Stein (gård i Bærum)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stein
Stein gård Bærum.jpg
Stein gård fotografert fra Dælivannet/Skotta i mars 2017
Rydda: Yngre jernalder
Sted: Bærumsmarka
Kommune: Bærum
Fylke: Akershus
Gnr.: 25
Type: Matrikkelgård
Gateadresse: Gamle Ringeriksvei 179
Postnummer: 1356 Bekkestua

Stein er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 25. Den har adresse Gamle Ringeriksvei 179. Gårdsnavnet er historisk skrevet Stein og Steen, gammelt naturnavn med mulig navneopprinnelse etter beliggenheten nær Steinshøgda og Gardlaushøgda.

Historie

Det er på gårdens området funnet en skafthulløks, samt flere grav- og rydningsrøyser. Hans Stein var selveier i 1616. Samme år ble Skullerud ødegård nevnt, skyldte i 1661 til Haslum kirke. Stein ble noen år senere kjøpt av Jørgen Phillipsen, lagmann i Christiania. Finneættlingen Henrik Henriksen kom fra Svartkiend (Toresplassen) på Krokskogen til Stein ifølge finnemanntallet fra 1686. Sønnen, Jørgen Henriksen, kjøpte Stein i 1714.

Stein leverte over 100 tonn kalk til Akershus festning i 1601, i samarbeid med gårdene Ramstad, Høvik og Østre Stabekk.

Jørgen Steen på Stein kjøpte på 1880-tallet nabogården Gardlaus, som siden har hørt under Stein gård. Innen området som tidligere var en del av Gardlaus og i dag utgjør Steinsskogen gravlund, er det funnet rester etter tre kalkovner.

Gården ble i 1826 matrikulert med 120 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe og 10 sauer. I 1939 ble gården ved jordbrukstellingen oppført med 193 dekar dyrket jord og 1826 dekar skog og annen utmark, 3 hester, 27 storfe og 86 høns.

Plasser under Stein

Stein hadde flere husmannsplasser.

Steinsommen er nevnt i matrikkelen over husmenn i 1771.

Plassen Sollia lå sørvest for gården, nær sognegrensen mot Vestre Bærum. Muligens lå ødegården Skullerud i det samme området, der Gorostua er avmerket på kart fra 1832. Navnet kan være etter Goro Kristoffers; datteren var legdslem på Stein i 1839.

Plassene Øvre Steinskogen og Nedre Steinskogen lå langs Ankerveien nærmere Bærums Verk. Husmannen og skomakeren Andreas Jonsen på Øvre Steinskogen møtte i 1851 i retten, tiltalt for å ha solgt brennevin ulovlig i hjemmet. Nedre Steinskogen ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord, 3 storfe, 7 kaniner og 26 høns.

Sagstua ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag.

Av finske beboere på Stein nevnes i 1685 Henrik Henrikssen med husstand.[1] To av Henriks barn arbeidet henholdsvis som hammersmed og dreng ved Bærum jernverk.

Franzefoss Bruk

Franzefoss Bruk har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen Lybråtan. Sør for Fiskelaustjern er det to skjerp, og ett på Grorudåsen lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at Anna (Vogt) Krefting «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til å undersøke om det er forekomster av mineraler i et område som kan utvinnelse ved gruvedrift.

Referanser

  1. Opsahl & Winge 1990:24-25.

Kilder


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Stein (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.9341361° N 10.5456117° Ø