Konnerudkollen Turisthotell
Konnerudkollen Turisthotell lå på Konnerud, en høyde med kuperte skogsområder sørvest for Drammen sentrum.[1][2] På slutten av 1800-tallet utvikla det seg en interesse for fjellvandring og rekreasjon i landlige omgivelser. Konnerud hadde rike muligheter for rekreasjon i naturen både sommer og vinter, så det var nærliggende å oppføre et rekreasjonssted for byfolk der.
Konnerudkollen Sanatorium
I 1896 blei bruksnummer 4 av gården Eskerud innkjøpt av et konsortium med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra Tønsberg kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.[3][4] Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.[3] I en annonse i Aftenposten 14. november 1897 opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".[5] Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.[6] Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.[7] Et zackenhus (ty. Zackenhaus) er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.[8] De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’ har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».[9] Konneudkollen Sanatorium var et landlig oppholdssted for ferierende og ikke noen kuranstalt. Konnerudkollen Sanatorium var altså et hotell. I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.[10] Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt. Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.
1916-1920
I april 1916 kjøpte hotelleier Jensen i Halden (Fredrikshald) stedet.[11] 1917-1919 blei stedet brukt til opphold for russiske krigsfanger fra Tyskland. [4]
Konnerudkollen Turisthotell
I 1920 kjøpte Sophus Jensen eiendommen. Sophus Jensen var født i Danmark og kom til Bergen i 1903. Kona Synnøve var fra Hardanger.[3] Han endra navnet til Konnerudkollen Turisthotel,[12] seinere skrevet Konnerudkollen Turisthotell,[13] og gjorde stedet til et populært og ansett utfartssted. Da Hovedlandsrennet (navnet på norgesmesterskap på ski fram til 1937) blei avholdt på Konenrud i 1926, var kong Haakon og skiforbundets styre gjester. I denne perioden blei hotellet internasjonalt kjent, med tilreisende fra bl.a. Frankrike, England og Tyskland.[14]
1940–1967
I krigsåra 1940–1945 brukte okkupasjonsmyndighetene hotellet som rekreasjonssted for offiserer.[15]
Rett etter krigen blei hotellbygningen brukt som underavdeling av Universitetet i Oslo. Det blei gitt engelskundervisning på universitetsnivå over to semestre, De 107 norske engelskstudentene og lærerne deres bodde i hotellet der de sørga for alt daglig stell sjøl.[16]
I 1949 blei hotellet solgt til Europahjelpen. Hotellet blei brukt som hjem og mottaksstasjon for flyktninger. "Konnerud Flyktningehjem" huste 70 personer, bl.a. 41 blinde.
I 1951 overlot Europahjelpen hotellbygningen til Staten mot at Staten overtok de panteheftelser som var på eiendommen og at bygningen i framtida skulle brukes til humanitære formål.[17][18] Hotellbygningen blei ombygd med midler fra Fondet for blinde flyktninger og Statens flyktningefond.[18] Etter ombygginga hadde bygningen fått et helt annet preg enn før.[4] I 1953 bad Sosialerpartementet Stortinget om Storingets formelle samtykke til å overta gava. Intensjonen var da at stedet skulle overdras Norges Blindeforbund og at de blinde flyktningene som var der, skulle fortsette å bo på Konnerudkollen.[18] Slik gikk det ikke. I 1956 ble det tidligere hotellet tatt i bruk som underavdeling for Lier sykehus.[4] Lier sykehus benytta bygningen inntil den brant i 1967. Det er ikke oppført noen ny bygning på tomta etter brannen.
Referanser
- ↑ https://snl.no/Konnerud
- ↑ Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå, s. 37. Miljøverndpartementet.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535, Drammen.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger og Konnerud, s. 87. Forlaget for by- og bygdehistorie.
- ↑ Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.
- ↑ Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.
- ↑ Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.
- ↑ https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/
- ↑ Aschehougs konversationsleksikon. 1924. Bd. 8, sp. 891
- ↑ Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3
- ↑ Aftenposten, 5. april 1916, s, 5
- ↑ Aftenposten.17. des. 1921, s. 1
- ↑ Aftenposten 25. juni 1929, s. 13
- ↑ http://byleksikon.drmk.no/konnerudkollen-sanatorium/
- ↑ Bjarne Dramdahl Eriksen: Det neste store prosjektet: Konnerudkollen Turisthotell. Historielagsnytt, 1-1917, s. 29. Skoger og Konnerud Historielag.
- ↑ http://byleksikon.drmk.no/little-university-of-konnerudkollen/
- ↑ Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger og Konnerud, s. 88. Forlaget for by- og bygdehistorie.
- ↑ 18,0 18,1 18,2 St. prp. nr. 38 (1953) Om statstilskott til flyktningetiltak og om disponering av Konnerudkollen til flyktningeheim, s. 5