Sanatorium, seinere fikk det navnet Konnerudkollen Turisthotell. Det fantes også andre utfluktssteder på Konnerud. I 1891 åpnet pølsemaker Thielemann et pensjonat ved Stordammen som seinere fikk navnet Fredli pensjonat. Lønnerud gård var også et kjent utfluktssted for turister.[45] I dag er det ingen av disse rekreasjonstilbudene i drift.
Konnerud etter 1913
Utbyggingen fortsatte i årene etter 1913. I 1917–18 ble det startet opp rutetrafikk mellom Drammen og Konnerud med personvogn trukket av to hester. I 1919 ble det opprette motorisert ruteforbindelse. Det har vært bussforbindelse mellom Drammen og Konnerud siden 1919.[46] Etter at det ble opprettet daglig forbindelse mellom Konnerud og Drammen, var det en del med arbeid i Drammen, som bosatte seg på Konnerud. I 1920 hadde Konnerud 485 innbyggere,I 1932 var tallet steget til 809. [47]
I 1964 ble Skoger og Drammen slått sammen. Dette førte til at boligbyggingen på Konnerud etter hvert skjøt fart Det meste av denne utbyggingen består av familieboliger i felt.[48] Den store økningen i boligbyggingen kom på 1970- og 1980-tallet.
| År | Folkemengde |
| 1920 | 420[49] |
| 1932 | 809[49] |
| 1946 | 1488[50] |
| 1960 | 2461[51] |
| 1970 | 2381[52] |
| 1980 | 3975 |
| 1990 | 8646[53] |
| 2001 | 9437[54] |
| 2022 | 10403[55] |
Utbyggingen er nå begrenset til 25 nye boliger i året på grunn av Konnerudnedfarten til Drammen. Denne og skolene har ikke kapasitet til rask utbygging, og man venter fremdeles på en ny nedfart til sentrum, noe som har vært planlagt i mange år.
Referanser
- ↑ https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tettsteder
- ↑ https://snl.no/Konnerud
- ↑ Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå, s. 37. Miljøverndpartementet.
- ↑ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett
- ↑ https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS103133%4023482=on
- ↑ https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=102923&avid=23432
- ↑ https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01038109002708
- ↑ https://byleksikon.drmk.no/konnerud-gnr-82/
- ↑ https://www.drammen.kommune.no/tjenester/skole/skolene-i-drammen/konnerud-skole/om-konnerud-skole/
- ↑ https://www.drammen.kommune.no/tjenester/skole/skolene-i-drammen/hallermoen-skole/om-hallermoen-skole/
- ↑ http://drammenshistorie.no/skole/svensedammen8-10.shtml
- ↑ https://www.drammen.kommune.no/tjenester/skole/skolene-i-drammen/svensedammen-skole/om-svensedammen-skole/
- ↑ https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/drammen-kirkelige-fellesrad/menigheter/konnerud-menighet/om-oss/om-konnerud-kirke/
- ↑ Konnerud kirke 150 år.Konnerud Menighetsråd / Skoger og Konnerud historielag.2009, 10-12
- ↑ https://baptist.no/lese/article/1382112
- ↑ Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger/Konnerud, s. 137
- ↑ https://www.konnerud.no/om-konnerud-il/historie-1927-til-2007/
- ↑ https://www.konnerud.no/om-konnerud-il/
- ↑ Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger/Konnerud, s. 81
- ↑ http://www.konnerudsjakk.no/klubbens-formenn/
- ↑ Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger/Konnerud, s. 89
- ↑ https://kskdotno.wordpress.com/
- ↑ Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger/Konnerud, s. 88
- ↑ http://konnerudsg2.azurewebsites.net/om-oss/litt-om-var-historie/
- ↑ https://www.njff.no/fylkeslag/buskerud/lokallag/konnerud
- ↑ http://byleksikon.drmk.no/konnerud-sanitetsforening/
- ↑ Konnerud kirke 150 år.Konnerud Menighetsråd / Skoger og Konnerud historielag.2009, s. 81-100
- ↑ https://www.konnerudgruvene.no/
- ↑ https://www.dt.no/sport/konnerud/drammen/klart-for-skifest-pa-konnerud-i-2020/s/5-57-858823
- ↑ https://www.dagsavisen.no/fremtiden/ski-nm-2020-her-er-fullt-program-1.1654169
- ↑ Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 486. Drammen
- ↑ https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Lar-meir-om-namn/Artiklar/Stedsnavn/
- ↑ Skogerboken, s. 516
- ↑ Roar Tank (1930): Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennem tiderne, 65–67. Oslo: Gyldendal
- ↑ https://snl.no/Bergverksdrift_i_Norge
- ↑ Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 532. Drammen
- ↑ Anton B. Rustand (1931): Skogerboken, 553–555.
- ↑ Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, 31–35
- ↑ Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 45
- ↑ Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 37
- ↑ Roar Tank (1930): Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne, s. 145. Oslo: Gyldendal
- ↑ Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 168.
- ↑ Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 546. Drammen
- ↑ Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 487, Drammen
- ↑ Anton B. Rustad (1931): Skogerboken. Drammen
- ↑ https://byleksikon.drmk.no/konnerudbilen-as/
- ↑ http://byleksikon.drmk.no/folketallet/
- ↑ https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/arealplan-kart-og-geodata/dokumenter/gjeldende-kommuneplaner/drammen/arealplan-2014-36-vedtatt-reduce.pdf
- ↑ 49,0 49,1 http://byleksikon.drmk.no/folketallet/ I
- ↑ https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_xi_002.pdf
- ↑ https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_xii_108.pdf
- ↑ https://www.ssb.no/a/folketellinger/kommunehefter/1970/kh_1970_0602.pdf
- ↑ https://www.ssb.no/a/folketellinger/kommunehefter/1990/kh_1990_0602.pdf
- ↑ https://www.ssb.no/a/folketellinger/kommunehefter/1990/kh_1990_0602.pdf
- ↑ https://www.ssb.no/statbank/table/04859/tableViewLayout1/