Haslum (Bærum)
Haslum er et strøk i østre Bærum, mellom Gamle Ringeriksvei og Bekkestua i øst og et område litt vest for Øverlandselva i vest, mellom Bærumsveien i sør og et område litt nord for Haslum kirke i nord. Haslum er en av Bærums to middelalderkirker. Kirken antas oppført i 1190-årene, men er senere ombygd og påbygd. I dag er det ikke plass til flere graver på kirkegården, så i 2003 ble en ny gravlund opparbeidet i Steinsskogen ved Godthaab. Like nord for kirken ligger de to veldrevne Haslum-gårdene. Øst for kirken finner vi opphavsgården Hosle, som gjennom årene er delt i flere bruk, mens andre bruk er skilt ut fra hovedbølet slik som Haug, Øverland, Haga og flere. Vest i området ligger gården Avløs og i sør Gjønnes.
Utparsellering til hytter og hus
Mesteparten av Haslum-området var jorder og skog inntil Anton Tschudi overtok som eier av vestre Haslum gård i 1912. Bare noen måneder senere begynte han å utparsellere tomter, og dette fortsatte arvingene med etter hans død i 1914. I alt ble 420 mål utparsellert, og de fleste tomtene var på mellom ett og to mål. Prisene var relativt gunstige, og Tschudi tilbød også avbetaling, slik at det ble overkommelig å kjøpe tomt også for små selvstendig næringsdrivende og lønnstakere med alminnelig økonomi. Mer bemidlede kjøpere sikret seg flere tomter, men for de virkelig velstående var Tschudimarka mindre attraktiv enn områdene nærmere sjøen og jernbanen.
Noen av parselleierne ble fastboende. Mange av dem hadde tilknytning til området eller kom flyttende fra andre bygder for å arbeide på gårdene. De bofaste var imidlertid i mindretall de første årene. For byfolkene var tomtene mest interessante for bygging av hytter til helge- og feriebruk. Kommunikasjonene gjorde det tungvint å arbeide i byen. De nærmeste jernbanestasjonene, Høvik og Stabekk, lå mellom en halv og én times gange unna.
Lys, vann og vei
Vestre Haslum vel og Vestre Haslum vels kvindeforening ble stiftet allerede i 1913. De ble pådrivere for elektrisiteten, som kom til Haslum i 1916. De spilte også en viktig rolle for samordningen av veibygging og vannforsyning, som lenge var nybyggernes eget ansvar. Kommunen ga ikke løyve, selv til redskapsboder, uten at veiene var i orden. Og da de etter hvert begynte å gi tilskudd til vannledninger, krevde de en viss standard på husene pga. branntakstene.
Trikken ga flere fastboende
Fra 1924, da trikken ble forlenget til Haslum, lå ikke stedet lenger langt utenfor allfarvei. De neste årene økte antall fastboende kraftig. Blant dem var arbeidere ved Bærumsbanen. For funksjonærene ble det bygd boliger på Avløs, der trikkeselskapet også fikk verksted og administrasjonsbygg. Med banen kom også fastboende med arbeid i byen. I tillegg til trikk og jernbane, kunne de bruke rutebil. Lommedalsbussen begynte å gå samme år som trikken. På 1930-tallet fikk Haslum til og med drosjer.
Skole og foreningsliv
Etter hvert som befolkningen økte, ble det tydelig at Haug skole ved Haga ville bli for liten, og i 1922 sto Haslum skole ferdig. I 1926 fikk Haslum også eget poståpneri, de første par årene ved stasjonen, senere i Dalbo Landhandleri.
Mange nye innbyggere førte til bedre vilkår for foreninger, musikkorps og idrettslag. I området ligger Haslum idrettspark med to idrettshaller, Gjønneshallen og Haslumhallen, grusbane, gressbane og klubbhus for Haslum Idrettslag.
Folkets Hus kom tidlig på plass. I dag huser bygningen også Haslum seniorsenter.
Butikker
Før trikkens tid fantes det ingen butikker på Haslum. Folk måtte til Bekkestua eller Løkeberg for å handle. I 1920-årene dannet det seg et lite butikksentrum i krysset mellom Nesveien, Kirkeveien og Østenåsveien. Her lå blant annet Dalbo Landhandleri, Haslum manufaktur, drevet av Borghild Horn, og Haslum kafé. Litt lenger nord i Kirkeveien, nærmere kirken, lå Haslum Landhandleri. To kafeer dukket også opp i området: Haslum Kafé og Kafé Rosenlund.
I enden av Tveterveien, vis à vis Haslum stasjon, dukket det også opp butikker. Her lå A. Langseths kolonial, som ble overtatt av Jens Lilledal i 1947. Dessuten Haslum Frukt- og Cigarforretning, som først ble drevet av Gustav Jensen og senere overtatt av Astrid Dægnes. På denne tomten fikk Dægnes byggetillatelse til en blokk med forretninger og boliger. Første fløy av Haslumhuset sto klar i 1951, andre i 1955. I tillegg til Dægnes sin egen forretning, flyttet Lilledals kolonial inn der. Dessuten Haslum Sport og Isenkram, drevet av brødrene Kåre og Even Eng. Bygget rommet etter hvert både postkontor, bank, bakeri, frisør og butikker for blomster, elektriske artikler, kjøtt og fisk.
Marka
Ved Øverland i nord ligger innfallsporten til Marka. Herfra kan man følge Pilegrimsleden. Man kan gå til Sæteren, Nygård, Muren eller Brunkollen, eventuelt til Østernvann. En kortere, men begivenhetsrik tur er å vandre inn i Dælivann-området i Fleskum-malernes fotefar. Ved gården Dalbo finnes det 3000 år gamle helleristninger. Sur nedbør er i ferd med å viske ut de fleste.
Godthaab
Nær Haslum ligger én større institusjon, Godthaab Rehabiliteringssenter. Senteret ble startet i 1925 som Norges første rehabiliteringssenter. Initiativtaker var Anna Holck. Under krigen ble senteret overtatt av tyskerne som gjennom organisasjonen Lebensborn startet et barnehjem for barn med norsk mor og tysk far. Etter krigen ble hjemmet igjen et rehabiliteringssenter. I området ved Haslum stasjon og Haslumkrysset på Bærumsveien ligger flere næringsbygg med forretninger og kontorer.
Koordinater: 59.92936° N 10.564245° Ø
Kilder og litteratur
- Winge, Harald: Haslum gjennom 60 år. 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Se også
|
Haslum (Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |