Ramstad (gård i Bærum)
| Ramstad | |
|---|---|
| |
| Gården til venstre, med Alabama til venstre. Foto: J.H. Kuhenholdt/Bærum bibliotek (1920).
| |
| Rydda: | Yngre jernalder |
| Sted: | Høvik |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 10 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Maisen Pedersens vei 14 |
| Postnummer: | 1363 Høvik |
Ramstad er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 10. Den har adresse Maisen Pedersens vei 14. Det er av oldfunn funnet spor av jern på gårdens område. I 1396 skrevet Rampnstadum, av norrønt Rafnstaðir, gården til Rafn.
Historie
Hoveddelen av Ramstad hørte før reformasjonen under Mariakirken, senere under Nesøygodset. Et skinnbrev fra 1511 ble funnet da et eldre våningshus på gården ble revet rundt 1870. Ramstad samarbeidet om kalkproduksjon med gårdene Høvik, Løkeberg og Stein, men hadde ikke egen kalkovn. Like ved gården ligger en isdam. Ramstad setret på Haslumseter sammen med gårdene Nordby og Haslum frem til ca 1850. Gården måtte på 1800-tallet avstå eiendommen Hundebitt til Høvik fordi en hund på Ramstad hadde bitt en person fra Høvik. Dette var rettspraksis ifølge Christian Vs Norske Lov fra 1687.
Gården ble delt i Øvre og Nedre Ramstad i 1772. Ramstad ble i 1826 oppført med 80 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe og 9 sauer.
Ramstad leverte over 100 tonn kalk til Akershus festning i 1601, i samarbeid med gårdene Stein, Høvik og Østre Stabekk.
Nedre Ramstad
Hans Kristoffer Ramstad eide Nedre Ramstad i 1895. Han var herredskasserer i Bærum fra 1898 og kontorsjef fra 1920. Datteren, Maisen Pedersen, var utdannet biolog og skrev flere botaniske bøker, hadde fast spalte i Aftenposten i 40 år, der hun skrev om hagebruk, og har fått oppkalt en vei etter seg i området. Nedre Ramstad ble under jordbrukstellingen i 1939 oppført med 16 dekar dyrket jord, 375 frukttrær, 30 høns, 8 bikuber, jordfreser og personbil.
Plasser under Ramstad
Kokkerud og Nyborg var plasser under Ramstad, begge lå nordøst for gården og er avmerket på kart fra 1825 og 1882.
Ramstad Solvik
Bruksnr. 2, ble i 1877 solgt til O. Rieck; etter 1890 utparsellert til store villatomter kalt Solvikbyen, eller Borgenåsen. Navnet skriver seg fra den borg- eller slottslignende bygningen, kalt Slottet, Ramstadslottet eller Solvikslottet, oppført i 1888 av C. M. Saxlund, i dag Skjolden 1. Ramstadslottet har hatt både kongelig og keiserlig utenlandsbesøk. Josef Terboven forsøkte å konfiskere bygningen våren 1940. Eieren, den tyskfødte Fernanda Ytteborg, født Fernanda Angelica Stoph fortalte «der Reichskommissar» om sine gode tyske forbindelser, og Terboven måtte reise videre til Skaugum. Bygningen var fram til 2016 kontorer for Apeland Informasjon As.
En annen slottslignende bygning er Alabama, i dag Ramstadsletta 17, oppført av verkseier August Eriksen. Eiendommen ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket og 10 dekar «annet», herunder frukthage på 4 dekar med 167 frukttrær. Den flotte bygningen brukes i dag av firmaene Teppeland Høvik AS og Ims Search & Select.
Eiendommen Ramstadsletta, bruksnr. 150, Ramstadsletta 18, ble rundt 1900 solgt til Marie Plahte på Nordre Høvik, senere til Markus Foss, som i 1930-årene anla et større gartneri på Ramstadsletta. Ved jordbrukstelingen i 1939 ble gartneriet registrert med 5 dekar kål, 2 dekar selleri, 1 dekar bønner, 1/2 dekar purre, 1/2 dekar persille, 1/2 dekar jordbær og 1/2 dekar andre vekster, ialt 10 dekar.
Kilder
- Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Ramstad (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |