Stordammen (Konnerud)
Stordammen er et vann på Konnerud i Drammen, Stordammen er 218 mål stor, ligger 244,5 meter over havet og har ca. 400.000 kubikkmeter vann.[1][2]
Vannkraft til industri
Stordammen blei anlagt i et myrområde rundt et mindre tjern, Eskerudtjernet, på 1700-tallet for å skaffe tilstrekkelig driftsvann til pukkverka ved Konnerudverket.[2] Etter at gruvedrifta blei nedlagt og verkets eiendommer solgt ved en stor auksjon i 1778, gav Stordammen vannkraft til småindustri langs Verkenselva. Her var spikerhammerdrift og fra midten av 1800-tallet et møllebruk ved et av vannfallene. Møllebruket var i drift fram til en brann i 1920. Etter det har det ikke vært industri ved Verkenselva på Konnerud.[3]
I 1933 blei dammen solgt til en mølleeier i Sande som ville benytte vannet for å sikre bedrifta si jevn vanntilførsel. Fra 1934 blei dammen derfor regelmessig tømt.
Badeliv og vintersport
I siste halvdel av 1800-tallet blei Stordammen et kjent og populært utfartssted. Det blei tradisjon med sankthansfest på demningen og i 1890-åra dreiv to studenter en form for båtcruise på vannet,[2] Fra rundt 1900 blei Stordammen et populært badested, og på vinteren blei Stordammen brukt til skøytesport. I den anledning anla Fredli pensjonat et lysanlegg.[2] I en annonse i Aftenposten12. mars 1914 for "Stort nationalt Skøiteløp (...) Søndag 15de Mars Kl. 1 præcis" på Konnerud står det: "Landets bedste Løpere med Hr. Oscar Mathisen i Spidsen deltar. Banen ligger 1100 Fot over Havet og er betegnet som et Nordens Davos. Nedgang til Banen ved Konnerudkollen Sanatorium." Arrangør av skøyteløpet var Drammens Idrætsforening.[4] Damåsbakken blei anlagt i Damåsen på sørsida av vannet og her arrangerte Konnerud Idrettslag landshopprenn i 1931 og 1933.[2] Damåsbakken blei regna som en av de beste hoppbakkene i Vestfold, men forfalt i åra etter 1940. Den blei brukt som skibakke for smågutter til slutten av 1960-tallet.[5][6]
I 1953 blei dammen solgt til Skoger kommune, og etter det har dammen bare vært brukt til rekreasjon. Stordammen er et populært badested. I dag er det Drammen kommune som eier Stordammen og et større friområde ved dammen. Deler av området rundt dammen har private grunneiere.
I november 1958 blei to gutter som var falt i vannet under sykling på isen på Stordammen, redda fra å drukne.[7] Redningsmennene blei tildelt Norges Livredningsselskaps sølvmedalje med diplom for redningsdåden.[8]
Fiske
I 1961 blei dammen tappa for vann for å fjerne de fiskeslaga som til da hadde vært en naturlig bestanddel i dammmen som gjedde, abbor og brasme og sette ut regnbueørret. Etter kort tid dukka imidlertid gjeddene opp igjen og overtok.[2] Konnerud Jeger- og Fiskerforening forpakter kommunal grunn og arrangerer fiskekonkurranser og pilkekonkurranser. [9]
Pensjonatdrift
I 1891 kjøpte pølsemaker Thielemann i Drammen eiendommen Galås på østsida av Stordammen og anla Thielemanns pensjonat der. I 1919 kjøpte Dagny og Charlo I. Halvorsen pensjonatet og gav det navnet Fredli pensjonat. Konnerud Idrettslag blei stifta på Fredli pensjonat 6. mars 1927. Pensjonateier Charlo Halvorsen var den første formannen i idrettslaget.1932 kjøpte Ingeborg og Klara Mellemdal eiendommen.[6] I 1943 blei så pensjonatet overtatt av Ragnhild og Bernt Nordang som endra navnet til Stordammen Pensjonat . De anla en revegård på eiendommen. Pensjonatdrifta opphørte midt på 1960-tallet.[10]
Pensjonatet var et kjent utfluktssted, og ned mot dammen var det godt besøkt friluftsbad.[11] I dag er det bygd eneboliger på en del av pensjonatets tidligere grunn.
Referanser
- ↑ Norgeskart
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 https://byleksikon.drmk.no/stordammen/
- ↑ Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 505-506. Drammen
- ↑ Aftenposten, torsdag aften 12te marts 1914
- ↑ byleksikon.drmk.no/damasbakken/
- ↑ 6,0 6,1 konnerud.no/om-konnerud-il/historie-1927-til-2007/
- ↑ Aftenposten 28.11.1958, s. 1
- ↑ Norske skolefolk (1966), bd. 1 . s. 682. Stavanger: Paul T. Dreyers forlag
- ↑ https://www.njff.no/fylkeslag/buskerud/lokallag/konnerud/sider/Fiske.aspx
- ↑ http://byleksikon.drmk.no/stordammen-pensjonat/
- ↑ Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 526. Drammen