Vollene (Christiania)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Den ene av to hogne steiner fra Store Voldport, nå i Oslo Bymuseum. Innskriften på latin over begge steiner forteller at «DAGEN 27 SEPTEMBER ÅR 1624 BLE DENNE BY CHRISTIANIA GRUNNLAGT».
Foto: Rune Aakvik
Vollene trer tydelig fram på dette kartet over Christiania i 1650. Fra Illustreret Norges Historie, 1891.

Vollene var et festningsverk som strakk seg rundt det opprinnelige Christiania, det vil si Kvadraturen i Oslo sentrum. De ble påbegynt i 1625 og fjerna i løpet av de første tiårene av 1700-tallet. Vollene ble anlagt fordi en av hovedgrunnene med å flytte byen etter bybrannen i 1624 var at byen måtte bli enklere å forsvare. Festningsverket skulle gjøre det vanskeligere for en fiende å ta seg inn i byen og søke ly der under en beleiring av festningen.

Arbeidet med vollene ble leda av nederlenderen Cornelis Flint. De sto ferdige 16331634, og var da tredve fot høye og tredve fot brede, med et brystvern som var seks fot høyt og hadde en plattform på seks fots bredde. Totalt var høyden fra gatenivå til brystvernets topp ni meter. Vollene var av jord tilsådd med gress, mens brystvernet var av torvkledd jord. Foran vollene gikk en vollgrav. Den ble først forsøkt fylt fra en dam som lå der vi i dag finner Stortorvet, uten av dette lyktes. I 1632 ble det lagt vannledning fra Akerselva.

Vollene gikk fra skråningen under Akershus festning ved Pipervika, langs høyden der man nå finner Den norske Frimurerlosje og Stortingsbygningen, østover på nordsiden av dagens Karl Johans gate ikke langt unna Grensen og ned til datidas strandlinje i Bjørvika. Det var planer om en mur videre fra Bjørvika bort til festningen, men denne ble aldri anlagt.

Det var tre byporter i vollene:

Store Voldport var en mursteinsbygning, mens de to andre var mindre palisadeporter.

Det var seks bastioner langs vollene, hvorav fire opprinnelige:

  • Nord for Piperviksporten, ved enden av Rådhusgata (anlagt etter 1650)
  • Ved dagens kryss mellom Øvre Vollgate og Tollbugata
  • Ved Bukkebjerget (nå Wessels plass)
  • Ved dagens kryss mellom Nedre Slottsgate og Karl Johans gate
  • På parkområdet sør for nåværende Oslo domkirke
  • Ved stranda i Bjørvika utenfor nåværende Karl Johans gate, mellom Skippergata og Fred. Olsens gate (anlagt etter 1655)

Etter bybrannen i 1686 ble vollene oppgitt, og de militære fikk i stedet nedlagt forbud mot å gjenreise gårdene på Kontraskjæret sør for Rådhusgata for å utvide Akershus festning nordover. Store Voldport ble revet i 1718 etter krigsskader i 1716, men vollene vestover ble stående til etter 1720. Vollene øst for porten ble revet i forbindelse med oppførelsen av Vår Frelsers kirke etter at Hellig Trefoldigheds kirke ble revet på grunn av brannskade. Da vollene forsvant, begynte bebyggelsen å spre seg planløst utenfor de opprinnelige grensene i området som senere ble forstaden Grensen. Det finnes i dag ikke synlige spor etter vollene, fordi senere byggearbeider har jevnet ut alt. Muligens kan det enkelte steder være arkeologiske spor under bakken, men dette er tvilsomt på grunn av at det har vært nesten tre århundrer med intensiv utvikling av området.

Kilder

  • Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
  • Widerberg, C.S.: «Bidrag til Akershus og Kristianias befæstningshistorie». St. Hallvard 1916, s. 101–113.
  • Widerberg, C.S.: «Kristianias befæstning 1624–1644». St. Hallvard 1923, s. 215–258.