NOKAS-ranet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Idyllen på Domkirkeplassen i Stavanger ble den 5. april 2004 brutt av skuddsalver under et av Norgeshistorias største ran.
Foto: Helge Høifødt (2008).

NOKAS-ranet fant sted i Stavanger den 5. april 2004, da Norsk Kontantservice (NOKAS) sin tellesentral i Kongsgata ble rana. Under ranet ble en politimann, Arne Sigve Klungland drept, og et stort antall skudd ble avfyrt på og ved Domkirkeplassen. Ranerne kom unna med omlag 57 millioner kroner, og det meste av dette er på avveie selv om gjerningsmennene ble tatt. I pengeverdi er dette det største ranet i norsk historie. En rekke personer ble idømt straffer opp til 18 års fengsel, og to av de dømte ble ilagt forvaring.

Når navn på de domfelte er brukt i denne artikkelen, er det fordi navnene ble brukt i pressen og senere i bøker, slik at de må anses for å være offentlig kjent. Enkelte personer med mindre roller i ranet har ikke blitt navngitt andre steder, og blir det heller ikke her.

Forberedelser

Det var i tida før NOKAS-ranet flere større ran mot verditransporter og tellesentraler. Flere av deltakerne i NOKAS-ranet hadde også vært med på tidligere ran, og flere hadde en kriminell løpebane som gikk langt tilbake. David Toska, som blir regna som hovedmannen bak ranet, hadde hatt tilknytning til Tveitagjengen allerede i 1980-åra, og han kjente flere av de andre siden så langt tilbake.

I november 2003 leide Toska et hus på adressa Skjeneholen 61 i Sandnes, kort vei fra Stavanger. Han disponerte også en leilighet i Nedre Dalgate 41 på Storhaug i Stavanger. Kjell Alrich Schumann leide seg en sokkeleilighet på Hungvåg, også det kort vei fra Stavanger. Toska bodde i Skjeneholen med sin samboer og deres nyfødte sønn, mens leiligheten i Nedre Dalgate ble brukt som dekkleillighet fram mot og etter ranet.

På senvinteren 2004 prøvekjørte ranerne fluktruta fra Stavanger sentrum til Sørmarka. Deler av den måtte de gå, fordi den gikk langs gang- og sykkelveier; de ville ikke tiltrekke seg oppmerksomhet ved å kjøre der, men sjekka at det lot seg gjøre å bruke disse veiene.

Politiet visste at det var fare for et ran i Stavanger, og at NOKAS kunne være målet. De hadde observert en bil tilhørende Schumann i Stavangerområdet, så han var også i søkelyset. Ranerne skaffa seg bilder på Østlandet, blant annet to Ford Expedition som ble stjålet på Hamar – ikke langt unna stedet Schumann hadde tilhold før han flytta til Hundvåg. Det ble også lagt merke til at flere personer knytta til ransmiljøet hadde gått under jorda, og det var enkelte observasjoner i Stavangerområdet. Vektere hadde også lagt merke til mulig spaning mot NOKAs' lokaler og en pengetransport.

Ranet

I den følgende beskrivelsen av hendelsesforløpet er klokkeslettene henta fra det som kom fra under etterforskninga og rettssaken.

Klokka 03.30 ble sju eller åtte ranere plukka opp i Skjeneholen, og kjørt til en oppmarsjplass ved Tennisland. Resten av ranerne og utstyret ble så henta i Skjeneholen.

Klokka 06.55 skal Schumann ha blitt observert på Domkirkeplassen. Det er usikkert om dette er riktig; det kan ha vært Ridvan Halimi. En hvit lastebil ble observert på Lagårdsveien. Fem minutter senere ble en Ford Expedition med falske skilter plukka opp av et overvåkingskamera på Lagårdsveien, tett fulgt av den stjålne lastebilen. Klokka 07.16 passerte Forden samme kamera i motstatt retning. Den tredje ransbilen, en sølvgrå Saab 9-5, ble plukka opp av kameraet klokka 07.29. Også den hadde falske skilter. Klokka 07.40 var de elleve ranerne samla ved Lagårdsveien, på motsatt side av overvåkingskameraet.

To av ranerne tok oppstilling ved muren som markerer den tidligere Mariakirken, rett ved siden av domkirka.
Foto: Christian Bickel (2005).

