Andre verdenskrig i Asker og Bærum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Hjemmestyrkene samles i Asker sentrum 8. mai 1945. Midt i bildet kaptein Carsten Dehli som snakker med troppsfører Kåre Hanevold. Utlånt av Asker bibliotek.

Andre verdenskrig i Asker og Bærum gir en oversikt over de viktigste hendelser i Asker og Bærum under krigen 1940–45.

Felttoget 1940

Allerede om morgenen 9. april 1940 kom krigen til Asker og Bærum. De tyske flystyrkene møtte sju norske jagerfly, som hadde gått opp fra Fornebu. Et skadeskutt tysk fly nødlandet i villabebyggelsen på Stabekk, et annet på jordet ved Vøien gård i vestre Bærum. Ved Toppås, like sørøst for Kolsåstoppen, kræsjlandet et norsk jagerfly. Flyveren, Kristian Fredrik Schye fra Jar, berget livet. Utover dagen 9. april landet mange tyske fly på Fornebu.

Tyskernes felttog startet fra Sandvika to dager senere, etter at Wehrmacht-soldater hadde inntatt middel- og yrkesskolen i Sandvika. Norske styrker hadde gått i stilling ved Nypefoss bro, nederst i Sollihøgdabakkene, med en forpost ved Skui skole. Forposten rakk å avfyre to varselskudd før han ble skutt og drept. Den norske motstanden forsinket tyskernes fremrykning langs Ringeriksveien mot Sollihøgda og videre mot Ringerike og Hadeland. Det tok dermed tyskerne nesten en uke å omringe Krokskogen og Nordmarka.

Etter de første ukene var det ingen flere regulære krigshandlinger i Asker og Bærum, med unntak av aksjoner mot tyske mål, de fleste det siste krigsåret (se tabell nedenfor). Under et britisk flyangrep mot tyske skip på Oslo havn høsten 1941 ble et fly truffet og styrtet i sjøen ved Saraholmen utenfor Høvik Verk. To av flyverne ble reddet, og to omkom. Nær ett år senere, 25. september 1942, styrtet et Mosquito jagerfly i Engervannet ved Sandvika. De to britiske flyverne mistet begge livet.

Lokale militære styrker

Oppbyggingen av en militær motstandsbevegelse (Milorg) kom snart i gang og ble godkjent av den norske regjeringen i London i november 1941. Organiseringen kom da inn i faste former med Sentralledelsen (SL) og underliggende Milorgdistrikter. Asker og Bærum hørte under distrikt 13 (D 13) som avsnitt 3, inndelt i to områder, som igjen var delt inn i grupper. Som eksempel hadde milorggruppa i Lommedalen betegnelsen 13.313, som står for distrikt 13, avsnitt 3, område 1 og gruppe 3. Gruppene var inndelt i tropper og lag. En tropp besto av tre eller fire lag, med 8–10 jegere/soldater i hvert lag. I tillegg kom stabspersonell mv.

Mye av jeger- eller soldatopplæringen i Asker og Bærum foregikk i og ved hytter i Vestmarka og Bærumsmarka og på Krokskogen. Hovdehytta i Vestmarka var tilholdssted for noen av Askers milorgjegere (D 13.320). Herfra ble det også arrangert illegale skirenn med god deltakelse. Til Ramsåsstua, lenger nord i Vestmarka, kom avsnittssjefen, Carsten Dehli, seg i sikkerhet etter en razzia der tyskerne brente ned en hytte ved Svartvann. Dehli var lektor ved Stabekk høyere skole, men var det meste av krigen opptatt med å drive hemmelig militær virksomhet.

Dehlis forgjenger, Ove Jensen fra Asker, bodde på plassen Petersbråten, ikke langt fra dagens Bondivann stasjon. I motstandskretser gikk plassen under navnet «Hotel Norge», og ble mye brukt som skjule- og instruksjonssted. Under en større opprulling av Milorg i Asker sommeren 1943 ble Ove Jensen og mange andre arrestert. Han ble skutt på Trandumskogen høsten 1944. 11. januar 1945 ble gårdsbestyreren på Øverland i Bærum, Carl Edwin Fleischer, skutt ned og drept ved en razzia på gården. Han var kontaktperson til milorgjegere med tilhold ved Fiskelaustjern i Bærumsmarka.

