Rolf Wickstrøm
Rolf Evald Johan Wickstrøm (født 9. desember 1912 i Kristiania, død 10. september 1941 i Østre Aker) var industriarbeider og tillitsvalgt ved Skabo Jernbanevognfabrikk. Han var i september 1941 en av de mange fra fagbevegelsen som ble arrestert under unntakstilstanden etter melkestreiken i Oslo, og den 10. september ble han henretta sammen med Viggo Hansteen.
Han var sønn av platearbeider Johan Alfred Wickstrøm og fabrikkarbeider Mina Fredrikke Hansen. I 1938 gifta han seg med Elvira Hovind. Wickstrøm vokste opp i en arbeiderfamilie på sju personer i en ettromsleilighet i Sexes gate på Tøyen. Da han gikk ut av skolen var det krisetid, og han var lenge arbeidsløs. I 1935 begynte økonomien å komme i gang igjen, og han fikk da plass på et kurs i elektrisk sveising, noe som åpna for å få jobb på Skabo Jernbanevognfabrikk på Skøyen. I 1940 ble han klubbformann på arbeidsplassen, og han ble gjenvalgt til dette vervet i 1941. Som tillitsmann var han rolig og lovlydig, men havnet allikevel i tvister med fabrikkens direktør Birger Mørk, som var kjent som en arbeidsgiver av den gammeldagse typen.
Det første møtet vi kjenner til mellom Wickstrøm og okkupasjonsmyndighetene skjedde 1. mai 1941. Dette skulle være en vanlig arbeidsdag, men på mange arbeidsplasser gikk arbeiderne hjem kl. 12. Dette skjedde også på jernbanevognfabrikken. Wickstrøm hadde forsøkt å stanse aksjonen, og for å oppnå dette gikk han i møte med andre tillitsvalgte. Men da politiet ble kontakta fortalte Mørk dem at Wickstrøm hadde stått bak aksjonen, og han ble derfor arrestert sammen med seksten andre arbeidere. Fram til 26. mai ble han sittende på Møllergata 19.
I begynnelsen av september hadde Terboven besøk av sjefen for det tyske sikkerhetspolitiet, Reinhard Heydrich. De to kom til at Landsorganisasjonen (LO) var den største trusselen blant norske organisasjoner, og de var enige om at okkupasjonsmakta måtte slå til ved første og beste anledning. Uttrykket «hensynsløs hardhet» ble brukt, hvilket i denne sammenheng utvilsomt betydde at noen ville bli henretta. Den 8. september begynte melkestreiken i Oslo. Arbeidere nekta å levere ut melk på arbeidsplasser, og dette førte til at jernarbeiderne gikk til streik fordi melka uteble. Hansteen så hvor farlig dette kunne bli, og bidro til å få slutt på streiken, men den 9. september erklærte Terboven unntakstilstand, og dagen etter ble denne kunngjort. 225 personer ble arrestert 9. og 10. september, de fleste av dem fra fagbevegelsen. LO fikk en kommissarisk ledelse innsatt av NS.
Wickstrøm var blant de første som ble arrestert, allerede på ettermiddagen 9. september. Han gjennomgikk to avhør hos Gestapo på Victoria terrasse. Mørks rapport fra 1. mai ble forelagt ham, og han ble der omtalt som «den store oppvigleren». Han ble presset i avhøret, og lovt at han skulle slippe fri dersom han erklærte at melkestreiken var organisert ovenfra. Wickstrøm var ikke det egentlige målet, Terboven ønsket å knekke LO. Men Wickstrøm holdt fast på at aksjonen var organisert nedenfra. Alt tyder på at dette var sant, for LOs ledelse med Viggo Hansteen i spissen ønsket ikke en slik aksjon i en fase hvor de forberedete seg på, men ikke var klare for, en overgang til illegalt arbeid.
25 av de 25 som hadde blitt arrestert ble stilt for standrett i lokalene til SS- und Polizeigericht IX i Kristinelundveien 22 samme dag som de ble pågrepet. Standretten var en militær domstol med sterkt forenklede prosedyrer, som i utgangspunktet bare hadde en straffereaksjon, døden. Den var sammensatt av følgende personer: Heinrich Fehlis (sjef for Sipo i Norge) som formann, SS-Sturmbannführer Rudolf Schiedermair (jurist) og oberst Kurst Gross (tysk ordenspoliti) som meddommere og SS-Sturmbannführer Werner Knab (sjef for Gestapo i Norge) som aktor. Fem av dem ble dømt til døden, hvorav tre ble benåda til livsvarig tukthus. Den eneste av de tre som overlevde krigen var Josef Larsson, formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. LOs nestleder Ludvik Buland og fagforeningsleder Harry Vestli døde i fangenskap.
Hansteen og Wickstrøm ble bare timer etter at de ble pågrepet og dømt ført til Østre Skytterlags bane på Stig ved Årvoll i Østre Aker, i dag i Oslo. De ble skutt kl. 17.38 av en tysk særkommando under ledelse av SS-Hauptsturmführer Oskar Hans, og gravlagt på retterstedet. De var de første nordmennene som ble henretta av politiske grunner under okkupasjonen. Etter at det første sjokket hadde lagt seg fikk henrettelsene den motsatte effekt av hva Terboven hadde håpet. I stedet for å la seg skremme bort fra motstandsarbeid så mange at motstandsbevegelsen måtte styrkes og profesjonaliseres, og motstandsviljen økte kraftig. Asbjørn Sunde nevnte senere henrettelsene som en hendelse som virkelig fikk realitetene til å gå opp for folk. Wickstrøm hadde en langt mindre sentral rolle i fagbevegelsen enn de andre som ble dømt til døden. Valget av Hansteen og Wickstrøm kan tydes som en melding fra Terboven: Han lot henrette en toppleder – Hansteen var den reelle leder for LO – og en mann «fra gølvet» som en budskap om at absolutt ingen som trosset okkupasjonsmakta skulle føle seg trygg.
28. juli 1945 ble levningene av Hansteen og Wickstrøm flytta til æreslunden på Vår Frelsers gravlund, der de ligger i en felles grav. Samme år ble to deler av Store Ringvei, den gang i Aker herred, oppkalt etter dem: Rolf Wickstrøms vei og Viggo Hansteens vei. En bauta ble satt opp nær retterstedet i 1948.
Flere gater og veier har navn etter Wickstrøm, som Rolf Wickstrøms vei i Lørenskog, som ble navngitt i 1954, Rolf Wickstrøms gate på Lillestrøm og Rolf Wickstrøms gate på Notodden.
Kilder
- Rolf Wickstrøm i Norsk biografisk leksikon
- Viggo Hansteen i Norsk biografisk leksikon
- Nøkleby, Berit: Josef Terboven - Hitlers mann i Norge, Gyldendal, Oslo 1992
- Sunde, Asbjørn: Menn i mørket, Falken Forlag, Oslo 1987
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Rolf Wickstrøm i Historisk befolkningsregister.