Guribysaga

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Guribysaga med turbinhuset i forkant

Guribysaga var en sag i Sandbrufossen øverst i Lommedalen i Bærum, grunnlagt i 1856 og nedlagt i 1986.

Sagbruket ble etablert av brødrene Ivar og Christoffer Rytterager fra Ringerike. Fallrettighetene i fossen og en del skog ble solgt av enken Bertha Larsdatter på Søndre Guriby. I tillegg måtte de betale for vannrettigheter hos Wedel Jarlsberg på Bærums Verk. I uminnelige tider hadde det stått en kvernkall i fossen, og det første sagbruket var en vassdreven oppgangssag. De kanaliserte Lomma for fløtingens skyld, og over utløpet av Svarttjern ved Langebru på Krokskogen ble det bygd steindam for å sikre vassføring nok. Olsekara forsterket dammen med sement. Steindammen er tømt, men står fremdeles som et minne etter den direkte vasskraftens tid i norsk sagbrukshistorie.

Ivar Rytterager (1818–98) var jurist og fullmektig i Revisjonsdepartementet, og fra familien som hadde Storøya og båtskyssen på Tyrifjorden. Han inngikk kompaniskap med kjøpmann og konsul Johannes Fuhr (1816–97). Sammen sikret de seg også Bjørum Sag, og de bygde materialhus på Kadettangen for trelast fra de to sagene. Kompanjongene sikret seg store skogområder i Lommas og Isielvas nedbørsfelt, i Hole blant annet fra gardene Mo, Øderå, Sørum, Vik, Fjell, Hårum og Langebru. Skogbestyreren hodlt hus på Guribysaga. Den båtinteresserte Rytterager var Revierhavnens Baatforenings leder de første 45 årene, og i 1858 sikret han seg skjøte på det senere Bygdøynes av Løchenløkken. Ivar Rytterager kom tydeligvis helskinnet gjennom bankkrisen i 1864, til tross for at han var nær ved å bli innviklet i bedragerisaken mot finansmannen Sven Bache. Rytterager og Fuhr var i det hele tatt godt plassert for å nyttiggjøre seg den eksplosjonsartede eksportveksten i ti-åra fram til 1870-tallet.

Ivar Rytterager trakk seg ut i 1870, og i 1874 solgte konsul Fuhr Guriby- og Bjørumsagene med skogen til eierne av Drammens Damphøvleri. Ved industritellingen i 1875 hadde de to sagene felles bestyrer og 13 ansatte hver, lønnet per dag eller etter hvor mye tømmer de skar. Sagene var avhengige av tilstrekkelig vannføring, og var i drift 20 uker i året. Med sin lave kapasitet og høye arbeidskraftbehov må de ha sakket stadig akterut i forhold til de langt mer effektive dampsagene, særlig da tidene ble dårligere fra midten av 1870-årene. Når Guribysaga allikevel overlevde, har det antakelig vært ved å tære på eksisterende maskinpark og en vi omlegging til et lokalt nedslagsfelt. Ennå i 1882 var det i Bærum seks sagbruk (Lysaker, Jar, Bjørum, Jonsrud, Vøyen og Guriby) og tre dampsager (Guriby, Muserud og Stovi/Dalen), men i årene som fulgte gikk mange inn.

Sommeren 1883 realiserte damphøvleriet deler av eiendomsmassen ved å auksjonere ut tolv skogeiendommer på til sammen 16 000 mål ved Lomma. Samme år kjøpte Ole Ellefsen Grini og Jørgen Steen Guribysaga. I deres tid skjedde det en stadig nedskriving av skattbar inntekt/formue: Den var i 1886 på 3400/40 000 kr, i 1892 ned til 1700/36 000 og videre til 1100/11 000 i 1894. Tønsbergkompaniet overtok saga i 1901.

Trelasthandler Gudbrand Olsen fra Eidskog overtok i 1903, og fikk i 1906 skjøte på bruket og 15 000 mål skog. Han hadde arbeidet seg opp med skogkjøp og framdrift av trelast i samarbeid med bondehandelen Brødrene Hansen jr. i Storgata, men startet nesten på bar bakke igjen etter Kristianiakrakket og konflikt med Brødrene Hansen. Tønsbergkompaniet hadde slitt med å få Guribysaga til å gå med overskudd, og Gudbrand Olsen fikk tilbud om å overta drifta dersom han i løpet av fire år klarte å skaffe til veie 105 000 kroner.(Olsen 1973: 4) I hans tid fikk oppgangssaga selskap av en dampsag. (En Guriby Dampsag er nevnt allerede i 1882, men var en separat virksomhet.) I 1920 installerte han strømgenerator og i 1926 anla han høvleri, drevet av en vannturbin. Bruket hadde etter det 25 ansatte og fremstilte skur- og høvellast til bygningsbruk, og brenselved.

I 1929 døde Gudbrand Olsen, og de fem sønnene overtok under navnet Brødrene Olsen − Guriby Sag & Høvleri. De rasjonaliserte driften og la skinner på området for å kunne frakte trelast på traller. Frem til sjølve saga ble elektrifisert på 1960-tallet, ble den drevet av en lokomobil som stod inne i saghuset. Arbeidsfolka på saga kom fra Solør, Odal og Eidskog, de fleste på høvleriet fra Lommedalen. Tømmeret ble fløtet i Lomma til 1967, da tømmerbiler overtok. Virksomheten var den siste av sagene ved Lomma som var i drift, da den ble nedlagt 1986.

Litteratur og kilder


Koordinater: 59.9810957013611° N 10.445460888885497° Ø



Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Guribysaga er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Guribysaga&oldid=2821502»