Særlig den siste krigsvinteren foregikk det omfattende flyslipp i Vestmarka, på Krokskogen og i Nordmarka. Containerne ble transportert fra England over Nordsjøen med bombefly og landet ved hjelp av fallskjermer. De fleste containerne veide rundt 200 kg og inneholdt våpen og ammunisjon, men også andre ettertraktede varer. Våpen ble også produsert illegalt i Norge; noe av delproduksjonen og monteringen foregikk i Sandvika og på Snarøya.

Ved frigjøringen bestod milorgavsnitt 13.3 (Asker og Bærum) av en stab med fem fagavdelinger på 52 mann, område 1 (Bærum) med 647 mann og område 2 (Asker) med 442 mann, i alt 1141 mann. Et ukjent antall kvinner gjorde god nytte for seg på mange områder, som sekretærer, ordonnanser mv.

Luftvern, razziaer, radioer og radiostasjoner

Tyskerne satte opp flere luftvernbatterier rundt Oslo. Et av dem var «Grossbatterie Bertha» på Lorangejordet, like nordøst for Store Stabekk gård. Batteriet besto av sju 88 mm kanoner. Flere velforeninger opprettet egne luftvernkomiteer eller -grupper, som skulle varsle om branner. På sentrale steder ble det bygd tilfluktsrom. Ellers var det vanlig at folk gikk i egne kjellere under allierte flyangrep, særlig mot Fornebu.

Tyske razziaer skapte også uhyggestemning. NS-medlemmer hadde ordre om å angi mistenkelig aktivitet. Mange, både jøder og andre, lå i dekning ulike steder i Asker og Bærum, før de kom seg over til Sverige, de fleste med hjelp av et godt utbygd etterretnings- og flyktningeapparat. Gode nordmenn innen politiet, Milorg og i andre sentrale posisjoner fikk mange ganger varslet ettersøkte personer i tide.

Mange i Asker fikk reichskommissar Josef Terboven som nestennabo på Skaugum. I forbindelse med utbygging på Skaugum ble det innlosjert 72 jugoslaviske tvangsarbeidere og 58 frivillige arbeidereJansløkka skole fra høsten 1943 og resten av krigen. Terboven bygde seg også en seilerhytte ved Plahtebukta, mellom Sarbuvollen og Høvik Verk. Det fortelles at han hadde problemer med å få hjelp av båtfolket når han gikk på grunn.

Quislings førergarde trener vaktavløsning foran hovedinngangen på Jar skole, 1942. Utlånt av Bærum bibliotek.

Vidkun Quisling tok eiendommen Leangkollen i bruk som sitt «Ørnerede», etter mønster av Hitlers «Berghof» ved Berchtesgaden i Sør-Tyskland. «Herrefolket» okkuperte også mange andre bygninger og eiendommer til ulike formål. Flere skoler ble tatt i bruk til innlosjering av tyske troppestyrker. De fleste bygningene var i svært dårlig forfatning ved frigjøringen.

Høsten 1941, med unntakstilstanden og henrettelsene av Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, varslet en strengere linje fra makthavernes side. Alle radioer skulle innleveres for bl.a. å unngå uønsket informasjon til befolkningen fra de norske myndigheter i England. En del radioer ble lurt unna og lyttet til, selv om dette var strengt ulovlig. Tyskerne inndro også nytteartikler som ulltepper, soveposer og ryggsekker, samt en del privatbiler.

Fra flere steder i Asker og Bærum opererte illegale radiostasjoner, basert på morse, både for mottaking fra og sending til London. Stasjonene flyttet ofte for å unngå å bli avslørt, men flere av radiooperatørene ble likevel tatt. Bare i Oslo-området mistet 11 operatører, eller deres gode hjelpere, livet. Andre ble arrestert, torturert og sendt til tyske konsentrasjonsleire.

