Haslum (gård i Bærum)

Haslum
Haslum østre sett fra Øverland gård. Haslum kirke skimtes til venstre i bildet. Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Rydda:	Eldre jernalder
Sted:	Haslum
Fylke:	Akershus
Kommune:	Bærum
Gnr.:	1
Type:	Matrikkelgård
Adresse:	Kirkeveien 154
Postnummer:	1344 Haslum

Haslum har gårdsnummer 1 i Bærum kommune, og ligger like vest for Haslum kirke. På grunn av denne beliggenheten ved kirken hadde Haslum matrikkelnummer 1 i 1826, og ble gitt gårdsnummer 1 i Bærum da gårdsnummereringen ble innført i 1886. Navnet kommer trolig av treslaget hassel og endelsen -um for -heim, skrives på 1300-tallet Haslæim og på 1700-tallet Haslim. Hasla kan ha vært et tidligere navn på Øverlandselva.

Det meste av gården hørte i middelalderen under Haslum kirke, en mindre del under Nonneseter kloster. Gården ble senere bortbygslet. I 1647 var Haslum oppført i skattematrikkelen med 4 daler i skyld. Fra samme tid var gården etter kongelig forordning utlagt til enkesete for Asker prestegjelds presteenker. Haslum hadde sag og kvern i Øverlandselva. Gårdskalkovnen lå på åsryggen mellom Kirkedalen og Kirkeveien. I 1601–1602 leverte gården 200 tonn kalk til Akershus festning og hadde i 1679 eget kalklager i Christiania. I 1834 leverte Haslum kalk til oppføringen av Det kongelige slott.

I 1826 var innmarka på 320 dekar, besetningen på 8 hester, 22 storfe og 22 sauer. Haslum setret på Haslumseter i Bærumsmarka sammen med gårdene Ramstad og Nordby. Setringen opphørte rundt 1850.

Gården ble rundt 1700 delt i Østre og Vestre Haslum. De to brukene utgjorde på 1700-tallet et dragonkvarter, med krav om å holde rytter og hest for kavaleriet. I 1846 ble Østre Haslum ved kongelig skjøte solgt til Ole Nilsen Mørdre og Vestre Haslum til Syprian Olsen Altenburg, hver gård for 8012 spesiedaler. Ved salget ble begge gårdene tilpliktet å huse geistlige embetsmenn og kirkesangeren, når de var i Haslum kirke i embets medfør; hestene deres skulle gis stallrom.

Hans Haslum var den eneste fra Asker og Bærum på Riksforsamlingen i 1814. Han vokste opp på Haslum gård.

Østre Haslum

Bruksnr. 1/1, Kirkeveien 154, hadde ved jordbrukstellingen i 1939 482 dekar dyrket jord og 340 dekar skog og annen utmark. Frukthagen var Bærums største med 800 eple-, 50 pære- og 200 plommetrær, samt 4 bikuber. Besetningen var 6 hester, 64 storfe, 22 griser og 70 høns. Gården ble i 1912 kjøpt av brødrene Håkon og Sverre Østensen på Ringi i Vestre Bærum og har siden vært i familiens eie. Jordveien brukes til kornproduksjon og fruktdyrking.

I matrikkelen for 1903 er Østre Haslum ført med O. Chr. Erichsen som eier eller bruker med matrikkelskyld på 23 mark og 86 øresbol.

Vestre Haslum

Johannes Henrik Torgersen (1802–1894) eide gårde og bodde der fra 1871 da han gikk av som kemner i Kristiania. I 1875 var også husjomfru Sofie Lindholm fra Gotland, budeie Inger Marie Ingebretsdatter og tjenestejente Berte Marie Kristiansdatter fra Gran på Hadeland knyttet til husstanden.

I 1882 solgte Torgersen gården til Martin Johannesen Haug fra Solør for kr 44 000 og flyttet tilbake til Kristiania.

I matrikkelen for 1903 er Vestre Haslum ført med enken etter Martin Johannessen Haug som eier eller bruker med matrikkelskyld på 24 mark og 4 øresbol.

Gården ble i 1911–12 kjøpt av brukseier Anton Tschudi (1848–1914). Han solgte et jorde til Østre Haslum, og ved hans død i 1914 var det meste av Tschudimarka utparsellert til boligtomter.

Husmannsplasser, bruk o.l. under Haslum

Under Haslum lå Haslumhøyden, Haslumekret, Tveter (delt med Løkeberg), Åsterud, Åsteløkken, Lille-Gardlaus (Godthaab) og Holtet. Haslumhøyden ligger tvers over Gamle Ringeriksvei for Haslum skole, ofte forvekslet med Hoslehøyden i krysset Hoslegata–Gamle Ringeriksvei. Tveter lå nær Haslum stasjon på Kolsåsbanen. Åsterud og Åsteløkken lå sør for Godthaab Rehabiliteringssenter.

Holtet lå nordøst for Dælivannet, like ved Skottaplassen Sørjordet. I matrikkelen for 1903 er Holtet ført som eget bruk med Kristian Gløersen som eier eller bruker av Holtet, med matrikkelskyld på 3 øresbol.

Kilder

• Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 april 1903 i Akershus amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket