Eikholt (Drammen gnr. 80)

Eikholt
Eikholt på Konnerud med Konnerud gamle kirke i bakgrunnen, ca. 1930. Foto: H.C. Christoffersen/Skoger og Konnerud Historielag.
Sted:	Konnerud
Sokn:	Konnerud
Fylke:	Buskerud
Kommune:	Drammen
Gnr.:	80

Eikholt, gårdsnummer 80, er en matrikkelgård i Drammen, en av de fem tidligste gårdene på Konnerud. De andre er Gomperud, Konnerud, Eskerud og Grinderud. Eikholt er den største av disse gårdene og ligger sentralt i bygda. Dette må ha vært den gården som først ble rydda og bosatt på Konnerud. Også navnet tyder på det. Gårdsnavn som slutter på –holt er som type eldre enn de som slutter på –rud.

Navn

Navnet finnes i biskop Eysteins jordebok fra rundt 1390 i forma ‘Eikiholtom’. Dette er dativ flertall av ‘Eikiholt’. ‘Eiki’ betyr eikelund og ‘holt’ er et lite skogstykke. Eikholt betyr altså et skogstykke som er bevokst med eiketrær.

Bruk under matrikkelgården Eikholt

Eikholt, bnr. 518 - det gamle hovedbruket. Hovedbygningen er den gamle direktørboligen på bergverket, Grevens gård lå foran denne bygningen. Låven er revet. Foto: H.C. Christoffersen/Skogerboken (1931)

Eikholt var gammalt kirke- og krongods. Eikholt og resten av Konnerud hørte til Lier i kirkelig henseende fram til 1723 og Frogner kirke var hovedkirka i Lier prestegjeld. Lier prestebol eide to tredeler av Eikholt og kongen eide én tredel. I 1687 makeskifta Lier prestebol sin del til Ola Sundland. Kongens del gikk inn i grevskapet da det blei oppretta. Greven makeskifta sin del til H.C. Hausmann i 1699. I 1757 er Eikholt oppført som bondegods. Jarlsbergverket blei eiere av hele Eikholt. De fleste gruvene lå i Konnerudkollen og i Gomperudhaugen, nord og nordvest for Eikholt. I Eikholtskogen var det en del skjerp. Pukkverka, der malmen blei knust, og smeltehytta lå ved Verkenselva, og der blei også grevens gård oppført. Direktørens hus lå rett bak grevegården. Her i nærheten bodde også andre medlemmer av det ledende sjiktet i gruvesamfunnet, overpukkstiger, hyttemester, bergskriver, bergkirurg og justissersjant. Kirke og skole blei også oppført på Eikholts grunn. Den første kirkehuset blei oppført i 1760. Bygginga av skolen blei påbegynt i 1746, men det er usikkert om skolen blei tatt i bruk samme året. Den første skolen lå på samme sted som Konnerud skole ligger på i dag. Da drifta blei innstilt i 1770, overtok den daværende greven alle eiendommene på Konnerud, også Eikholt. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eikholt blei delt i flere små bruk. Gården Eikholt blei utparsellert i flere små bruk ved auksjonen i 1777. Driftsbygningene blei solgt til nedriving, men vassdraget og en del eiendommer i tilknytning til det, blei solgt til Christen Hichmann. Han overtok også hovedgården der greven hadde bodd, kalt Wedelsgaard eller bare Gaarden. Da grevegården blei revet i 1830-åra, gikk betegnelsen Gaarden over til å bli brukt om direktørboligen, som da var hovedbygning på hovedbruket av Eikholt. I dag har eiendommen der den gamle direktørboligen ligger, bruksnummer 518. Denne bygningen kalles fortsatt Gården.

Det er ikke lenger jordbruksvirksomhet på Eikholt. De gamle gårdsbruka er oppstykka til boligtomter. Mye av boligbygginga på Konnerud på 1970- og 1980-tallet foregikk på Eikholt og i 1998 var det 1655 bruksnummer av gården. Eikholt ligger sentralt på Konnerud, og i dag ligger mange offentlige institusjoner og forretninger på Eikholt-grunn.

Konnerud har helt siden gruvetida vært prega av tilflytting og utflytting. De fleste slektene som i dag oppfattes som gamle Konnerud-slekter, har bosatt seg på Konnerud fra midt på 1820-tallet og fram til århundreskiftet 1800-1900. Et par slekter er imidlertid eldre på Konnerud, og den ene av dem har tilknytning til flere av bruka under matrikkelgården Eikholt. Det første kjente medlemmet av denne slekta er Jon Pedersen(1729–98) som var pukkstiger ved Jarlsbergverket. Slekta har vært knytta til Samuelsvollen,(bruk nummer 26), Veierud pg Knatholt (Torrud) (i dag kjent som Bernås) (bruk nummer 29 og 30) og Poppegården (Gramsborg) (bruk nummer 22). Poppegården tilhører fremdeles slekta. Ifølge Skogerboken(1931) var denne slekta i 1931 "den eldste som nu i like mannsledd kan følges på Konnerud". Dette gjelder fremdeles (2020) ettersom flere medlemmer av slekta i 7. 8. og 9. generasjon fremdeles bor på Konnerud.

Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde og Sørvangen Næringspark

Eieren av det gamle hovedbruket, Olaf Frøiland, var svært sosialt engasjert og gav tjuefire mål av eiendommenn til et bo- og servicesenter for døvblinde og femten mål mål av eiendommen til et arbeidssenter for yrkeshemma.

Eikholtsenteret for døvblinde blei åpna av kong Olav V. 26, august 1980. Det har vokst fram en omfattende kursvirksomhet og kunnskapsproduksjonen på Eikholt. Eikholt er en enhet i Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Sørvangen Næringspark blei åpna 28. august 1984 av kong Olav V. I januar 1986 fikk Sørvangen 12 mål i gave av Willy Norli sørvest for den eiendommen senteret allerede hadde. Sørvangen er et arbeidssenter for yrkeshemma og har som visjon å skape livsinnhold, verdighet og trygghet i tilrettelagt næringsvikrsomhet. Sørvangen har 70 ansatte (2020).