Illegale aviser og flyveblader med tilknytning til Asker og Bærum var blant andre Norge og Norge Krigsnytt, Den norske kvitbok, London-Nytt og London-Radio. LOs illegale avis, Fri Fagbevegelse, fikk sitt navn på Einar Gerhardsens hytte Kristi Rolighet mellom Dælivannet og Godthaab i romjulen 1940.

Arbeidstjenesten – AT

Arbeidstjenesten var et tveegget sverd. Tanken til det norske Administrasjonsrådet var tidlig under krigen å bruke frivillig norsk ungdom til landets beste. Men senere kom det frem at NS-myndighetene hadde planer om å bruke ungdommene som troppestyrker på tysk side. Arbeidstjenesten rekvirerte Valler høyere skole til sine mannskaper fra våren 1942. Undervisningen måtte flyttes til andre steder. Høsten 1944 skjedde det samme med Wøyen guttehjem. Guttene der måtte flytte til forsamlingslokalet Solhaug i Lommedalen.

En av ATs oppgaver var byggingen av veien fra Guribysaga i Lommedalen på vestsiden av Lomma nordover mot Mattisplassen. Hovedformålet med veien var å få kjørt ut ved. Veiarbeidet ble påbegynt våren 1943. Sommerstid bodde mannskapene i Soterud leir på østsiden av Lomma. Varetransporten over elven foregikk med en løypestreng. Veien kalles den dag i dag for AT-veien.

Krigens hverdag

Salg av kunsthonning hos J. E. Stangebye kolonial på Løkketangen 1941. Utlånt av Bærum bibliotek.

Dagliglivet gikk på mange måter sin vante gang under krigen. Asker og Bærums Budstikke kom ut to dager i uken. De sensurerte avissidene gir et godt bilde av krigens hverdag, ikke minst gjennom annonser og NS-kunngjøringer.

Mangelen på mat og andre varer var meget merkbar. Voksne og barn mottok rasjoneringskort for ulike vareslag. I bygdenes mange uthus holdt befolkningen seg med høner og kaniner. «Villagrisen» ble et kjært «familiemedlem». Annen matauk var dyrking av nær sagt alt, som poteter og grønnsaker, ulike bærslag og frukt, som kirsebær og moreller, epler og plommer. Marka bød på jord-, blå- og tyttebær, gjerne også molter. Tyttebær var så ettertraktet at NS-myndighetene innførte plukkestopp før en bestemt dato i september. Barn som vokste opp i krigsårene, husker ennå svenskesuppen og danskepakkene, som ble delt ut på skolene eller andre steder.

Mange dro på vedhugst med de redskaper som var å oppdrive. Hugsten ble i Bærum administrert av Øvre Stabekk & Omegns Fellesråd, en forløper til Bærum Velforbund. I 1942 ble 7000 favner ved, hovedsakelig fra Sigdal, hugd, tørket og fraktet til Dikemark og Føyka i Asker. Noen kontaktet gårdbrukere og andre skogeiere direkte og fikk anvist områder der de kunne hugge et visst antall vedreis.

Det kommunale liv i våre to bygder fungerte i hovedsak som før, men begge kommunene hadde NS-ordførere store deler av krigen. I Bærum forsøkte Arthur Jahr fra 26. januar 1941 og resten av krigen å styre kommunen etter førerprinsippet. I Asker fungerte følgende med NS-bakgrunn som “ordførere”: Ingolf Eie, John Snildal, Øyvind Øxseth og Reidar Neegaard.

Nesten alt organisajonsliv var forbudt, som speiderbevegelsen og idrettslagene. Amatørteater ble tillatt, merkelig nok, men NS-myndighetene forlangte å godkjenne tekstene på forhånd.

De som fikk beholde sine biler, ble pålagt å kjøre med knott, finhogd løvved, som ble forbrent i generatorer, påmontert bak på bilene.

