Fattiggården på Dønski
Fattiggården på Dønski ble opprettet da Bærum kommune kjøpte Dønski i 1878 og fra året etter kunne husets bestyrer og bestyrerinne, Chr. Stendal og frue, ta imot 30 fattiglemmer.
Bakgrunn
Men fattiggården ble det slutt på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Fattigdomsproblemet hadde økt utover på 1800-tallet og Bærums myndigheter ønsket å finne bedre løsninger. I den tiid tenkning lå årsaken til fattigdom ofte i dårlige menneskelige egenskaper som «dovenskap, ødselhet, usædelighet og ubesindig ekteskapsstiftelse».
Fattigkommisjonen anbefalte opprettelsen av en arbeidanstalt og i 1879 kjøpte kommunen Dønski og anla fattiggård der. Sammen med Fattigloven av 1900 førte dette til slutten på legdsordningen. Fattiggårder skulle virke avskrekkende ved at fattigvesenet uten skrupler kunne bortvise den arbeidsføre fattige dersom han ikke ville finne seg i å arbeide der
Virksomheten
Virksomheten de første årene var i gården hovedbygning. Fattiglemmene skulle arbeide på gården til «fastsatte Tider efter deres Kræfter og Anlæg». De kunne ikke forlate anstalten uten lov, og ble straffet med ris eller isolasjon for brudd på husets ordensregler, som dovenskap, ulydighet eller uhøflighet.
I 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs og siden de fleste av beboerne var gamle og syke og egnet seg dårlig som gårdsarbeidere, endre fattighjemmet navn i 1898 til Bærums fattig- og pleiehjem. I 1900 ble den opprinnelige hovedbygningen revet og det oppført en ny, stor murgård.
Etter anmodning fra fattiglege Christian August Schmidt og distriktslege Jens Jenssen i 1908 ble det satt av seks rom som skulle brukes til behandling av syke og bolig for bestyrerinnen. Rommene skulle benyttes av syke, og var forløperen til Bærum sykehus. På denne tiden bodde det 10 barn på fattig- og pleiehjemmet, og en komité oppnevnt av herredsstyret mente dette virket skadelig på barn.
I 1909 ble gårdsbruket skilt fra fattig- og pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum gamlehjem, senere kalt Bærum kommunale pleiehjem.
Overgang til gamlehjem/pleiehjem
Først i 1927 ble det besluttet at barn ikke skulle plasseres på hjemmet.
I 1954 ble Bærum kommunale pleiehjem utvidet ved at det oppført en ny bygning som supplerte murbygningen fra 1900. Disse ble senere revet til fordel for Dønski bo- og behandlingssenter som åpnet i 1991 på tomten.
Kilder og letteraatur
- Fattiggården på Dønski, Bærum kommune
- Dieserud, Sigurd A.: Dønski - Fra Fattiggård til bo- og behandlingssenter. Utg. Bærum kommune. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.