Ringi (Bærum gnr 60)

Ringi
Foto: Trond Bjorli/Akershusbasen (1987).
Først nevnt:	1358
Rydda:	Eldre jernalder
Sokn:	Tanum
Fylke:	Akershus
Kommune:	Bærum
Gnr.:	60
Type:	Matrikkelgård

Ringi, gårdsnr. 60 i vestre Bærum, mellom Tanum kirke og Ringiåsen, var en fullgård. Dette er en av Bærums eldste gårder, med god, lettdrevet jord. Navnet kommer sannsynligvis av at gården ligger på en ringformet høyde. På Ringi er det funnet en beltestein fra eldre jernalder og en liten skafthulløks fra yngre steinalder. Ringi tilhørte kirken. Ut fra navnet tyder det på at gården var delt allerede i 1358. Den ene Ringigården ble avfolket ved Svartedauden. Begge gårdene ligger rundt samme tun. Det har vært flere bondekalkovner på gården, hvorav en er restaurert. Den var sameid og i bruk til slutten av 1800-tallet. Ringigårdene har sin skog på Ramsås og på Ringsås, men setret på Ringisetervollen lenger inn i Vestmarka. Det var en stor seter. Ringi hadde fiskerett i Stovivannet, hvor det blant annet ble drevet teinefiske etter ål. Under Ringikastet, på seterveien til Vestmarka, ligger et navneberg.

Øvre Ringi

Gnr. 60/1, var allerede i 1661 eid og brukt av familien Østensen, som driver den fremdeles. Østensenbøndene har vært lensmenn i mange generasjoner for Bærum fra 1600-tallet og senere for Asker. I 1828 hadde gården 265 mål innmark, og hadde en besetning på 3 hester, 14 kuer og 16 sauer. Det året solgte Øvre Ringi 4 tylfter sagtømmer og 45 favner ved, sådde 14 tønner korn og satte 17 tønner poteter, altså en stor avling. Gårdssmia er restaurert og intakt. Gården skar torv sør for Tjernsøyet på Ramsås. I 1939 var gårdens jordbruksareal 352 dekar, barskog 1160 dekar av et samlet areal på 1648 dekar. På det tidspunkt hadde bonden Øistein Østensen 4 hester, 7 kalver, 3 okser, 5 kviger, 19 kyr, 45 høns og 40 kyllinger. Det ble dyrket 41 dekar hvete, 66 dekar havre, 12 dekar poteter, 13 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 1 dekar bringebær og 141 dekar eng på dyrket jord. På de siste 10 årene hadde Øvre Ringi oppdyrket 4 dekar jord. I hagen var det 91 frukttrær og 47 bærbusker. I de senere år har gården hatt en stor produksjon av mais og eplesaft.

Nedre Ringi

Gnr.60/6, har hatt mange eierskifter. I 1828 hadde gården 215 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 4 tylfter sagtømmer og 45 favner ved, og sådde 17 tønner korn og satte 14 tønner poteter. Gården hadde lokomobil dampsag kalt Seterbråtansaga, fordi den lå ved husmannsplassen Seterbråtan på den andre siden av Vestmarkveien. I 1939 var gårdens areal 1632 dekar, hvorav 332 dekar var jordbruksareal, 900 dekar barskog og 200 dekar løvskog. Besetningen var 6 hester, 5 kalver, 3 okser, 4 kviger, 24 kyr, 300 høns, 200 kyllinger og 1 bikube. Det ble dyrket 20 dekar hvete, 12 dekar bygg, 25 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 14 dekar poteter, 20 dekar fôrnepe, 5 dekar kålrot, 1 dekar fôrbete, 1 dekar fôrmargkål, 0,5 dekar kål, 0,1 dekar gulrot og 1,5 dekar bringebær. I hagen var det 71 frukttrær og 57 bærbusker. I 1940 kjøpte skipsreder Dag Klaveness gården, og bygde i 1970-årene et stort moderne fjøs for oksekjøttproduksjon. Gården driver i dag med oksekjøttproduksjon og korn.

Husmannsplasser

Øvre Ringi hadde husmannsplassene Ringibråtan, Haugsvollen, Jansbråtan og Rolihølet.

Kattåsbråtan, Tyskestua og Bakken var husmannsplasser under Nedre Ringi.

Kilder og litteratur

• Norske Gaardnavne
• Ringi i folketelling 1801 for Asker prestegjeld fra Digitalarkivet
• Øvre Ringis hjemmeside