Klokka 08.00 kjørte Johnny Thendrup den hvite lastebilen ned i oppkjørselen til Stavanger politikammer, og satte fyr på den. Han kaste også flere tåregassbeholdere foran hovedinngangen til politikammeret. Dette ble gjort for å vanskeliggjøre utrykning. Et minutt etter at Thendrup gikk i gang stoppa en Range Rover med falske skilter foran tellesentralen. Saaben stoppa noen sekunder senere ved ruinene av Mariakirken. Klokka 08.02 kjørte Range Roveren til Handelens Hus etter å ha satt av ranerne. De klatra inn i bakgården til NOKAS, der de begynte å forsøke å slå inn et vindu med slegge og rambukk. Erling Havnå var med som muskelkraft for å utføre denne oppgaven; Toska skal ha sagt at glasset kom til å knuse som kjeks.

Det viste seg at glasset slett ikke lot seg knuse, og klokka 08.03 avfyrte Toska skudd mot det. Ransalarmen ble da utløst. Schumann ble henta inn i bakgården med sitt gevær, et AG3. Omkring 120 skudd ble avfyrt før ruta ga etter. Den voldsomme skytinga i bakgården bidro utvilsomt til å eskalere situasjonen.

Klokka 08.05 kjørte Johnny Thendrup i Forden sammen med Halimi. De ankom Domkirkeplassen 08.07, og stilte seg ved siden av Saaben. Minuttet etter kom politibetjentene Erik Håland og Steffen Thesen til Domkirkeplassen i en politibil. De stoppa i Kirkegata, der de tok oppstilling på hjørnet. Samtidig hadde ranerne kommet seg inn i tellesentralen og var i gang med å pakke ned kontanter i bager. De fikk med seg 57,4 millioner, men størsteparten av pengene var i sikkerhet i et bur av titaniumstenger. Ansatte på sentralen hadde klart å låse dette buret før de evakuerte, mens ranerne forsøkte å slå inn vinduet. Ranerne hadde ikke med utstyr som kunne åpne buret, og størstedelen av pengene ble derfor liggende igjen.

Klokka 08.10 kom Schumann ut av tellesentralen og gikk ned mot Klubbgata, mens to andre holdt vakt ved Mariakirken. To minutter senere ble han overraska av den sivilkledde politimannen Fred Sherling i krysset Kongsgata/Klubbgata. Schumann retta automatgeværet mot ham og spurte hvem han var; Sherling svarte ikke, men rakk hendene i været. Han ble så kommendert til å legge seg ned.

Klokka 08.14 brøt det ut skuddveksling på Domkirkeplassen. Johnny Thendrup ble truffet av et skudd i høyre lår. Det var avfyrt av politibetjent Erik Håland, som løsna sytten skudd under ranet; kollegaen Thesen løsna tre skudd. Audun Lystad som sto sammen med Thendrup la en passerende syklist i bakken klokka 08.15. Det må ha vært dramatisk for syklisten, Olav Arnt Hopsdal, som bare kom tilfeldig forbi. Han trodde det var politiet som hadde lagt ham i bakken, og forsto først da ranerne krasja under flukten at det ikke hang slik sammen. Han slapp unna med skrekken. Under skuddvekslinga brukte Thendrup i likhet med Schumann et AG3-gevær, mens Lystad hadde en maskinpistol av typen MP5.

Klokka 08.17 avfyrte Schumann skudd med sin AG3 mot politiets kommandobil, som sto utafor Maritime Hotell i Kongsgata. Politiførstebetjent Arne Sigve Klungland begynte å rydde, men måtte stoppe for en buss. Et av skuddene traff ham da i hodet, og han døde etter kort tid. Mens Schumann enten skifta magasin eller stilte siktet benytta Sherling anledning til å rømme. Han meldte på sambandet at han hadde vært tatt som gissel, men klarte å rømme mens raneren lada om. Han meldte også at det var skutt mer skarpt rett over hodet på ham.

Klokka 08.19 forlot ranerne Domkirkeplassen i tre biler. Range Roveren kjørte under flukten inn i Saaben, men begge biler kom seg videre. Omkring 08.25 var de i Sørmarka, der de bytta biler. Saaben hadde en støtfanger som hang ned i bakken; den ble revet av og etterlatt. Halimi hadde blitt lettere såra av et streifskudd i hodet. Klokka 08.30 ble de tre ransbilene satt i brann på en parkeringsplass, og ranerne dro videre i andre biler.

Etterforskning

Et ran av denne størrelsesorden vil til enhver til utløse store ressurser, og det var også klare føringer om at ransmiljøet i Norge skulle knuses. Når det også endte fatalt for en polititjenestemann, var det ingen tvil om at absolutt alle tilgjengelige ressurser ville bli satt inn i jakta på ranerne.

I løpet av nokså kort tid ble det klart at politiet hadde flere kilder til DNA. Blant annet var det klær som var lagt i bilene som ble brent, der brannen ikke hadde fått ødelagt alle spor. Det ble også funnet en vanntett bag med våpen i sjøen, med DNA-spor på våpnene. Det ble utført mer enn 2000 DNA-analyser under etterforskninga. Retten ga vide fullmakter til å innhente DNA-prøver, både direkte fra mistenkte og gjennom å plukke opp sigarettsneiper og annet materiale med biologiske spor. I Erling Havnås tilfelle fikk man et familiært treff på en prøve fra hans advøde bror Magne Havnå, som hadde drukta i 2004. Denne prøva var innhenta uten tillatelse, noe politiet ble kritisert for.

For politiet var det også viktig at de allerede hadde noe å gå etter, og da særlig mistankene om at Schumann hadde vært involvert. Ved å gå tungt inn blant kjente personer fra ransmiljøet og ytterkantene av dette, fikk de en del informasjon som bidro til å oppklare saken. David Toska ble raskt etterlyst, og han ble pågrepet av spansk politi den 5. april 2005. Han motsatte seg først utlevering, men gikk så med på dette i juni 2005. Gjennom sin forsvarer Christine Hamborgstrøm tilsto han å ha planlagt og gjennomført ranet den 12. april 2005, men nekta for at han hadde avfyrt skuddet som drepte Klungland. Både før og etter pågripelsen av Toska var et stort antall andre involverte også pågrepet på forskjellige steder.

Audun Lystad hadde en terminal strupekreftdiagnose da han ble med på ranet, og døde av dette den 18. oktober 2004, uten å ha blitt pågrepet.

Rettsprosess

Den 19. september 2005 begynte første runde av rettssaken i Stavanger tingrett, med sorenskriver Helge Bjørnestad som rettens formann. Statsadvokatene Arild Dommersnes og Tor Christian Carlsen var aktorer. Alle de tiltalte hadde forskjellige forsvarere. På grunn av sakens omfang ble rettssaken holdt i lokalene til Kristen tjenesteForus, siden tingrettslokalene ble for små.

Toska gjentok under sin forklaring den 22. september sin tilståelse, mens Havnå sa seg delvis skyldig i sin forklaring den 26. september. Hovedpunktet i tiltalen var grovt ran med dødsfølge.

Dommen i tingretten, som falt 10. mars 2006, ble som følger:

Tiltalt Forsvarer Dom
Lars-Erik Andersen Steinar Wiik Sørvik 15 års fengsel
Metkel Negassie Betew Marius Dietrichson 16 års forsvaring, minstetid 10 år
Alf Henriksen Christensen Erik Lea 13 års fengsel
Ridvan Halimi Trygve Staff 16 års forvaring, minstetid 10 år
Erling Havnå John Christian Elden 17 års fengsel
Ikmet Kodzadziku Abdelilah Saeme 15 års fengsel
Dan Pettersen Erling Kjærmann 15 års fengsel
Kjell Alrich Schumann Morten Furuholmen 16 års forvaring, minstetid 10 år
Johnny Thendrup Johnny Veum 13 års fengsel
Thomas Thendrup Ellen Holager Andenæs 16 års forvaring, minstetid 10 år
David Aleksander Toska Øystein Storrvik 19 års fengsel
Thomas Oscar Ingebrigtsen Tor Kjærvik 4 års fengsel
William Pettersen Joakim Ronold 6 års fengsel

Ankesaken

Mellom de to rettssakene kom det fram i media at Lars-Erik Andersen bytta forsvarer til Harald Stabell, og at han hadde avgitt ny forklaring. Der skal ha ha innrømt egen deltakelse i ranet, og han skal også ha utpekt Schumann som raneren som skjøt Klungland. Det kom også fram at Havnå skulle ha gitt en mer omfattende tilståelse, og at også han pekte ut Schumann som skytteren.

Den 4. september 2006 begynte forhandlingene i Gulating lagmannsrett, også denne gang i menighetslokalene på Forus. Lagdommer Daniel Lunde leda saken, og for aktoratet stilte Carlsen og Dommersnes som i tingretten.

Schumann erklærte seg skyldig etter tiltalen da retten ble satt. Tiltalen mot ham inkluderte på dette tidspunkt ikke personlig ansvar for drapet på Klungland. Andre erklærte seg i løpet skyldige, og til slutt var det kun Betew, Thendrup og Kodzadzikus som nekta straffeskyld.

Flere av de tiltalte bekrefta at det var avdøde Audun Lystad som hadde stått sammen med Thendrup på Domkirkeplassen. En annen som ble etterforska, men som aldri ble sikta, var Arve Einar Hansen, som skal ha vært medhjelper under planlegginga og som skal ha henta utstyr til ranet. Han døde i 2007.

Den 19. januar 2007 fant lagretten tolv av de tiltalte skyldige, mens Thomas Thendrup ble frikjent. De tre fagdommerne satte den frifinnelsen til side fordi de mente at den åpenbart var uriktig, og Thendrup måtte derfor gjennom en ny sak i forsterka meddomsrett.

I denne omgangen falt dommen den 15. februar 2007, med enkelte endringer fra tingretten.

Tiltalt Forsvarer Dom Endring fra tingretten
David Aleksander Toska Øystein Storrvik 15 års fengsel 4 år mindre
Ikmet Kodzadziku Knut Smedsrud 11 års fengsel 4 år mindre
Metkel Negassie Betew Marius Dietrichson 12 års forvaring 4 år mindre
Lars-Erik Andersen Harald Stabell 8 års fengsel 7 år mindre
Erling Havnå John Christian Elden 14 års fengsel 3 år mindre
Kjell Alrich Schumann Morten Furuholmen 13 års fengsel 3 år mindre, ikke forvaring
Dan Pettersen Brynjar Meling 8 års fengsel 7 år mindre
Thomas Thendrup Ellen Holager Andenæs Frifunnet, tilsidesatt Se merknad under
Ridvan Halimi Trygve Staff 11 års fengsel 5 år mindre, ikke forvaring
Johnny Thendrup Johnny Veum 11 års fengsel 2 år mindre
Alf Henrik Christensen Erik Lea 8 års fengsel 5 år mindre
Thomas Oscar Ingebrigtsen Tor Kjærvik 3 års fengsel 1 år mindre
William Pettersen Joakim Ronold 4 års fengsel 2 år mindre

Skyldspørsmålet for Thomas Thendrups del ble behandla senere samme år. Dom falt 13. september 2007, og han ble da kjent skyldig mot to stemmer. Dommen lød på 14 års fengsel. Dette var to år kortere enn i tingretten, og han unngikk forvaring.

Betew og Pettersen anka på stedet, mens påtalemyndigheten anka for samtlige unntatt William Pettersen. Kort tid senere anka Pettersen selv, og påtalemyndigheten la da inn motanke. Ankene gjaldt straffeutmåling, lovanvendelse og saksbehandling.

Ankebehandling i Høyesterett

Høyesterett begynte sin behandling den 18. juni 2007. Innen saken kom dit var det blitt klart at kun straffeutmåling skulle behandles. Dommeren var høyesterettsjustitiarius Tore Schei, Toril Marie Øie, Kirsti Coward, Karin Bruzelius og Magnus Matningsdal. Riksadvokat Tor-Aksel Busch stilte for påtalemyndigheten. De tiltalte hadde samme forsvarere som i lagmannsretten, med unntak av Dan Pettersen som hadde skifta til Bernt Endresen.

I denne oversikten tar vi med dommene fra tidligere instanser, slik at man kan se endringene gjennom hele prosessen.

