Emma Hjorths Hjem
Emma Hjorths Hjem var en institusjon for psykisk utviklingshemmede ved Tokerud gård i Vestre Bærum; i drift fra 1903 til 1996. Emma Alethe Andreasdatter Lippestad, senere Hjorth (1858–1921), ble født på Søndre Leppestad gård i Hobøl kommune. Hun tok høyere lærerinneprøve i 1879 i Kristiania og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikkedannelsesdyktige» utviklingshemmede.
Emma Hjorth kjøpte Tokerud gård i 1903. Gården var da en del av konkursboet Tokerud Sanatorium. Fem år tidligere hadde hun startet et hjem for åndssvake med to elever på Sjøvollen i Asker. Dette var Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede. I 1900 flyttet pleiehjemmet til Solvang nær Asker sentrum, hvor klientantallet økte til 34. I 1903 flyttet Emma Hjorth institusjonen til Tokerud. Hjemmet fikk navnet Fru Hjorths Pleie- og arbeidshjem. Driften ble dekket av kurprisen, som ble betalt av familiene eller av fattigvesenet. På tunet var det to hovedbygninger i sveitserstil, stabbur, drengestue, og en stor, sammenbygd uthusbygning. I 1910 kunne hjemmet ta i mot 100 brukere. Emma Hjorth mente fra starten av at omsorgen for psykisk utviklingshemmede var en statlig oppgave, og i 1915 forærte hun institusjonen til staten. Pleiehjemmet besto av 17 bygninger, 200 mål dyrket mark, tre store haver og ca. 500 mål skog og beitemark.
For Emma Hjorth var målgruppen de «dannelsesudyktige», de som ikke kunne komme inn ved åndssvakeskolene. Beboergruppen på Emma Hjorths Hjem var alltid sammensatt og lite homogen. Fra Emma Hjorth startet sitt pleiehjem og frem til 1947 var det vanlig med sovesaler. Mot slutten av 1960-årene ble det færre senger på salene, og alle fikk sitt eget garderobeskap. I en av fem årsrapporter beskriver Emma Hjorth sitt pleiereglement: «Det er personalets plikt å paase at hvert barn får fuldt ut tilstrækkelig mat servert på en appetitelig maate, samt at skjære op for og hjælpe dem, som ikke kan spise alene. Likeledes er det forbudt å tildele barna nogen som helst straf». Og videre: «Barnene må aldrig være uten tilsyn». Og «det er personalets plikt og iagtta og studere hvert barns eiendommeligheter og deretter at avpasse lek og beskjæftigelse. I det hele tatt må personalets første og siste tanke være at stele godt med og hygge for barnene, saaledes at deres tilværelse kan bli saa lys som mulig.» Det fortelles om turer, små selskaper, sangleker, 17. mai og julefeiring. Emma Hjorth hadde skaffet hjemmet en grammofon som ble brukt i behandlingssammenheng. Men behandlingssituasjonen var knapp da pleiepersonellet var fåtallig.
Etter andre verdenskrig innlemmet Bærum kommune Grini gård i virksomheten. I årene 1955 til 1975 var det en omfattende utbygging av institusjonen, arkitekt for denne var Peter Andreas Munch Mellbye (1918-2005).
Med sykehusloven av 1969 ble omsorgen for psykisk utviklingshemmede lagt til fylkene, og med HVPU-reformen av 1988 ble det vedtatt at ansvaret skulle overføres til kommunene. Dette ble iverksatt i 1994 i Bærum, og institusjonen ble lagt ned. Rundt 40–50 av beboerne ved Emma Hjorths hjem fikk imidlertid lov å bo igjen på området etter HVPU-reformen. Det ble bygd 200 livsløpsstandardsleiligheter på området og private innflyttere skulle fungere side om side med de beboerne som ble værende. Man kalte det en omvendt integrering.
Ved nedleggelsen i 1996 var Emma Hjorths Hjem landets eldste institusjon for psykisk utviklingshemmede. Emma Hjorth-området er i dag et boligområde hvor funksjonshemmede er godt representert og hvor det er flere felles arenaer hvor funksjonsfriske og funksjonshemmede møtes. Det er etablert barneskole på området; Emma Hjorth skole.
For å ta vare på historien ble Emma Hjorth Museum opprettet 1998.
Kilder og litteratur
- Uhørte stemmer og glemte steder – fortellinger fra utviklingshemmedes historie
- Halvor Fjermeros: Om hundre år er allting glemt?, Emma Hjorths Hjems historie 1898-1998, Bærum kommune/Emma Hjorth Museum, didigtal kopi på bokhylla.no
- Emma Hjorths Museum, månedens kulturminne februar 2006, Bærum kommune
|
Emma Hjorths Hjem er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |