Øverland (gård i Bærum)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Øverland
Øverland gård vestre Bærum 2016.jpg
Motiv fra gården Øverland vestre i Bærum
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Rydda: Yngre jernalder
Sted: Haslum
Kommune: Bærum
Fylke: Akershus
Gnr.: 23
Type: Matrikkelgård
Gateadresse: Gamle Ringeriksvei 123–125
Postnummer: 1356 Bekkestua

Øverland er en navnegård i Haslum sogn i Bærum kommune i Akershus. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av Peter Øverland (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og Det kongelige selskap for Norges vel. Gården lå innenfor cirkumferensen til Bærum jernverk. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens Steinsskogen gravlund som er anlagt på grunnen etter nabogården Gardlaus. Oppgangssag og kvern lå i Øverlandselva i fossen på oversiden av en steinbru som ennå står og var del av Gamle Ringeriksvei som går over eiendommen. Kverna ble i 1686 oppført som «en ringe bækkekvern til eget bruk, 1 ort skatt», samme år oppgis en sagskur på 1500 bord. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere andelslandbruk på gården. Utlåven Øverlandslaet er sammen med utlåven ved Store Stabekk gård de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum, sammen med Dalbolåven ved Dælivannet i Vestre Bærum. En gammel høstningsvei går fra Griniveien forbi utlåven og over Øverlandselva til Øverland.

Øverland østre (øvre, nordre) 23/1

Hans Petersen og kona eide og brukte hele Øverland på begynnelsen av 1800-tallet. I 1819 tok de seg føderåd, og to av barna delte gården mellom seg. Den østre delen ble overtatt av sønnen Peter Hansen og Karen Dorthea Øverland. Etter Peters død overtok deres sønn Hans Petersen Øverland (1825–1917) og kona Julie (f. ca 1828) gården i 1845. Hans overlot i 1885 gården til sønnen Peter Øverland (1858–1942). Selv bosatte han seg på Høvikodden.

Peter Øverland testamenterte i 1935 sine eiendommer øvre og nedre Øverland, Høvikodden, søndre Haug og Skottebråten til Norges vel. Både Peter og søsteren Karoline Marie Øverland (f. 1856) var ugifte og barnløse. Etter hans død i 1942 gikk en slektning til odelssøksmål, og Norges vel avstod året etter øvre Øverland på 230 dekar dyrket mark og 1500 dekar skog til fem år gamle Ole Petter Rostad. Gården ble drevet på hans vegne av faren Bernhard Rostad. Rostad har innstilt gårdsdriften og leier deler av jordveien til Haga golf.

Øverland vestre (nedre, søndre) 23/2

Kristoffer Hansen fikk skjøte på denne halvdelen av gården fra faren i 1819, tinglest i 1828. Han var gift med Ingeborg Jensdatter fra Ringerike. Datteren Maren Marie Louise gift Hovin (f. 1835) arvet vestre Øverland og Hosle i 1882, og bosatte seg her som enke. I 1912 så hun seg nødt til å selge gården og plassen Skottebråten under Hosle til fetterens sønn på nabogården, Peter Øverland. Han testamenterte som nevnt sine eiendommer til Norges vel, og de overtok i 1942. Norges Vel har i tillegg til gårdsdrift drevet en del forsøksvirksomhet. Blant annet er et arboret etablert i gårdens skog. Her drives det andelslandbruk og skolejord. Deler av eiendommen er utbygd i nyere tid.

Plasser og bruk under Øverland

Øverland hadde mange husmannsplasser. Lille-Gardlaus, bruksnr. 3, ble fradelt til Godthaab rekonovalesenthjem i 1925; arealer ble også innkjøpt fra gårdene Haslum og Skotta; i dag Godthaab Rehabiliteringssenter. I 1939 ble Godthaab oppført med 17 dekar dyrket jord, 3 dekar skog og 3 dekar «annet», 202 frukttrær, 121 bærbusker og 11 griser. Gartneri ble drevet på deler av eiendommen, senere utlagt til boliger. Under andre verdenskrig tjente Godthaab som hjem for Lebensbornbarn under navnet Kinderheim Godthaab.

Andre plasser under Øverland var Svingen; langs Ankerveien lå Lønli og Bakken, og langs Murenveien plassene Sæteren, Holen, Mellom, Veimyr, Nygård og Muren. Mellom ble i 1939 registrert med 15 dekar dyrket jord, Nygård med 40 dekar, samt Muren og Veimyr sammen med 42 dekar dyrket jord. Med unntak av Bakken er alle plassene under Øverland intakte – og utgjør et verdifullt og verneverdig husmannsmiljø sentralt i Bærum. Saghytta, som ligger ved krysset AnkerveienMurenveien, tjente som husvære for dem som arbeidet på lokomobilsaga nærmere Seterbekken. Øverlandsplass var et skogshusvære nær Murenveien og bekken fra Fiskelaustjern.

Litteratur og eksterne lenker