Ivar Aavatsmark (1864-1947)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ivar Aavatsmark fotografert ca. 1935
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Ivar Aavatsmark (født 11. desember 1864 i nåværende Høylandet kommune, død 1. juli 1947 i Oslo) var offiser og politiker (V), blant sitt partis fremste forsvarspolitikere omkring første verdenskrig, senere ble han forsvarsminister og kommandant i Trondheim og på Akershus festning.


Familie, oppvekst og utdanning

Ivar Aavatsmark var sønn av gårdbruker Anders Pedersen Aavatsmark (1820–1906) og Margrethe Salomonsdatter Mørkved (1821–1902). Ivar var nummer sju i en søskenflokk på åtte. Han ble gift i 1898 med den finskfødte sangeren Ida Emilia Basilier Flodin (1870-1957). Hun var datter av statsråd Fridtjov Flodin og Fanny Virginia Basilier. Ivar og Ida Aavatsmark fikk seks barn, født i tidsrommet 1899-1912.

Ivar Aavatsmark var farbror til forstmannen Ivar Aavatsmark (1916-2004).

Aavatsmark vokste opp på slektsgården Åvatsmark i dagens Høylandet kommune i Namdalen (da en del av Grong herred). Han var elev ved borgerskolen i Namsos og katedralskolen i Trondheim før han avla examen artium som privatist i 1886. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1889 og fra Den militære høiskole i 1893.

Militær karriere

Etter tjeneste i H.M. Kongens Garde ble Ivar Aavatsmark i 1894 aspirant, seinere adjutant i Generalstaben, hvor han tjenestegjorde frem til 1906 (eller 1903?). Han arbeidet der spesielt med kommunikasjonsspørsmål, og han innledet og utviklet det militære samarbeidet med jernbanene. Kommunikasjonslære ble et nytt fag ved på Den militære høiskole, og Aavatsmark ble fagets første lærer.

Aavatsmark ble kaptein 1898, oberstløytnant 1911, oberst og sjef for Nordre Trondhjems infanteriregiment nr 13 på Steinkjersannan fra 1915 til 1919. I 1919 ble han utnevnt til generalmajor, og ble sjef for 5. divisjon samt kommandant i Trondheim. Han ble sjef for 2. divisjon og kommandant på Akershus festning i 1928, hvor han satt til oppnådd aldersgrense i 1932.

Politikeren

Ivar Aavatsmark var en av de mest framstående i en mindre, men innflytelsesrik gruppe av «venstreoffiserer», som gjorde seg sterkt gjeldende i unions- og forsvarspolitikken fra 1880-åra av. I 1905 var han en av tre offiserer som stilte seg bak et opprop av 16. oktober 1905 som beveget Stortinget til å arrangere folkeavstemningen om kongedømme eller republikk.

Aavatsmark var stortingsrepresentant for Snaasen kreds, Nordre Trondhjems amt (V) mellom 1907 og 1921, herunder formann i militærkomiteen 1910-1921, Stortingets visepresident 1917-1918 og Odelstingets president i 1919. Han sto sentralt i arbeidet med hærordningen av 1910 og flåteplanen av 1912.

Aavatsmark var forsvarsminister i Gunnar Knudsens andre regjering 1919-1920 og i Otto Blehrs andre regjering 1921-1923.

Indre beredskap og frivillig militæropplæring

I Aavatsmarks tid som forsvarsminister ble det utarbeidet hemmelige planer for militæres beredskap mot indre uroligheter. Han gikk inn for at den viktigste beredskapsavdelingen mot ordensforstyrrelser og oppstand, Garden, bare måtte rekrutteres fra «samfunnsbevarende» befolkningslag. Det innebar blant annet at menn fra større industriarbeidsplasser ikke skulle tjenestegjøre i avdelingen.

Aavatsmark var talsmann for frivillig militæropplæring, som i 1920- og 1930-åra ble nært forbundet med «hvite garder», dvs. streikebryterorganisasjoner og antisosialistiske paramilitære grupper. Aavatsmark engasjerte seg i Foreningen til gjenreisning av Norges forsvar. I 1932 ble han utnevnt til leder av en offentlig nevnd som skulle ha oppsyn med den frivillige militæropplæringen. I 1934 ble han formann for den viktigste av disse organisasjonene, Norges leidangslag, inntil 1936, da den nye Arbeiderparti-regjeringen oppløste organisasjonen.

Annet samfunnsengasjement

Aavatsmark var formann i Den norske Finlandskomiteen 1939-1940, som koordinerte støttearbeidet for Finland da landet ble angrepet av Sovjetunionen.

Han hadde en rekke styreverv i organisasjoner og institusjoner, derunder i skytterlagsbevegelsen, og han var formann i Hærens fastlønte Offiserers Landsforening. Han var sterkt engasjert for å få satt i gang bygging av Nordlandsbanen. Han var også ivrig med i arbeidet for restaurering av Akershus festning.

Innen næringslivet var han blant annet formann i direksjonen for A/S Grong Gruber.

Bosteder

I folketellingen for Kristiania for 1900 er Aavatsmark oppført som Kaptein, adjoint i generalstaben på adressen Elisenbergveien 9, sammen med kona og en datter. I folketellingen samme sted for 1910 er han oppført som Kaptein i infanteriet og stortingsmand på adressen Elisenbergveien 20, sammen med kona og tre barn. Ved den kommunale folketellingen for Trondheim i 1925 er Aavatsmark oppført som Generalmajor og Divisionschef på adressen Øvre allé 14. Mens han var kommandant på Akershus festning 1928-1932 var Aavatsmark bosatt i festningens kommandantbolig. I adresseboka for Oslo for 1933 er han oppført på adressen Thomas Heftyes gate 46, og i 1947, samme år som han døde, på adressen Thomas Heftyes gate 48.

Ettermæle

Ivar Aavatsmark er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Ivar Aavatsmark er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Generalmajor er benyttet på gravminnet, som også er prydet med et portrettrelieff av ham i bronse.

Aavatsmark ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1910 og til kommandør med stjerne i 1920. Han ble tildelt flere utenlandske ordener, derunder storkors av Dannebrogordenen, Finlands Vita Ros orden og den italienske Kroneorden.

Aavatsmarkbreen på Spitsbergen er oppkalt etter ham.

Kilder og referanser

Eksterne lenker