Anna Holck (1877–1957)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Holck, 1919. På bildet står det at hun var lærerinne på Hamar skole fra 1902 til 1919.
Foto: Ukjent, Anno Domkirkeodden.
Fra lærerværelset på Hamar katedralskole i 1915. Anna Holck bakerst til venstre.
Foto: Ukjent, Anno Domkirkeodden.

Anna Holck (født 29. juni 1877 på Hamar, død 17. desember 1957 på Østre Toten)  grunnla rekonvalesensinstitusjonen Godthaab i Bærum og eldrehjemmet Otium i Oslo. Holck arbeidet i mange år som tegnelærerinne og var aktiv i lokalpolitikk og organisasjonsliv.

Familiebakgrunn

Anna kom fra en embetsmannsslekt. Foreldrene var Henriette Margrethe (1853–1897, født Klouman i Kristiania) og teolog og skoleadministrator Ole Elias Holck (1831–1909, brorsønn av stortings- og eidsvollsmannen med samme navn). Anna hadde tre eldre søstre: Marie (f. 1857), Karen (f. 1864) og Vilhelmine (f. 1873), som alle var født i Bergen, farens fødeby. Da faren ble skoledirektør i Hamar stift i 1875, flyttet familien dit.

Utdanning og lærervirke

Etter å ha arbeidet på farens kontor noen år, gikk hun i 1899–1900 på Oslo kunst- og håndverksskole. I folketellingen for 1900 er hun oppført som kontorist og lærerinne ved en privatskole på Hamar. Mellom 1902 og 1919 arbeidet hun ved Hamar offentlige skole for høyere allmenndannelse.

I 1904 deltok Holck på en kunst- og tegnekongress i Bern og i 1908 på en tilsvarende i London. Hun ledet i 1914 Statens tegnekurs for lærere og holdt flere andre tegnekurs rundt omkring i landet. I 1913 utga hun en håndbok for lærere og elever, Tegning etter gjenstande. Hun skal ha etterlatt seg flere egenproduserte malerier.

Politisk virke

Holck var aktiv i lokalpolitikken og satt mellom 1911 og 1918 i bystyret og formannskapet i Hamar. En periode var hun formann i Hamar Høyre. Hun var mye brukt som foredragsholder i forbindelse med valg og engasjerte seg særlig i sosiale spørsmål. I 1916 ble hun landets første kvinnelige 17. mai-taler på Hamar.

Holck engasjerte seg også i kvinnesak. I 1906 var hun sekretær i Hamar og Omegns kvindelige Diskussions- og Stemmeretsforening, som ble stitet samme år. På hennes initiativ ble Hamar Kvindeklub, med kvinner fra Høyre og Frisinnede Venstre, stiftet i 1911. Hun var også med i styret for Landskvinnestemmerettsforeningen, der hun i 1909 var sekretær for utenlandsk korrespondanse. Samme år ble hun av Norske kvinners nasjonalråd valgt som et av delegatene til et internasjonalt møte i Toronto.

Godthaab rehabiliteringssenter

Holck hadde selv vært syk og sett behovet for en institusjon, der pasientene fikk hjelp med å gjenvinne helse og arbeidskraft. Gjennom Morgenbladet delte hun i 1918 en innbydelse til å opprette et hjelpefond for en slik institusjon. Det ble nedsatt en arbeidskomité med overlege Lyder Nicolaysen som formann, direktør Thune-Larsen jr som viseformann, Holck som sekretær og kasserer og ellers bokhandler Christian Dybwad, Anna Holst og lege Louise Isachsen.

Innsamlingsmetodene var kreative. Holck organiserte blant annet utlodninger, industrilotteri, tippekonkurranser og et blomsterfond knyttet til kondolansekort. I tillegg oppfordret hun landets kommuner til å bevilge 10 øre pr innbygger, noe flere kommuner gjorde. Etter sju år, inkludert to måneders innsamlingsreise rundt om i landet, hadde Holck fått inn en og en kvart million kroner! Resten av beløpet som trengtes for å få bygd opp institusjonen, ble skaffet som banklån.

Godthaap ble innviet i 1925. Plassene var tiltenkt de ubemidlede dannede, de som med tidens terminologi ble omtalt som "verdig trengende". Holck var hjemmets første bestyrerinne. I følge Sandborg, så hun for seg at hjemmets pasienter skulle bli som en familie med henne selv som den kjærlige mor.

Det skulle ikke helt gå slik hun hadde tenkt seg det. Pasientene uteble, og institusjonen havnet snart på konkursens rand. Både styrings- og arbeidskomitéen ville stramme inn på driftsutgiftene, men Holck var uenig og satte stillingen sin inn på dette. Resultatet ble at gründeren og resten av personalet ble sagt opp i 1928. Godthaap ble midlertidig stengt.

Otium hjem for eldre

Holck flyttet etter dette tilbake til Oslo. Her åpnet hun eldrehjemmet Otium i Gabels gate, sammen med sin venninne Kristine Mejlender, som trolig var sykepleier. Holck trakk seg tilbake fra stillingen av helseårsaker.

Ettermæle

På 70-årsdagen i 1947 ble Holck tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

I 1957 døde hun på Labo hvilehjem på Østre Toten, men ble begravet på Hamar kirkegård. Hun var ugift og barnløs.

Utgivelser

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anna_Holck_(1877–1957)&oldid=1666693»