Snarøen Brug

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra Snarøen Brug, sett fra land mot vest.
Foto: Ukjent/Oslo Museum (1904).

Snarøen Brug, Snarøens Høvleri og Sagbrug lå nederst i dagens Bruksveien, ytterst i HundsundSnarøya i Bærum.

Virksomheten ble grunnlagt i 1867 av Valentin Fürst (1831–97) og var i årene før 1900 Bærums største industriarbeidsplass. Det var fem andre sagbruk i Bærum i 1875, og år 1900 var det fire; to dampsager og to vannsager som til sammen sysselsatte 51 mann.

Høvleriet på Snarøya var med sine 240 mann det overlegent største, ikke bare i Bærum, men i hele Akershus. Bruket hadde egen landhandel og bakeri, egen skole (Bergvang) for arbeidernes barn (idag har denne eiendommen adresse Snarøyveien 145c) og sykekasse for arbeiderne. Det oppførte også 18 arbeiderboliger nordøst for gården, samt noen rekkehus, trolig Bærums første. Bruket hadde også eget hornorkester. En streik på Snarøen Brug høsten 1904 var Bærums første langvarige arbeidskonflikt. Lønnskampen resulterte i en tre måneder lang streik, som måtte løses av LO og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF).

Valentin Fürst satset stort fra første stund; han kjøpte opp Snarøya gård og bygde et sagbruk og høvleri med opplagstomt og lagerhus. En god havn og nærhet til jernbane var viktigste grunner til at høvleriet ble lagt hit. Tømmeret kom med jernbane til Kristiania – delvis fra Sverige, og ble slept med brukets egne flatbunnede båter ut til Snarøya. Sager og høvler ble drevet med dampmaskin som ble fyrt med sagflis og høvelspon. Et eget gassverk skaffet lys til produksjonslokalene.

Store skip kom og lastet høvlet materiale for eksport til England, Frankrike, Sør-Amerika og Australia. Hundsund og Holsa var full av store båter, og langs land lå de store opplagstomtene. Båtene ble ropt inn, derav navnet Ropernveien. Alt som ble produsert ble sendt til utlandet de første årene, etter hvert ble Kristiania det viktigste markedet. Høvleriets egne båter fraktet bord til byen.

Nedleggelsen av virksomheten kom etter unionsoppløsningen i 1905. Det stod svensk kapital bak; treforedlingsfirmaet Mölmbacka-Trysil hadde i 1881 kjøpt opp virksomheten, og i 1906 ble den lagt ned. Anlegget ble kjøpt av et selskap som solgte bygningene til nedrivning før eiendommen ble lagt ut til villatomter. I dag er veinavn som Bruksveien og Ropernveien eneste minne igjen av industrianlegget.

Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Snarøen Brug er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.87993422535511° N 10.603210308984385° Ø