Frontsøstre

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Frontsøster)
Hopp til navigering Hopp til søk

Frontsøstre er den vanlige betegnelsen på kvinner som gjorde tjeneste i Tysk Røde Kors under andre verdenskrig. Den tyske betegnelsen Frontschwester var i bruk på østfronten både under første og andre verdenskrig. Omkring tusen norske kvinner gjorde tjeneste i Tysk Røde Kors mellom 1941 og 1945, og rundt 300 var i tjeneste ved krigens slutt. Eirik Veum har påvist 21 frontsøstre som omkom eller ble meldt savna under krigen; det faktiske tallet kan være noe høyere. Etter krigen ble mange av dem dømt for landssvik, fordi vervinga skjedde gjennom Waffen-SS slik at de ble regna som deltakere på tysk side.

Norsk Sykepleierforbund fikk, som andre fagforeninger, en kommissarisk ledelse bestående av NS-folk i 1941. Verving av frontsøstre ble satt i gang gjennom forbundets blad Sykepleien og andre kanaler.

Rettsoppgjøret

Under rettsoppgjøret ble rundt 450 frontsøstre tiltalt for å ha gjort tjeneste på tysk side. Den internasjonale Røde Kors-komitéen protesterte mot dette, fordi folkeretten omfatter rett og plikt til å yte humanitær bistand til alle parter i en krig. Det å nekte personer knytta til Røde Kors å utføre sitt arbeid, eller å straffeforfølge dem for dette, kan være et brudd på krigens regler. Høyesterett kom til en annen konklusjon, nemlig at det å være i tysk tjeneste, også rett bak fronten, var et alvorlig forhold som måtte straffeforfølges.

En bakgrunn for Høyesterettskonklusjon var at Tysk Røde Kors var, som det øvrige tyske organisasjonsliv fullstendig nazifisert etter å ha blitt omorganisert etter førerprinsippet fra midten av 1937 og fullstendig innlemmet i det nasjonalsosialistiske stats- og militærapparatet[1] og være underlagt den tyske hærens overkommando.[2] Tysk Røde Kors uttalte at «idag framstår det et nytt, slagkraftig Tysk Røde Kors, organisert i en soldatmessig form og nasjonalsosialistisk ledet, klar til innsats».[3]

Straffene som ble idømt, var lavere enn for frontkjemperne. En del av frontsøstrene ble også tiltalt for medlemskap i Nasjonal Samling eller for andre forhold. Den strengeste straffen som ble gitt en frontsøster var på tre års tvangsarbeid, men i det tilfellet var det også andre alvorlige forhold inne i bildet. Kvinnene ble også dømt til å betale tilbake lønna de hadde fått. Noe av de som kompliserte sakene var nettopp det at mange også var tiltalt for andre forhold, og da særlig medlemsskap i NS. Videre var det slik at NS i 1944 tildelte Frontkjempermerket til omkring 400 frontsøstre, og dermed sidestilte deres krigsinnsats med frontkjempernes.[4] I rekrutteringsarbeidet ser man også at det å bli frontsøster omtales som å være med på «den totale innsats»[5]; fra NS' side var det altså en del av krigsinnsatsen. At man i 1945 derfor i utgangspunktet så på det som ulovlig tysk tjeneste er dermed ikke til å undre seg over; det store spørsmålet er om man burde ha klart å besinne seg i rettssalen.

Hanna Kvanmo (1926-2005), som var frontsøster, gjenga i boka Dommen rettsdokumentene fra sin egen sak, og den kan tjene som et eksempel på slike saker. Hun ble sikta for deltakelse i Tysk Røde Kors, medlemskap i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF) samt at hun hadde søkt opptak i Nasjonal Samling i 1942. Hun erkjente de to første punktene, men nekta for å ha søkt opptak i NS. Retten kom til at hun hadde søkt opptak i NS, men at hun var for ung og dermed ble overført til NSUF og dermed ikke kunne straffes for begge deler. Hennes unge alder da hun gikk i tysk tjeneste - hun hadde også arbeidet for tyskerne før hun ble frontsøster, uten at dette ble et eget tiltalepunkt - ble sett som formildende. Samtidig ble det ansett som skjerpende at hun gjorde tjeneste fra 1941 helt til krigens slutt i 1945. I første rettsinstans ble hun dømt til ett års fengsel og tap av sivile rettigheter i ti år. Ved ankebehandling ble fengselsstraffen satt ned til åtte måneder, mens tap av sivile rettigheter ble stående. Saken ble anka videre til Høyesterett, som la vekt på hennes unge alder og at hun hadde vært internert av allierte styrker i Tyskland og dermed kunne anses å ha sona en del av straffen. Fengselsstraffen ble gjort betinga med prøvetid på tre år, mens rettighetstapet ble stående.