Kirkestrid, skolekamp og idrett

Kirkestriden ble styrket etter utnevnelsen av Quisling til ministerpresident 1. februar 1942. Prestene ville legge ned sine embeter og leste opp bekjennelsesskriftet “Kirkens Grunn” i nesten alle landets kirker 1. påskedag 1942. NS-myndighetene reagerte bl.a. med å arrestere kirkens preses, biskop Eivind Berggrav. Han ble tvangsinternert i hytta si på Borgen i Asker. Her aksjonerte noen av Askers milorgjegere natt til 17. april 1945 og frigjorde Berggrav, som holdt seg i dekning i Oslo frem til frigjøringen.

Skolene sto også sentralt i holdningskampen mot NS-styret. Mange lærere ble arrestert og innsatt på Grini; noen også sendt til Nord-Norge på tvangsarbeid. Skoler som var okkupert av tyskerne, måtte flytte undervisningen til andre skoler, eller til hjemmene.

Stabekk høyere skole ble tatt av tyskerne våren 1942, og undervisningen lagt til Jar folkeskole. Et protestbrev fra lærerstaben ved Stabekk høyere skole gjorde Quisling meget harm. Han møtte på Jar skole 27. mai 1942 og holdt en tordentale til Stabekk-lærerne, med trusler om strenge straffer dersom de ikke fulgte NS-myndighetenes direktiver. Lærerne reagerte med å fortsette sin motstand.

Idrettsstreiken fra høsten 1940 og resten av krigen bidro til å skape en skarpere holdning mot det nasjonalsosialistiske førerprinsippet, men en del ble drevet illegalt – og tildels nokså åpenlyst. Et arrangemnent som har fått mye omtale i ettertid, er det illegale hopprennet i Furubakken ved Hvalstad 14. februar 1943, like ved Terbovens Skaugum – med over hundre deltakere og flere hundre tilskuere. 11 dager etter rennet ble 14 deltakere arrestert og innsatt på Grini. De fleste slapp raskt ut igjen, men en av deltakerne, olympia- og verdensmesteren Birger Ruud, var allerede av NS-myndighetene diskvalifisert som idrettsutøver på livstid. Hans Grini-opphold varte ett år.

Fangeleiren Grini

Utdypende artikkel: Grini fangeleir

Grinimonumentet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005).

Tyskerne rekvirerte bygningen som var tiltenkt å bli et nytt kvinnefengsel på plassene Nedre og Øvre Ilen under Nordby, en av gårdene under Fossum Jordbruk. Etter felttoget våren 1940 var Grini en kort tid fangeleir for norske krigsfanger. Fra sommeren 1940 og nær ett år fremover tjente det påtenkte og uferdige kvinnefengselet som losji for tyske Wehrmachtsoldater. Sommeren 1941 tok Gestapo bygningen, senere også flere nye brakker, i bruk som fangeleir for norske fanger som var arrestert for illegal virksomhet.

Fangeleiren, på tysk Polizeihäftlinglager Grini, varte i snaue fire år. Nærmere 20 000 nordmenn, blant dem flere hundre kvinner, samt noen utlendinger, var fanger her i kortere eller lengre tid. Fra Grini ble mange sendt til tyske konsentrasjonsleire, mange så aldri fedrelandet igjen. Flere Grini-fanger ble skutt på Trandum. I juli 1944 ble åtte nordmenn, tre kvinner og fem menn, skutt i nærheten av Grini; i dag kjent som Nedre og Øvre Rettersted.

Etter frigjøringen i 1945 ble Grini landssvikleir, senere fengsel, se Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.

Jødenes skjebne

Snublestenene utenfor Gamle Drammensvei på Stabekk, Bærum. Annie Louise Benkow og Rebekka Cecilie ble begge drept i Auschwitz.
Foto: Heidi Thöni Sletten (2015)

Ca. 1500 av de om lag 2100 jødene i Norge ved krigsutbruddet bodde i hovedstadsområdet, men bare et fåtall i Asker og Bærum. Da deportasjonene startet, skal det ha bodd bare tre jøder i Asker, og våren 1940 var 22 jøder bosatt i Bærum. 10 av dem mistet livet i forfølgelsene.

Ekteparet Margot Flora Cohn og Fritz Gabriel Cohn fra Asker ble sendt til Tyskland i november 1942. Hun ble drept ved ankomsten til Auschwitz; han bukket under i leiren 7. januar 1943. Musikeren og pedagogen Arpad Lehner var gift med en ikke-jøde og satt i norsk fangenskap flere steder, inntil han rømte til Sverige i 1945.

Revisor Kurt Blumenau fra Bærum ble arrestert 26. okt. 1942 og satt arrestert 2 ½ år i Berg interneringsleir ved Tønsberg. Han døde i desember 1945 av skader påført under fengselsoppholdet.

Mikael Davidsen var jockey og trener på Øvrevoll galoppbane. Sammen med sine foreldre og fire søsken ble han deportert til Tyskland i november 1942. Etter opphold i konsentrasjonsleirene Auschwitz og Golleschau ble han sendt på “syketransport” vinteren 1943 og ble da drept.

Rebekka Cecilie (Beks) Oster var ekspeditrise og bosatt på Stabekk. Hun var en av de 532 som ble sendt med slaveskipet M/S «Donau» 26. november 1942 og endte sitt liv i gasskammeret i Auschwitz kort tid etter.

18 år gamle Jo Benkow, bosatt på Stabekk, rømte i oktober 1942 til Sverige sammen med en onkel. Den senere stortingspresidenten forteller om rømningen i boken Fra Synagogen til Løvebakken – og at samtlige kvinner i familien ble tatt av dage i Auschwitz: hans mor og søster, to tanter og en niese på fire år. En av de nevnte tanter og niese var Cecilie Kahn og hennes datter Ada Ester. De flyttet fra Trondheim til Bærum høsten 1942 og ble sendt med “Donau” til Tyskland 26. november. Begge ble drept i gasskammeret i Auschwitz få dager senere.

Familien Jakubowitz – Rudolf Jakubowitz, Mina Jakubowitz, Sonja Henny Jakubowitz, Simon Kai Jakubowitz og Jenny Jakubowitz – bosatt i Nadderudveien 16 like ovenfor Bekkestua, ble også deportert med «Donau» 26. november 1942. De døde alle i gasskamrene i Auschwitz, mor, far og tre barn på sju, ni og elleve år. De tre barna gikk på Stabekk folkeskole. På nye Stabekk skole ble det det i 2008 avduket en plakett til minne om dem og deres skjebne.

Lebensborn

Rundt 9000 barn, som var født i Norge under og etter krigen, hadde norsk mor og tysk far. Abteilung Lebensborn startet sin virksomhet i Norge våren 1941. Rekonvalesenthjemmet Godthaab i Østre Bærum ble i juli 1942 til «Kinderheim Godthaab» med plass til 160 barn. Lebensborn var Hitlers og Tysklands idé og program om å skape en ren og høyverdig germansk rase, overlegen alle andre raser. Barnehjemmet Godthaab var et ledd i denne planen.

Angivere og nazister

Milorgs etterretningsavdeling hadde mot slutten av krigen oversikt over NS-medlemmer og mulige angivere. Antall NS-medlemmer i Asker og Bærum er likevel noe usikkert. En viss pekepinn gir manntallet ved kommune- og stortingsvalgene, begge i 1945. I manntallene er medlemmer av NS og andre med tilsvarende tilknytning merket med stjerne, som tegn på at de ikke hadde stemmerett. I 1945 var 487 personer suspendert fra å stemme i Bærum, 122 i Asker. Tallet for Asker stemmer ikke så verst med stemmetallene for NS før krigen; 81 stemmer i 1933 og 187 stemmer i 1937.[1]

Den norske overtakelsen etter tyskerne og norske nasjonalsosialistene skjedde i kontrollerte former, takket være Milorgs mobilisering og polititroppenes innrykking fra Sverige. Enkelte overgrep skal ha forekommet, som skamklipping av såkalte «tyskertøser». Mange av NS-barna har etter krigen ufortjent måtte svare og lide for sine foreldres og andre familiemedlemmers holdninger og krigsgjerninger.

Motstandsbevegelsen foretok flere likvidasjoner av angivere og andre, de fleste siste krigsåret. Leder av Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland, omtaler i boka Over grensen? likvideringen av ialt 82 personer; herav én i Asker og to i Bærum (8. des. 1943, 8. sept. 1944 og 18. april 1945).

Det er kjent fire frontkjempere fra Asker som falt på østfronten:

I tillegg falt frontsøster Sonja Heibye (d. 1944), som var søster av frontkjemperen Finn Heibye.[2]

Avslutningen – krigens ofre

Minnestøtten ved Asker kirke.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Den norske overtakelsen av fangeleiren Grini skjedde på ettermiddagen 7. mai 1945, da meldingen om tyskernes kapitulasjon spredte seg over hele landet. 8. mai ble den offisielle frigjøringsdagen.

På Skaugum i Asker tok General der Polizei Wilhelm Rediess og Reichskommissar Josef Terboven sine liv 7. og 8. mai. På Skallum i Østre Bærum forskanset tre medlemmer av Quislings regjering seg de siste krigsdagene. 11. mai overga justisminister Sverre Riisnæs seg til milorgjegere fra lommedalstroppen 13.313, ledet av gruppesjef Jens Wulfsberg. Samme dag ble politiminister Jonas Lie og statspolitisjef Henrik Rogstad funnet døde i hovedbygningen på gården.

Tallet på norske krigsofre anslås til noe over 10 000. Askers felles minnesmerke ved gravhaugene vis-à-vis Asker kirke viser 34 navn (se tabell i egen artikkel om Minnestøtten i Asker). To av navnene ble tilføyd så sent som i 1995, ved 50-årsmarkeringen for frigjøringen. Minnesmerket er utført av Joseph Grimeland og ble avduket av kronprins Olav Kristi himmelfartsdag, 15. mai 1947.

Bærums offisielle minnesmerke er Rytterstatuen ved siden av Rådhuset i Sandvika, utført av Arnold Haukeland. General Olaf Helset holdt hovedtalen ved avdukningen 7. juni 1953. Nær inngangen til Haslum kirke viser en minnetavle med 77 navn østre Bærums krigsofre (se tabell i egen artikkel om Krigsminnesmerket ved Haslum kirke). Minnetavler ved kirkene Bryn og Tanum viser navnene på 15 krigsofre fra vestre Bærum (se tabeller i egne artikkel om Krigsminnesmerket ved Tanum kirke og Krigsminnesmerket ved Bryn kirke). I begge bygdene er det også flere lokale minnesmerker over krigens falne.

Sabotasjeaksjoner i Asker og Bærum

I 1944

Dato Sted Mål for sabotasjen
28. juni Lysaker Kemiske svovelsyreproduksjon
25. september Lysaker svovelsyretanker
21. oktober Høvik skole bensinfat
27. oktober Sandvika Knottfabrikk knott
27. oktober Franzefoss Bruk knott
24. november Kirsebom & Co. maskiner
16. desember Lysaker stasjon tankvogner

I 1945

Dato Sted Mål for sabotasjen
9. januar Lysaker stasjon bensinvogner
10. januar Lysaker stasjon tankvogn
12. januar Lysaker stasjon tankvogn
13. januar Lysaker tankbil
13. januar Lysaker stasjon bensinfat på tog
12. februar Lysaker, Jensen Bilverksted biler/motorer
12. februar Sandvika, Brødrene Christiansens Verksted verkstedskapasitet
14. mars Asker linjekurser
ukjent dato Engelsrud bensinstasjon

Noen få aksjoner er betegnet som mislykkede. De fleste av de nevnte aksjoner ble utført av spesialutdannede lokale milorgjegere. Særlig aktive var Aks.13.000, rekruttert fra blant annet milorggruppe 13.311 i Østre Bærum og ledet av Jar-mannen Per Røed.

Referanser

  1. Mamen 1993:190.
  2. Mamen 1993: 191.

Litteratur


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Andre verdenskrig i Asker og Bærum er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.