Tiltalt Tingrettsdom Lagmannsrettsdom Høyesterettsdom
David Aleksander Toska 19 års fengsel 15 års fengsel 18 års fengsel
Kjell Alrich Schumann 16 års forvaring, minstetid 10 år 13 års fengsel 16 års forvaring, minstetid 10 år
Erling Havnå 17 års fengsel 14 års fengsel 16 års fengsel
Metkel Negassie Betew 16 års forvaring, minstetid 10 år 12 års forvaring 16 års forvaring, minstetid 10 år
Ridvan Halimi 16 års forvaring, minstetid 10 år 11 års fengsel 15 års fengsel
Ikmet Kodzadziku 15 års fengsel 11 års fengsel 13 års fengsel
Johnny Thendrup 13 års fengsel 11 års fengsel 13 års fengsel
Alf Henrik Christensen 13 års fengsel 8 års fengsel 11 års fengsel
Dan Pettersen 15 års fengsel 8 års fengsel 11 års fengsel
Lars-Erik Andersen 15 års fengsel 8 års fengsel 9 års fengsel
Willim Pettersen 6 års fengsel 4 års fengsel 4 års fengsel
Thomas Ingebrigtsen 4 års fengsel 3 års fengsel 4 års fengsel, hvorav 3 ½ år betinga

I tillegg til de som er nevnt her ble også en person identifisert som «NOKAS-vekteren» dømt til 3 års fengsel og solidarisk ansvar for det manglende utbyttet (se lenger ned for mer om erstatningsansvaret).

Toskas straffeutmåling blir antatt å være lavere enn forventa, blant annet i form av at han unngikk forvaring, fordi han bisto politiet med å få tilbake Edvard Munchs malerier «Skrik» og «Madonna» i 2006. Lars-Erik Andersens betydelige reduksjon i domslengde henger sammen med strafferabatt for informasjon han ga.

De domfelte ble gjort solidarisk ansvarlige for erstatning til NOKAS, og enkelte av dem har også erstatningskrav i andre saker. Dette betyr at samtlige har et krav om innbetaling av hele det manglende ransbeløpet. Slike krav foreldes ikke, og de blir ikke ettergitt. Såfremt ikke noe av ranspengene dukker opp, og det er tvilsomt om det finnes noen større beløp gjemt noe sted, vil de dermed ha trekk i lønns- og trygdeytelser resten av livet. De ble også dømt til å betale erstatning til de etterlatte etter Arne Sigve Klungland og til NOKAS-ansatte som ble traumatisert under ranet.

Etterspill

Fem år etter ranet meldte Jusuf Hani seg for politiet i Stavanger, etter å ha vært ettersøkt siden 2004. Han ble i juni 2010 dømt for grovt ran med dødsfølge i Stavanger tingrett, og dommen lød på 9 års fengsel.

Andre kriminalsaker har også vært kobla til NOKAS-ranet. Det gjelder særlig Wonderboy-saken, der en del av ransutbyttet skal ha blitt brukt til å kjøpe et stort parti hasj som ble forsøkt innført til Norge. David Toska fikk en dom på 20 års fengsel for dette. I og med at han allerede sona en dom, ble disse slått sammen, slik at han totalt skulle sone en dom på 20 år, med mulig prøveløslatelse etter soning av to tredjedeler. Toskas dom inkluderte også en dom på 3 års fengsel fra 2006 for innbruddforsøk på Norsk Medisinaldepot.

Arne Sigve Klunglands sønn Kjetil Klungland besøkte både Schumann og Toska i fengsel for å få svar på noen av sine spørsmål. Han beskrev samtalene som gode og forsonende, og mente at det ikke var deres hensikt å ta liv, men at de måtte ta inn over seg at det kunne bli realiteten når man møter opp midt i en by med skarp ammunisjon.

I 2010 kom filmen Nokas, regissert av Erik Skjoldbærg. Den gir i all hovedsak et realistisk bilde av hendelsene under selve ranet.

De dømte i saken er løslatt etter endt soning. Metkel Betew ble senere pågrepet for andre forhold, men ble frikjent for disse. Toska ble prøveløslatt i juli 2018 etter å ha sona tretten år. I prøveløslatelsesvilkårene til de domfelte ble det satt krav om at de ikke skulle treffe andre fra saken. Dette gjaldt også under permisjoner, og førte blant annet til at Toska ble tilbakeført fra lavt til høyt sikkerhetsnivå (åpent til lukka fengsel) i mai 2016 etter å ha møtt Betew under permisjon.

I åra etter NOKAS-ranet har antallet grove ran gått merkbart ned i Norge. Det er flere faktorer som ligger bak dette, som: Sentrale personer i ransmiljøet ble fengsla; politi og lovgivere la stor vekt på å stoppe denne formen for kriminalitet; kontantøkonomien blir stadig mindre omfattende og sikring av kontantsentraler og verditransporter ble skrudd opp enda noen hakk.

Litteratur og kilder