Norges Røde Kors kom med nokså milde innvendinger mot at frontsøstrene ble stilt for retten. I 2015 kom det en unnskyldning fra organisasjonen for at man ikke hadde kommet med sterkere protester, og det ble slått fast at frontsøstrenes virke var beskytta av Genèvekonvensjonene. Samtidig har andre forsvart dommene mot frontsøstrene, med henvisning til at det var en politisk handling å la seg verve, at enkelte frontsøstre gjorde tjeneste i konsentrasjonsleire og at Tysk Røde Kors i krigsårene ikke ga lik behandling til alle parter. Det ble etter unnskyldningen fra Norges Røde Kors varsla at enkelte vil søke å få sine saker behandla på nytt gjennom Gjenopptagelseskommisjonen; dersom dette skjer vil det trolig bli gjort en bredere gjennomgang av det folkerettslige grunnlaget.

Falne frontsøstre

Eirik Veum og Geir Brenden kartla i boka De som falt 21 frontsøstre som falt, eller som ble meldt savna og aldri ble gjenfunnet mens de var i tjeneste for Tysk Røde Kors. Ei av disse døde for egen hånd etter krigens slutt. Ei annen døde i 1946, men regnes med fordi dødsfallet i ung alder trolig var knytta til ting som skjedde under krigen. Hele seks norske frontsøstre ble drept samme dag, den 10. september 1944, i et bombeangrep mot Wien i Østerrike.

Navn Født Bosted Død Dødssted Dødsårsak Gravsted Merknader Bilde
Karen Inga Budde 1921-03-14 Hobøl 1944-03-14 Tallin, Estland Bombeangrep Ukjent Karen Inga Budde De falt for Norge.JPG
Halfrid Amlaug Eiking 1916-12-18 Bergen Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Sist sett desember 1944.
Ada Eriksen 1923-03-23 Bergen 1944-09-10 Wien, Østerrike Bombeangrep Zentralfriedhof, Wien
Jørgine Følling 1914-06-27 Steinkjer 1945-05-13 Trondheim Selvdrap Følling kirkegård, Steinkjer
Sonja Heibye 1924-10-19 Asker 1945-03-19 Berlin Difteri Ukjent
Emilie Holthe 1910-06-19 Levanger 1944-10-16 Skorvefjellet ved Seljord Flystyrt Levanger kirkegård, Levanger
Hanna Pauline Haakonsen 1914-06-10 Balsfjord 1943-12-17 Praha, Tsjekkia Ukjent Ukjent Døde på et lasarett.
Stella Jacobsen 1912-09-25 Sømna 1944-09-10 Wien, Østerrike Bombeangrep Zentralfriedhof, Wien
Elsa Johanson 1923-12-23 Skien 1944-09-10 Wien, Østerrike Bombeangrep Zentralfriedhof, Wien
Solveig Karlsen 1921-03-03 Horten 1944-04-28 Ukjent Ukjent Friedrichshafen Neuer Friedhod, Friedrichshafen
Maria Kubala 1916-06-27 Oslo 1945-02-08 Ukjent Ukjent Ausländer Endgrablage, Braunschweig
Ruth Wilhelmine Lie Olsen 1921-12-11 Halden 1944-09-10 Wien, Østerrike Bombeangrep Zentralfriedhof, Wien
Aslag Rolseth 1921-03-21 Bergen 1943-08-08 Polen Lungebetennelse Ukjent
Ingebjørg Røsnes 1919-05-20 Bergen Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Meldt savna 30. oktober 1944.
Brynhild Mathilde Sandnes 1915-04-20 Ørland 1944-02-26 Trondheim Ukjent Ørland kirkegård, Ørland
Mona Schermann 1925-04-25 Oslo 1946-05-26 Schwerin, Tyskland Ukjent Krigskirkegården, Schwerin
Margit Rebekka Simonsen 1924-05-17 Sørreisa 1944-02-24 Bygdoszcz, Polen Sykdom Gdansk Døde på et lasarett.
Kari Sjaanes 1925-07-03 Vikna 1945-05-04 Szczecin, Polen Ukjent Ukjent
Målfrid Teigland 1924-07-22 Bergen 1944-09-10 Wien, Østerrike Bombeangrep Zentralfriedhof, Wien
Margith Thomassen 1922-06-27 Bergen 1944-08-20 Tyskland Tuberkulose Ukjent
Henni Wik 1915-03-20 Flakstad 1944-09-10 Wien, Østerrike Bombeangrep Zentralfriedhof, Wien

Referanser

  1. Gogstad, Anders Chr. (2008) «Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig» – Michael, Det norske medicinske samfund, nr. 4, s. 333.
  2. Lower, Wendy: Hitler's Furies: German women in the nazi killing fields, s. 47. London: Chatto & Windus, 2013.
  3. Ernst Klee (2005) Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945, andre oppdaterte. utg., s. 198 – Fischer Taschenbuch Verlag, Frankfurt am Main. ISBN 3-596-16048-0.
  4. «400 frontsøstre vil no få frontkjempermerket», Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen 1944-09-30. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Jf. «Enda en hirdjente som frontsøstar», Agder Tidend 1944-10-11. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder