Kornmagasin

Kornmagasinet på Nesodden hvor ordningen ble oppløst 1838

Foto: Ill. fra Berner: "Nesodden herred"

I årene mellom 1809 og 1820 ble det bygd kornmagasin i de fleste bygdene, men enkelte var noe eldre, fra 1770-årene. I Trondheim ble det opprettet kornmagasin allerede under den svenske okkupasjonen på 1600-tallet. Etter 1837 var det formannskapene som i de fleste tilfellene forvaltet kornmagasinene.

Under Napoleonskrigene blokkerte engelskmennene norske havner. Konsekvensene av denne blokaden er mesterlig skildret av Henrik Ibsen i diktet Terje Vigen. I disse årene ble det satt i gang offentlige tiltak for å skaffe mat. Et viktig tiltak var å bygge kornmagasin omkring i bygdene. Hit ble det sør i landet skaffet korn fra Danmark og i nord fra Russland. Hit skulle bøndene levere korn i gode år slik at bygda hadde lager av matkorn og ikke minst såkorn i dårlige år. Tiltaket virket som tenkt, etter 1814 har vi ikke hatt sultkatastrofer her i landet. Det har nok vært vanskelige tider, men årene 1808 og 1811 var de siste med nedgang i folketallet her i landet som skyldtes sult og sykdom.

Fra kornbank til pengebank

Omkring midten av 1800-tallet var det ikke lenger vanskelig å skaffe korn, særlig kom det mye og billig korn fra Amerika. Denne tilførselen var så rikelig at det førte til omlegging fra korn til husdyr i norsk jordbruk. Kornmagasinene ble etter hvert avviklet, og pengene som kom inn fra salget, gikk ofte inn som grunnfond for den lokale sparebanken. Vi fikk en utvikling fra «kornbank» til «pengebank».

Teknisk beskrivelse

I Årsskrift 2014 fra Rindal Heimbygdlag er det gitt en nøyaktig beskrivelse av et kornmagasin. Størrelsen var sikkert tilpasset innbyggertallet på stedet det skulle betjene.

1. Bygningen skal være 4 Favner lang og 3 1/3 Favn bred. Naaverne iberegnet, samt 20 Omfer høi, forsynet med forsvarlig Nævertag; Huset opsættes paa gode Rødder eller Stolper med paalagt Steenfylde.
2. Gulvet i nederste Etage maae være dobbelt bordlagt og forsynet med Stenhylder, Næver og Sand mellom Bordlagene, i den øverste Etage, hvortil anskaffes Trappe, lægges sedvanlig Gulv.
3. I Bygningens 2- Etage indrettes Kornbinger af forskjellig Størrelse og saa mange som der gives Rum til, efter Magasinforvalterens nærmere Anvisning; en liden Trappe eller Stige til at gaae op efter Bingene anskaffes tillige.
4. Bygningen forsynes med en lagt eller saakaldet dobbelt Dør med forsvarlig Jernbeslag og Hengsler samt 3 gode og sterke Laase af forskiellig Indretning ligelides med Luger for en til Lysning fornødne Aabninger, hvor indsættes Jerngitter; videre anbringes saa en Trappe udenfor Døren i en passende afstand samt et Skur over Døren.

Kilder og litteratur

• kildenett.no
• Magasin i Norsk historisk leksikon.
• Rindal Heimbygdlag - Årsskrift 2014